SMØREJOBB:

SMØREJOBB: Henrik Johnsen er racingansvarlig i Swix Norge og holder jevnlig kurs i riktig smøreteknikk om vinteren.

Slik går du som smurt

- Folk kjøper seg gjerne et par ski til 6.000 kroner, men ser ikke helt verdien av å investere i et godt smørejern med tykk bunn, sier smøreekspert Henrik Johnsen.

SMØREJOBB:

SMØREJOBB: : Henrik Johnsen er racingansvarlig i Swix Norge og holder jevnlig kurs i riktig smøreteknikk om vinteren. (FOTO: Scanpix )

EN AV FÅ:

EN AV FÅ: : Annette Raabe er en av få jenter på kurset. Hun tror skjevfordelingen skyldes at skismøring tradisjonelt har vært fars oppgave.

UTSTYR:

UTSTYR: Mange nøler ikke med å bla opp tusenlapper for nye ski, men dropper å handle inn utstyr til smøring.

VIKTIG:

VIKTIG: : Første regel for godt skihold er å fjerne gammel smøring. Helst bør du gjøre dette før du setter vekk skiene ved sesongslutt.

FAR PÅ KURS:

FAR PÅ KURS: : Teje Øimoen synes dårlig smurte ski gir god trening, men sønnen hans er uenig og sendte faren på smørekurs.

Smørehistorie

  • Å preparere ski er nok en nesten like gammel tradisjon som selve skisporten. Fra 16- og 1700- tallet ble bek, harpiks og soltørket tjære brukt som skismøring. Samene brukte på samme tid blant annet kvae og talg.
  • Fridtjof Nansen nevner bruk av flytende stearin under skiene i boka «Paa Ski over Grønland» fra 1890.
  • I 1888 kom den første norske skismøringen, Thranes Skismørelse. Tidligere hadde voks av parafin, salt, fett og til og med nøkkelost blitt brukt under Husebyrennet, forløperen til Holmenkollrennet.
  • I 1897 ble en skismøring for første gang patentbeskyttet. Denne ble kalt Fart, et navn franskmenn tok til seg og i dag bruker om all skismøring.
  • I 1943 begynte den svenske næringslivsmannen Börje Gabrielsson å utvikle skismøring av kunststoffer istedenfor av naturlige stoffer. I 1946, etter tre års utvikling, ble Swix lansert.
  • Etter at glassfiberski overtok for treski på 1970-tallet, forandret smørekunsten seg. Den amerikanske skiløperen Bill Koch var den første til å bruke festesoner og glisoner på langrennsskiene.
  • I januar 2012 gikk 16-åringen Andreas Ore Larsens smøretips-app rett til topps hos AppStore.
  • Kilder: Wikipedia.org, dn.no

I auditorium A på Idrettshøgskolen i Oslo gjøres det klart til foredrag. Videokamera og projektor er viktige verktøy når smørekunst skal læres bort. Teori kan alle lese. Poenget her er å se hvordan det gjøres.

Facebook-knapp kommer her

Henrik Johnsen, racingansvarlig i Swix Norge, er kveldens foredragsholder. Det viktigste rådet han kan gi, er å behandle ski godt allerede fra starten av.

– Det er ca. 120 påmeldte i kveld. I og med at dette er et racingkurs, kan vi regne med at folk kan en del fra før. Det viktigste rådet jeg kan gi, er å bruke god tid, samt gjøre en god grunnjobb når skiene er helt nye. Preparerer du da jevnlig utover sesongen, har du gode ski.

Det er ikke store forskjellen på smøreproduktene som selges til menigmann, og det som finnes under skiene til Petter Northug og Marit Bjørgen.

– Veldig ofte bruker vi de samme produktene som finnes i butikkene. Generelt ligger vi kanskje én sesong foran, sier smøresjef for det norske skilandslaget, Knut Nystad.

LES OGSÅ: God glid til alle tider

Små marginer

Han poengterer at skismøring i verdenscupen likevel er mer enn å legge på Blå Extra.

– I toppidrett er marginene små, derfor er smøringen viktig. Skien i seg selv er det viktigste verktøyet på vei til et godt smøreresultat, både når det gjelder glid og feste. God smøring kan gjøre en dårlig ski litt bedre, men den blir aldri optimal.

De fleste mosjonister vil få mer ut av å fokusere på bedre trening, fremfor riktigere smøring.

Men det er selvsagt morsommere å gå på ski når utstyret er i orden. Nystad mener at utviklingen av produkter som er enkle å bruke, er den største forbedringen innen skismøring.

– I dag kan man få et relativt godt resultat med å bruke flytende glidere, samt feste du sprayer på, sier Knut Nystad.

LES OGSÅ: På sporet av det rette

Gjør det enkelt

Folk som jobber med ski, merker at fokuset på konkurranser har økt blant amatørene. Naturopplevelser og familiehygge har kommet i skyggen av prestasjoner og renn.

– Det er in å være aktiv og trene. Dette vises på oppslutningen om konkurranser og på interessen for utstyr. Folk kjøper seg gjerne et par ski til 6.000 kroner, men ser ikke helt verdien av å investere i et godt smørejern med tykk bunn, sier Henrik Johnsen. Når man smører ski, bør man gjøre det riktig, men samtidig så enkelt som mulig, mener Johnsen.

– Det er in å være aktiv og trene. 

– Et grunnleggende råd er å holde seg til få produkter og bli kjent med disse. En vanlig feil mange gjør, er å bli for detaljfokusert. Jeg har sett folk være opphengt i toppingen i glisonen uten å tenke på ordentlig grunning.

LES OGSÅ: Før du suser av sted

Varierende utgangspunkt

Blant kursdeltakerne på Johnsens kurs varierer kunnskapen om smøring. Annette Raabe var aktiv utøver fra hun var 8 til hun ble 17, og går enda konkurranser som Birkebeinerrennet. På dette kurset er Annette en av svært få jenter.

– Det er viktig å holde seg oppdatert, selv om det er til hobbybruk. Det har skjedd mye siden jeg var aktiv, så jeg ønsker å lære om nye produkter. At det er få jenter her, tror jeg skyldes at det å smøre ski, det er liksom fars greie, akkurat som grilling.

En annen kursdeltaker, Terje Øimoen, ble sterkt oppfordret av nettopp sønnen til å delta.

– Jeg har gått flere turer i år med klister fra forrige sesong. Når jeg må tråkke med skiene, eller de er bakglatte, så er det bare ekstra trening for meg. Men sønnen min mente at jeg måtte lære, så jeg tar kurset for ham.

LES OGSÅ: Smurt for skiglede

Klisteroppvåkningen

Auditorium A begynner å fylles. Smørebenkene er satt opp. Varmejern, glidere og børster ligger klar. Allikevel har ikke Henrik Johnsen tro på at noen vil få den store oppvåkningen i kveld – kanskje bortsett fra når det gjelder klister.

– Folk kan som regel det grunnleggende, men klister er det mange som vegrer seg for å legge på. Fordelen med kurs som dette er at man får sett hvor enkelt man kan gjøre det, sier Johnsen.

På kurset blir smøreteorien levende på storskjerm. De over 100 fremmøtte får i praksis se hvor tynt et vokslag skal være, hvordan ski skal børstes, og hvordan smørejernet brukes mest effektivt.
Henrik Johnsen oppfordrer folk til å prøve selv, gjerne med et smørekurs i bagasjen hvis man er usikker.

– Å smøre ski er en ferdighet som alle andre ferdigheter. Du lærer av prøving og feiling.

LES OGSÅ: - Skiteknikk er ferskvare

Slik gjør du det

For å få gode ski må du fjerne gammel smøring. Bruk skirens og la skiene dunste av seg en stund. Det beste er å pusse smøresonen med sandpapir, 100 korn, etterpå. Da sitter smøringen bedre.

Deretter legger du på Blå Extra som universalsmøring for de fleste forhold. Er det kaldt, kan du bytte ut Blå Extra med vanlig blå eller grønn.

I mange tilfeller har du nå spikerfeste, men er det mildt, legger du mykere smøring oppå.

Legg på flere tynne lag og gni det ut med kork. Gjør dette gjerne tre til fem ganger. Flere tynne lag gir bedre slitestyrke.

Smøringen legges på fra hælstøtten under bindingen og ca. 60 cm framover. Legg heller på et ekstra lag fremfor å utvide smøresonen.

Er det våt nysnø, gjelder rød voks, mens klisteret må fram hvis du skal ut på grovkornet snø eller isete spor.

LES OGSÅ: Rett teknikk = skiglede

Kilde: ut.no