DAG 10

DAG 10: Terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett 2012. Fagdommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng kommer inn i sal 250 i Oslo tinghus fredag formiddag på den tiende dagen av rettssaken. (FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/ NTB/ SCANPIX)

En uke med imponerende livsmot i retten

Anders Behring Breiviks mørke fikk prege den første uken av terrorrettssaken. Uke nummer to ble lyst opp av en rekke sterke beretninger om enorm livsvilje og enkeltpersoners modige innsats for å redde liv.

OSLO: Fra å tidvis oppleve at det var Breivik som hadde satt Norge på tiltalebenken under rettssaken forrige uke, ble premissene snudd denne uken.

Facebook-knapp kommer her

Breivik måtte tre tilbake til en taus plass mellom sine forsvarere, og hans ofre fikk komme til orde.

Obduksjonsrapportenes kliniske oppramsing av skadene de åtte drepte i regjeringskvartalet var påført, vitnet om de voldsomme kreftene 33-åringen slapp løs 22. juli. De etterlatte gråt stille i salen i de få minuttene som ble tildelt hver av de drepte.

– Jeg vil ikke la dette prege hele mitt liv.

Så kom de hardest skadde som var i stand til det i vitneboksen. En etter en fortalte om tøffe og smertefulle dager siden bomben kvestet dem.

Det mest slående for retten var likevel deres sterke vilje til å ville reise seg og gå videre med livene sine.

Mange formidlet gripende historier om enkeltpersoner som med fare for sitt eget liv hadde gitt dem livsreddende førstehjelp.

LES MER OM TERRORSAKEN HER

Koma i 25 dager

– Jeg vil ikke la dette prege hele mitt liv, fastslo 24 år gamle Anne Helene Lund, humørfylt og smilende i retten.

Hun, som av kollegaene bare blir kalt «mirakeljenta», overlevde det ingen skulle overleve – å sitte sju meter fra bomben og bli blåst ut av resepsjonen i Høyblokka.

Tårene rant hos flere av rettens aktører og mange i salen da Lund og hennes far forklarte seg om de omfattende og livstruende skadene hun har kjempet seg gjennom.

Ekspedisjonssjef Tore Raasok i Samferdselsdepartementet ble kastet flere titalls meter av gårde da han ble truffet av trykkbølgen i Akersgata og måtte amputere venstre bein.

– Jeg har forsøkt å tenke positivt hele veien. Jeg kommer ikke til å gå like fort i Birken, men jeg skal gå på ski igjen, fortalte Raasok i retten.

Harald Føsker i Justisdepartementet satt i femte etasje i Høyblokka og ble nesten blind i eksplosjonen. I dag jobber han 40 prosent. Målet er 100 prosent innen ettårsdagen for bomben.

– Det er bare jeg som skal bestemme når jeg skal slutte å jobbe. Ingen andre, sa Føsker fra vitneboksen, henvendt til den terrortiltalte.

LES OGSÅ: Breivik skal kommentere sakkyndigrapporten

Forventet sinne

Utover dette var det påtakelig hvordan de rammede valgte å overse Anders Behring Breivik. Ingen snakket til ham, få verdiget ham et blikk.

Breivik uttalte tidligere i uken at han er overrasket over hvor behersket de etterlatte og fornærmede oppfører seg i retten. Han hadde forventet skriking og at folk ville hoppe over rekkeverket for å ta ham.

– Kan du tenke deg at folk gjør dette bevisst for ikke å tre inn den verdenen du har etablert, spurte bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.

– Det er bare jeg som skal bestemme når jeg skal slutte å jobbe. Ingen andre.

Breivik fnyste også over rosetogene i juli i fjor, og mente de var en typisk ulogisk norsk reaksjon, fordi man i Norge ikke har lov til å bli sint og rasende.

Hans reaksjon på at 40.000 mennesker torsdag valgte å samle seg i Oslo sentrum og synge «Barn av regnbuen» i protest mot ham og hans utfall mot sangen, ville hans forsvarere ikke formidle på annen måte enn at han hadde «registrert» det.

LES OGSÅ: – Forsto straks at det var en terroraksjon

Kamp om tilregnelighet

Rettsuke to var også preget av Breiviks kamp mot å bli funnet utilregnelig.

Etter å ha tatt en pause fra sin ideologiske kanonade, trådte han onsdag igjen inn i vitneboksen for å kommentere de to sprikende sakkyndigrapportene.

Breivik langet ut mot den første sakkyndigerklæringen av psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby, som fastslår at han er psykotisk og ikke strafferettslig tilregnelig, og brukte også anledningen til et oppgjør med norsk rettspsykiatri som sådan, som han hevder ikke forstår politisk motivert vold.

Av aktoratet ble han kjørt på en rekke faktafeil om blant annet rettsoppgjøret etter krigen, et tema han stadig trekker opp som en parallell til hans egen sak.

33-åringen fastslo samtidig at han ikke lenger er redd for å bli kjent utilregnelig.

– Jeg tror at hele Norge har fått med seg at jeg ikke er irrasjonell, og jeg pleier å få rett, sa han som svar på et spørsmål fra sin forsvarer Vibeke Hein Bæra.

LES OGSÅ: Breivik ikke lenger redd for å bli dømt utilregnelig

 
()