Terningkast 3

Ikke helt håpløs

Noen high school-filmer er en fryd. Andre er det ikke.

«LOL»

Ungdomskomedie/drama fra USA
Skuespillere: Miley Cyrus («The Last Song»), Demi Moore («Ghost»), Douglas Booth, George Finn og Ashley Greene.
Spilletid: 1 t. 36 min.
Manus og regi: Lisa Azuelos

Facebook-knapp kommer her

Lola (Cyrus), som av mange kalles LOL (internettslang for «laughing out loud») fordi hun ler så mye, er klar for et nytt skoleår med venner, festing, fnising og fjas. Så forteller kjæresten Chad (Finn) at han traff en annen i løpet av sommeren, og verden faller sånn rimelig i grus.
For å bevare ansikt påstår hun at hun også har hatt seg med en annen, noe som slett ikke er sant – og forårsaker forviklinger og mye sinne.

Uansett: Kyle (Booth), som er bestevennen til Lolas eks, begynner å vise interesse, og snart er Lola dødsens forelsket i ham. Men tenåringsverdenen blir ikke så mye enklere av den grunn, og når moren (Moore) – som har sine egne kjærlighetsforviklinger å håndtere – begynner å snuse i Lolas saker, blir det i alle fall drama.

Lisa Azuelos lagde først «LOL (Laughing Out Loud) ®» (2008) hjemme i Frankrike, og så dro hun over dammen, fikk med seg flere kjente ansikter, og lagde en engelskspråklig versjon der. Det har bare blitt måtelig vellykket.

LES OGSÅ ANMELDELSE AV: «PROMETHEUS»

Riktignok ble den franske versjonen poppis i hjemlandet, men noen real højdare var den ikke. Der var det imidlertid Sophie Marceau som spilte moren, hvilket passet ypperlig, og Christa Theret overbeviste i langt større grad som Lola enn det Miley «Hannah Montana» Cyrus klarer. Og selv om ganske lite er forandret, og mange av scenene i de to filmene er kliss like, virket den franske utgaven langt mer helstøpt enn den amerikanske nyinnspillingen. Noe er forsvunnet i overføringen, med andre ord. «Lost in Translation», liksom.

Det er altså mye å kritisere i den nyeste «LOL». Miley Cyrus klarer aldri å fremprovosere den nødvendige sjarmen, og det er et eller annet med Demi Moore som skurrer. Dessuten er det helt håpløst å tro på Ashley Greene, best kjent som vampyren Alice i Twilight-filmene, som usympatisk uvenninne.

Hun kunne hatt litt å lære av nurket Amanda Bynes, som stort sett spiller snill og supersjarmerende, men som klinte så til som kjip antagonist i «Easy A» (2010) at man nesten måtte sjekke rollelisten for å forsikre seg om at det ikke var en ond tvilling som boltret seg på lerretet.

Den tidvis fragmentariske strukturen, som funket greit i den franske versjonen, er heller ikke helt topp, og de endringene som er gjort i historieforløpet er ikke til det bedre. Likt i begge filmene er for øvrig håpløse klasseturer: De overgår det meste annet i tåpelige ekstremstereotypier.

LES OGSÅ ANMELDELSE AV: «Laban – Lille Annas favoritter»

Men ikke alt er nedtur. Britiske Douglas Booth, som spiller den store kjærlighetsinteressen til Lola, er ganske søt, og det er mye kosemusikk underveis. Dessuten er det én ting som egentlig er viktigere enn det meste: High school-komedien «LOL» er i det minste aldri kjedelig.

Setter man den opp mot snadder som skjønne «Pretty in Pink» (1986), mørke «Heathers» (1988), perfekte «10 ting jeg hater ved deg» (1999), lettbente «John Tucker Must Die» (2006) eller før nevnte «Easy A», vil den likevel aldri ha noen sjanse. I det hele tatt.

LES FLERE ANMELDELSER

 
()

På forsiden nå