ALDRI METT:

ALDRI METT: Turid Wickstrand Iversen gir aldri opp politikken. (FOTO: HILDE MESICS KLEVEN )

Seniorsaken

Mor Drammen, Turid Wickstrand Iversen, blir visst aldri politisk mett. Nå er hun 76 og sulten på mer...

PUSTEPROBLEMER: Drammen ble kvalt av trafikken. Noe måtte gjøres!

FOR DRAMMEN: Turid Wickstrand Iversen var ordfører i Drammen i nesten ti år før Lise Christoffersen tok roret.

TING DU IKKE VISSTE:

1. At hun har stor sans for tekniske duppeditter og teknisk er temmelig nysgjerrig.
2. At hun har 181 venner på Facebook.
3. At hun elsker å bake gjærbakst, og i familien faktisk er ganske berømt for resultatet.

DRAMMEN:«Turid Wickstrand Iversen, Drammen Høyres milde bris fra Finnmark, er et navn verdt å merke seg. Hun er så åpenbart kommet for å bli», skrev Drammens Tidende i mai 1980. Avisen kan i ettertid briske seg; spådommen holdt vann.

Del på Facebook

For fra å være et politisk ubeskrevet blad, sykepleierutdannet legefrue og firebarnsmor midt på 70-tallet, dukket Turid Wickstrand Iversen opp som troll av eske nesten overalt i det politiske Drammens-livet.

Hun gjorde kometkarriere og gikk til topps i datidens grimme elling blant norske byer. Historisk, som første kvinnelige ordfører i Drammen, var det Turid Wickstrand Iversen som klubbet bystyre og formannskap gjennom en hel kjede av sentrale beslutninger, helt avgjørende for andungens nye, kritikerroste image.

Hun hadde en aktiv finger med i Veipakke Drammen, i krigen om motorveibrua, Drømmen om Drammen og
den mirakuløse rensingen av elva.

– Egentlig var det aldri noe bikkjeslagsmål. Utfordringen var økonomien, sier hun.

Da maktskiftet var et faktum i 1995 og Aps Lise Christoffersen overtok, lot ikke Turid Wickstrand Iversen nederlaget svekke sitt blå engasjement. Hun har vært aktiv i alle år, bitt av den politiske basillen. Og hun gir seg visst aldri heller! 76 år gammel Turid nyvalgt leder for Senior Høyre sentralt.


Alle mann alle

Hjemme i Underlia, med panoramautsikt til Drammenselva og Eikerbygdene, har gamleordføreren nettopp satt noen duggfriske fiolblå blomster i en vase på det runde stuebordet.

Hun har plukket dem selv i hagen, der hun sammen med ektemannen Sverre med ujevne mellomrom tar noen grønne skippertak for å holde den viltvoksende naturen i sjakk. Fruen presiserer sin mangel på grønne hagefingre.

Dessuten er det hytta, storfamiliens absolutte yndlingssted på Ringerike.

Med en sånn samlende drømmeplass i umiddelbar nærhet, ofte og mer enn gjerne gjestet, får hagen hjemme tidvis seile sin egen sjø.

Pytt, pytt!

Turid Wickstrand Iversens temmelig travle liv henter påfyll og gnist på hytta.

– Der har vi tid til hverandre, sier hun og mener hele hurven, alle 17, med stort og smått. Her rår dugnadsånden, og nå er det snart tiden. Hvert år i mai skjer det, familiær innsats med raker og river og sånt.

Alle er med, med pågangsmot og liv og lyst.

Flyktningen

Vi skal selvsagt snakke mer om politikk. Det er ikke til å komme utenom. Men la oss først gjøre et tidsmessig og geografisk kvantesprang; til statslos Wickstrands familie i Kirkenes.

Året er 1941. Statslosens datter Turid er seks år og på flukt. Igjen. Første gang var under Vinterkrigen i Finland. Nå har Turid har opplevd bomberegnet over Kirkenes. Familien skal evakueres, sørover til en tante og onkel i Brønnøysund.

– Det var en trist dag. Alle gråt, husker jeg.

De reiste med en fullastet Hurtigrute fra Kirkenes. Båten som gikk en dag tidligere rakk aldri fram til bestemmelsesstedet Brønnøysund. Den ble senket underveis og mange av naboene og Turids lekekamerater omkom.

Familien bodde i Brønnøysund under hele krigen. Sånn ble Turid helt helgelending; hun gikk på skolen der og mistet finnmarksdialekten sin. Men ennå, etter snart 60 år her sør, kan man meget sjelden svakt ane litt av det syngende nordnorske når hun snakker.

Turid Wickstrand Iversen hadde sitt første møte med byen hun skulle lede da hun var 19.

Sykepleierstudentens valg av studiested var kanskje tilfeldig. Drammen var i hvert fall langt hjemmefra, og enda en gang kom en tante og en onkel til å spille en sentral rolle.

– De var et holdepunkt, og kanskje var det derfor det ble Drammen, sier hun.

Familien er viktig i Turid Wickstrand Iversens liv.

– Familie betyr veldig mye. Tilhørighet betyr mye, og for meg er det viktig å holde kontakten, både med nær og med den litt ytre familien. Vi må ikke bli fremmede for hverandre.

Som i egen legeroman

Hjemme i Underlia, i godstolen med panoramautsikt over Drammenselva og Eikerbygdene, sitter Sverre fordypet i dagens avis.

– Hun husker så godt, humrer han når vi spør hva han falt for hos den unge pleieren turnuskandidaten stadig støtte på i sykehuskorridorene i Drammen.

– Og så var hun en kjekk jente!

Turid og Sverre har delt mange adresser. Den som ville spesialisere seg, måtte flytte på seg. Så de flyttet.
Først fra Drammen til Stokmarknes. Så til Jevnaker, Porsgrunn og Sarpsborg. Til Drammen og Oslo og tilbake til Drammen.


Men så var det også stopp. På tide å slå rot. Barneflokken på fire krevde en fast base. Turid Wickstrand Iversen var kommet til Drammen for å bli!

Lang fartstid

Politisk bærer Turid Wickstrand Iversen på arvet ballast, fra en familie med sterke kvinner, med en mormor i Venstre og en mor i Høyre.

Men spiren som startet karrieren som aktiv talskvinne for Høyres politikk, var det totale kaos i norsk skole.

– Jeg hadde fire barn på skolen, og fire forskjellige læreplaner å forholde meg til. Jeg uffet meg sikkert, og da er det jo alltids noen som spør! Vi snakker om slutten av 70-tallet; det var en bølge og riktig timing for kvinner.
Turid Wickstrand Iversen ble banebrytende. Hun brøt en nesten 150 år gammel tradisjon da hun i 1983 ble valgt til varaordfører i Drammen. Dessuten, hun var skolestyrets første kvinnelige leder, hun satt i barnevernsnemnda, og i Drammen Høyres 99. år ble hun valgt til formann der.

Ingen kvinne hadde tidligere strukket seg så høyt i byens politiske liv. Og Turids karrierestige fortsatt opp ...

LES OGSÅ: Drammen blir nasjonal aktør

Rett i fanget

Det har allerede gått 25 år. Det var i april 1986 at Turid Wickstrand Iversen måtte overta roret fra en syk Einar Haflan.

– Nå må du klare deg selv, sa Haflan. Han hadde ikke lenger krefter. Overgangen var brå, innrømmer hun.

Turid Wickstrand Iversen - Hroar Hansen
– Men jeg hadde mange gode hjelpere. Alle hadde forståelse for den spesielle situasjonen.

Hun fikk Drammens 175-årsjubileum rett i fanget. Det var litt av en ilddåp. Og etterpå ble det turbulent ...

– Jeg ble ganske fort konfrontert med møkka i elva. Natur og Ungdom tok meg med ut i båt. Det var ikke vanskelig å se at noe måtte gjøres. Men pengene manglet. Drammen opplevde nedgangstider kombinert med store utfordringer; sentrum lå brakk, elva var en skitten katastrofe, trafikken strupet byen, papirfabrikkene var borte.

Lise Christoffersen var varaordfører og mener samarbeidet fungerte bra.

– Turid er inkluderende og rolig. Hun gjør ingenting forhastet, sier Christoffersen.

– Æren for ren elv, er den hennes eller din?

– Æren skal vi nok dele, og ta med miljøvernminister Sissel Rønbeck i samme slengen! sier Lise Christoffersen.

Turid Wickstrand Iversens tristeste opplevelse som ordfører var uten tvil teaterbrannen i Drammen.

– Det var helt uvirkelig. Vi sto der og så at flammene spiste opp hele teatret. Tårene ble til is i ansiktet. Og sånn følte man seg innvendig også ...

LES OGSÅ: Teaterbrannen satt fart på byen

Som hanan i Drammen  

Selv er Turid Wickstrand Iversen er mest kry over at Drammen i sitt 200. år er blitt sånn en trivelig by.
– Med den elvebredden!

– Og at vi skulle klare å få den Ypsilonbrua, det er jo nesten ikke til å tro! Jeg må smile hver gang jeg tenker på det.

Hun var ordfører i nesten ti år.

– Det er den beste jobben du som politiker kan ha!

– Fordi?

– Fordi du får være med på å utvikle samfunnet. Du får innblikk og innsyn i folks liv og i miljøer du ikke ante noe om. I møtet med folk skjønner du hva jobben din som ordfører skal være.

– Men du tapte kampen i 1995?

– Det må man være forberedt på. Bylista var knallsterk, og jeg hadde fremforhandlet Veipakke Drammen med motorveibru og det hele. De ville jo ikke ha meg ...
Men veiprosjektene i Drammen ble gjennomført likevel.

– Bare litt forsinket, konstaterer hun.

LES OGSÅ: Historisk sak: Første Elvefestival og ren elv

Seniorsaken

Turid Wickstrand Iversen fortsatte å tale Høyres sak i formannskap og bystyre. Hun engasjerte seg i Røde Kors og i etableringen av Kirkens Bymisjon i Drammen.

Og for seks år siden kastet hun seg inn i partiets seniorsatsing, som nestleder i Senior Høyre. Nå i april tok hun steget til topps.

Michael Birkeland karakteriserer sin etterkommer slik: «Hun er egentlig interessert i alt som rører seg i samfunnet. Hun er inkluderende og hun lytter til andres meninger.»

– Det er viktig med aktivitet.

Senior Høyres ferske leder slår straks et slag for å bruke seg, for å bruke kroppen og bruke hodet.

– De små skavankene dukker opp uansett, men fysisk og psykisk aktivitet forlenger livet, prediker hun.
Årets valgkamp er like rundt hjørnet, og du kommer helt sikkert til å møte Drammens tidligere ordfører på stand, i gode sko, med rykende varm kaffe i kanne og et vaffeljern i drift.

– Eller kanskje jeg banker på din dør, smiler hun.

Dørbanken, Høyres valgaksjoner fra hus til hus i norske nabolag, er en type folkelig politisk arbeid som Turid Wickstrand Iversen trives med.

– Aldri lei politikken?

– Et samfunn er et fellesskap. Der er det viktig at alle kommer fram med sine meninger. Det er så mange som står på siden og klager. Jeg synes ikke de har rett til å klage hvis de ikke selv bidrar til å rette opp feil rundt oss.

– Man skal bry seg. I positiv forstand. Altfor mange lar det bli med tanken!







 

 
()

På forsiden nå