Terningkast 5

Sterke bruddstykker fra Paris-politiet

«Polisse – reddende engler»
Prisbelønt drama fra Frankrike med Karin Viard, Joeystarr, Maïwenn, Marina Foïs og Emmanuelle Bercot.
Aldersgrense 15 år. 2 t. 5 min.
Regi: Maïwenn

Facebook-knapp kommer her

«Polisse – reddende engler» ble nominert til Gullpalmen i Cannes i fjor, men tapte mot den meget spesielle og høyst severdige «The Tree of Life» av Terrence Malick. Juryprisen samme sted ble det imidlertid, og heldigvis er dette franske dramaet hentet inn til norske kinoer.

Det er nemlig vel verdt å få med seg.

Kort fortalt følger vi en avdeling kalt BPM (La brigade de protection des mineurs, eller Brigaden for beskyttelse av mindreårige, om du vil) i Paris-politiet på jobb. Oppgaven er å forsøke å verne barn i alle tenkelige og utenkelige situasjoner, og det er ikke rent lite politifolkene ser og opplever.

LES ANMELDELSE: «Lille speil på veggen der»

De må følge opp alt fra overgrepssaker og fattigdomsrelaterte problemer til omsorgssvikt og gjengkriminalitet, og mye er vanskelig å legge fra seg følelsesmessig før de går hjem.

At avdelingen har lav status og blir nedprioritert er heller ikke så lett å svelge. Frustrasjonene kan derfor tidvis stå i taket, både hjemme og på jobb, men engasjementet er stort.

LES ANMELDELSE: «Piratene!»
LES ANMELDELSE: «Wrath of the Titans»

Regissør Maïwenn fulgte i en periode en tilsvarende enhet i den franske hovedstaden, og skrev deretter, etter hvert sammen med Emmanuelle Bercot, manus basert på opplevelsene.

Begge har roller i filmen, men Maïwenn er den mest synlige. Hun spiller den fåmælte fotografen Mélissa, som skal følge politienheten og dokumentere hva som skjer og hvordan utfordringene blir håndtert fra dag til dag.

Handlingen er altså basert på virkelige saker, og selv om dette ikke er noen dokumentar, føles det ofte sånn.

Det håndholdte kameraet følger snart den ene, snart den andre, og det tar litt tid å opparbeide noen følelser for den enkelte. Det hele virker litt kaotisk, men når man først henger med i svingene, tar opplevelsen virkelig av.

LES ANMELDELSE: «En fiende å dø for»

Det tar også litt tid å venne seg til intensiteten i gruppen, med folk som konstant prater i munnen på hverandre, kjefter eller ler på høyst upassende steder. Men det føles ekte, og skuespillerne – både barn og voksne – sørger for stor grad av troverdighet.

Noen av rollefigurene ser vi en hel del til, mens andre er vi bare så vidt innom. Vi får heller ikke følge politisakene lenger enn «våre» folk har dem, noe som gjør at noen skjebner fyker kjapt forbi, mens andre griper tak og blir sittende i. Omtrent som man kan anta at det vil gjøre i det virkelige liv.

LES ANMELDELSE: «Varg Veum - Kalde hjerter»
LES ANMELDELSE: «The Grey»

Det som primært skildres er altså hvordan avdelingen jobber. Og hva oppgavene gjør med de ansatte og hvordan de takler dem. For selv om noen alltid lander på beina, gjelder ikke det nødvendigvis alle.

Dette er kort og godt en sosialrealistisk skildring av den sterke typen – med alt fra hendelser det er umulig å ikke flire av, til skjebner som er til å grine av.

Men kjenn din besøkelsestid: «Polisse» er nok ikke en film som kommer til å gå uke etter uke. Det er sjelden de mest interessante filmene gjør det.

Les flere anmeldelser på dt.no

 
()

På forsiden nå