BUTIKKEN I VESKEN:

BUTIKKEN I VESKEN: BUTIKKEN I VESKEN: (19) går ikke til butikken. Hun har den med seg i vesken. (FOTO: KRISTER SØRBØ/NTB SCANPIX)

Klikker seg inn i butikken

Nordmenn elsker å handle på nett. Så mye at mange butikker vil forsvinne, sier innovasjonsforsker.

GLOBALT UTVALG:

GLOBALT UTVALG: Ingen er avhengige av utvalget i nærbutikken sin lenger. På nett kan du kjøpe, moteklær, lærebøker, antikviteter, ja, selv ferdigpakkede handleposer med mat og drikke. (FOTO: KRISTER SØRBØ/NTB SCANPIX)

NULL BUTIKKLOKALE:

NULL BUTIKKLOKALE: Kathrine Larsen Clough driver nettbutikken Flamingo.no. Det føles trygt fordi butikken trenger ikke trenger å betale dyr husleie for å få vist fram varene sine. (FOTO: TRI NGUYEN/NTB SCANPIX)

Fakta

Sikker nettbetaling

Det er ikke så mange nettbutikker som bruker faktura og postoppkrav lenger. Netthandel er likevel relativt trygt – hvis du følger forbrukermyndighetenes sikkerhetsråd.

  • Kontroller at nettbutikken er beskyttet. De fleste seriøse nettbutikker vil være verifisert av VISA eller MasterCard. De vil også ha en kryptert nettside, https:// i stedet for http://, noe som sikrer og skjuler informasjonen du sender. I noen tilfeller vil det også være et hengelåssymbol i nettleseren.
  • Unngå å bruke betalingsoverføring i banken til å betale for varen.
  • Finansavtaleloven sikrer at bank og kortselskap dekker tapet ditt dersom du blir svindlet, såfremt du har fulgt alle sikkerhetsprosedyrer.
  • Kreditt- eller debetkort? Du har ifølge Forbrukerombudet bedre kjøpsbeskyttelse når du bruker et kredittkort når du handler på nett. Hvis du likevel bruker vanlig debetkort, skal du være oppmerksom på at dersom nettbutikken trekker pengene fra kontoen din før du har fått varen, har du forskuddsbetalt.
  • Sjekk alltid totalsum, leveringstid og ordrebekreftelse. Ta vare på dokumentene og følg med på kontoutskriften.
  • Forbruker Europa har utviklet den digitale shoppingassistenten Howard. Søk på butikkens navn, assistenten vil sjekke om butikken er sikker: theshoppingassistant.com

Her er dine nettrettigheter

  • Kjøper du en vare i en nettbutikk, gjelder angrerettloven og forbrukerkjøpsloven.
  • Angrerettloven sikrer at du kan få pengene tilbake dersom du angrer på nettkjøpet. For at loven skal gjelde, må nettbutikken ha beskjed senest 14 dager etter at du har mottatt varen, i EU-land er fristen minst sju dager. Merk deg at du selv må betale returfrakten. Har du bestilt en spesialtilpasset vare, må du betale for materialer og utført arbeid.
  • Leveres varen vesentlig forsinket, skal selger gi deg beskjed om dette og om at du kan ha rett til å trekke bestillingen.
  • Hvis varen har feil eller mangler, kan du kreve at selgeren gir deg en ny vare eller at han retter på mangelen. Reparasjon skal skje uten at det er til ulempe for deg som kjøper.
  • Oppdager du feil og mangler, må du melde fra til selger så snart som mulig. Det er to og fem års garanti, avhengig av hvor lenge varen er ment å vare.
Kilde: Forbrukerrådet

Unngå kjøpetrøbbel

  • Sjekk nettbutikken, og vær skeptisk til tilbud som er for gode til å være sanne.
  • Det skal være lett å komme i kontakt med selger.
  • Bruk antivirus- og antispionprogram på datamaskinen.
  • Vær forsiktig med å gi fra deg personlige opplysninger, nettbutikken trenger kun adressen din for å få sendt varen.
  • Sjekk kjøps- og leveringsbetingelser. Virker de urimelige, bør du droppe handelen.
  • Sjekk referansene gjennom for eksempel å søke på butikken i Google.
  • Selv om butikken ser ut til å være norsk, kan den ligge i utlandet, noe som har betydning for dine reklamasjonsrettigheter.

Toll og merverdiavgift

  • Husk at du må betale merverdiavgift på alle varekjøp over 200 kroner, med unntak av bøker, når du handler i nettbutikker i utlandet. Du må også betale toll på enkelte varer. 
  • Det beregnes toll- og merverdiavgift av både varen og fraktkostnad, det kan dermed bli dyrt å handle fra utenlandske nettbutikker. På www.toll.nofinner du fortollings- og merverdiavgiftskalkulator hvor du kan regne ut totalsum.

Handler du på nett?

DRAMMEN: Regine Lundevall Bergersen (19) klikker seg inn i butikkene.

Facebook-knapp kommer her

Hun handler det meste på nett: Klær, sminke, musikk, film og vintagefunn. Blant annet.

– Det er billigere og større utvalg. Vesken min er kjøpt på nett, for eksempel, sier Bergersen.

– Jeg begynte å handle på nett da jeg fikk mitt første bankkort. Det var fordi jeg måtte kjøpe en lærebok. I en britisk nettbutikk kostet den halvparten av hva den gjorde i bokhandelen.

Hvordan er dine handlevaner på nett. Stem i pollen til høyre eller si din mening i kommentarfeltet nederst i saken. 

LES OGSÅ: Tapettrender - på nett

Flere og flere

Hun er ikke alene. Hele 73 prosent av den norske befolkningen handlet på nett i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vi kjøper spesielt reiser, innkvartering og billetter til arrangementer, går det fram av en undersøkelse rådgivningsselskapet Metronet har gjennomført.

Til sammen handlet nordmenn for 48 milliarder kroner på nettet, rapporterer betalingsleverandøren DIBS.

Dermed plasserer nordmenn seg i verdenstoppen hva netthandel angår.

– Bare japanerne er raskere enn nordmenn til å ta i bruk nye løsninger, sier førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved BI. 

LES OGSÅ: Slik sparer du penger på nett

Må forandre se

Om tre til fem år vil handelsnæringen se annerledes ut. Mange forretninger vil forsvinne, mener Furseth. 

– For eksempel vil nok mange bokhandler forsvinne. Du får et større utvalg til en lavere pris på Amazon. Og der er enkelt og komfortabelt at varen kommer rett i postkassen din.

Han ser for seg at butikkene må skape meropplevelse utover salget av produkter.

– Bokhandlere må for eksempel hente inn forfattere. En sportsforretning som selger sykler, må skape interesse rundt opplevelsen utover selve sykkelkjøpet, for eksempel gå sammen med lokale foreninger om å skape miljø og aktiviteter.

Furseth sier videre at butikkene må skape interessegrupper, gjerne på Facebook.

– Butikkene må rett og slett tenke nytt, sier han og peker på det britiske leksikonverket Encyclopædia Britannica som fra i og med i år kun finnes på nett:

– Digitalisering er en megatrend.

LES OGSÅ: Godslageret legger ned - men fortsetter på nett

Nye muligheter

Furseth sier også at nettet gir mange nye kundegrupper.

Det har innehaver av Spekehuset.no, John Karsten Hustveit, opplevd. Han startet nettbutikken spekehuset.no i tilknytning til sin butikk på Etne i Hordaland allerede i 2000.

– Nettet er positivt for Distrikts-Norge. Du når hele landet hjemmefra, og du er ikke avhengig av verken god plassering eller parkeringsplasser.

Han forteller at de har mange kunder på Østlandet som ellers ikke ville fått tak i produktene de selger.

Posten noterte at det ble sendt 38,5 millioner pakker i Norge 2011. Det var to millioner flere enn året før.

– Dette er en følge av at folk handler mer på nett, sier kommunikasjonsdirektør i Posten, Elisabeth Gjølme.

LES OGSÅ: Tror gratisparkering vil hjelpe sentrumshandelen
SE VIDEO: Dette drømmer drammenserne om å få til sentrum

Hyttepakker

Hustveit sier at det er mange muligheter for å drive med matvaresalg på nett.

– Mange er så travle, de har ikke tid til å handle mat og lage mat. Derfor vil det være et marked for mat som er ferdig målt og veid, ikke bare hjemme, men også på hyttene. Det kan være gode sidenæringer for matprodusenter i distriktene.

Selv planlegger spekematprodusenten å pakke mat som hyttegjestene kan hente på vei opp til hyttene sine.

LES OGSÅ: Legger ned nyoppusset postkontor

Lav pris og samme utvalg

Regine Lundevall Bergersen er ikke bekymret for butikkenes fremtid.

– Hvis de vil ha meg som kunde, må de tilby like lav pris og samme utvalg som på nett, sier hun og klikker seg videre ned den digitale handlegata.

– Jeg skjønner ikke at ikke flere eldre gjør det, det er jo så deilig å få ting levert på døren.

Hvordan er dine handlevaner på nett. Stem i pollen til høyre eller si din mening i kommentarfeltet nederst i saken.

LES OGSÅ: Dette sier toppsjefene om næringsutvikling i Drammensområdet

 
()