KUMMERLIG:

KUMMERLIG: Heidi Jøndahl Nilsen (til venstre) og Heidi Braathen kan forstå at den lille jenta ikke vil bruke badet i leiligheten på Strømsø. (FOTO: SVEN-ERIK RØED)

Har ikke råd til pålegg på brødskiva

Bare brødskiver uten pålegg i matpakka. En gutt som må gå i gummistøvler i 15 minus. Bad hvor dyrene kryper ut av veggen. Slik er hverdagen for fattige barn i Drammen.

DRAMMEN : 1519 barn i Drammen lever i familier med sosialhjelp. Det er en økning på 50 prosent de siste fem årene.

Drammen kommune er sammen med Telemarksforskning godt i gang med et eget prosjekt som skal bekjempe barnefattigdommen i byen. Heidi Jøndahl Nilsen og Heidi Braathen i Drammen kommune reiser hjem til 30 familier for å lære mer om hvordan barna bor i fattige familier i Drammen.

Del på Facebook

Det hender de kommer til hjem nesten uten møbler. Uten sengetøy, puter eller nok klær. Nærmest tomme leiligheter med madrasser på gulvet. Leker og barneutstyr er en mangelvare. Ingen pynt eller bilder på veggen.

  •  Et søskenpar som aldri har pålegg på brødskivene i matpakka.
  • Gutt som går flere kilometer for å gjøre lekser på biblioteket. De har ikke penger til internett hjemme.
  •  Barn som ikke har råd til å feire bursdag
  • Barn som bare har et sett klær. Mor må vaske om kvelden og tørke om natten.
  • Gutt som må gå på skolen i gummistøvler når det er 15 minusgrader. Inne i støvlene er han barbeint.

– Det er overraskende å se hvor stor nøden faktisk er, omfanget og hvor ille noen familier faktisk har det, sier Jøndahl Nilsen.

LES OGSÅ: Ikke glade jul for alle

Familier med kompetanse

Målet med hjemmebesøkene er å snakke med familiene, og finne ut hvordan de kan bruke sin egen kompetanse til å komme ut av fattigdommen.

– Det er skambelagt og ensomt å være fattig. Foreldrene bruker mye tid på å skjule hvordan de har det. Man blir så isolert i fattigdom, sier Jøndahl Nilsen.

Erfaringene er at familiene har både kompetanse og ressurser. De har havnet i en uheldig situasjon.

– Dette er ikke latmannsgrupper eller familier med rusproblemer. Mange jobber seg ofte i hjel med lav inntekt, eller får ikke jobbet nok, understreker Braathen.

Flerkulturelle familier er overrepresentert på statistikken. Det forklares med at de ofte har dårlig nettverk rundt seg og vanskeligheter med å etablere seg i arbeidslivet, tross utdanning. Andre fellestrekk er aleneforsørgere og lavere utdanning. Langvarig sykdom kan også være en del av bildet.

LES OGSÅ : Gir penger til fattige barn

På helsen løs

En oppvekst i et fattig hjem kan i seg selv gå på helsen løs, viser forskning.

Barn som lever i familier med lav husholdningsinntekt og utdanningsnivå har ifølge studier høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter. De sliter oftere med astma, allergi og eksem. Dårlige oppvekstvilkår kan også virke inn på helsen senere i livet.

Når Jøndahl Nilsen og Braathen besøker familiene, kartlegger de hva de har og ikke har. Er barna med på fritidsaktiviteter? Har de tilgang til internett? Har de nok klær? Vaskemaskin? Mat?

De møter barn som spiser ris til hvert måltid, eller hvor suppe eller grøt er den vanligste middagen.

– Noen steder har det vært så akutt ille at vi har måttet gå til Frelsesarmeen for å få poser med mat, sier Jøndahl Nilsen.

LES OGSÅ: Fattige mer utsatte for konjuktursvingninger

Forandrer dynamikken

Til felles har familiene at de vil ha hjelp, og de vil det beste for barna sine. Ofte er det småting som skal til. Et busskort så leksene kan gjøres på biblioteket. En par fotballsko, så eldstemann kan bli med på fotballaget. Kommunale etater som snakker sammen, så familien kan få hjelp til leilighet.

– Her er det ikke snakk om sydenturer. Det er langt fra det. Det er snakk om de små grepene, sier Jøndahl Nilsen. Det kan gjøre mye.

– Foreldrene senker skuldrene når de ser at barna får hjelp. Det kan forandre hele dynamikken i familien, sier hun.

Målet med arbeidet er å finne metoder hvor familiene kan bruke den kompetansen de har, og finne hjelp i det som ofte kan være en offentlig jungel.

– Hvis vi kan få barna inn i aktiviteter og gi dem en trygg hverdag uten bekymringer, så har vi oppnådd mye, avslutter Jøndahl Nilsen.

Les flere nyheter fra Drammen


 

 
()