Hawaii – Drammensernes tapte paradis

Stedet er Oahu på Hawaii. Et tropisk paradis trodde de langveisfarende, men slik skulle det ikke bli…
Publisert 02.03.2008 kl 00:00 Oppdatert 12.02.2010 kl 12:20

Tips en venn på e-post:


Palmesus. Emigrantene drømte om et tropisk paradis, men det var langt ifra bare palmesus.
Christine Faye, en av dagens eiere av Waimea Plantation Cottage på Kauai, og oldebarnet til Hans Peter Faye Drammen. Foto utlånt av Christine Faye.
Hans Peter Faye og hans kone Margaret Lindsay hadde åtte barn. Bildet er tatt i 1924. Foto utlånt av Christine Faye.
Hilobukta på Big Island blir fremdeles brukt av norske skip. Det var i den samme bukta Nils Emil Aars, sønn av presten i Strømsgodset menighet, gikk i land i februar 1881. Foto: Tom Helgesen.
Hjemkomst. Dette bildet er tatt i 1880 når Hans Peter Faye ankommer Kauai etter reisen fra Norge i 1880. Hans Peter Faye sitter til venstre foran med mørkt hår og bart, mens fetteren Anton Faye sitter ved siden av han på trappen. De andre personene på bildet er Antons fremtidige kone Sophie Borchevinck og hennes familie. Foto utlånt av Christine Faye

Vi er på den største av Hawaii-øyene, som naturlig nok heter Big Island. En ny regnbyge kommer drivende inn fra havet.
I Hilobukta sto også mange håpefulle drammensere og skuet motsatt vei i 1881.
De hadde forlatt havnen i Drammen 27. oktober 1880 med barken Beta og satte kursen mot Hawaii. Båten var fullastet av mennesker fra Drammensdistriktet, andre deler av Østlandet, Sverige og Danmark.
Alle ville prøve lykken som arbeidere på sukkerplantasjer på den andre siden av jordkloden.
I slutten av november dro den tyske barken Musca fra Drammen i samme ærend. Til sammen reiste over 600 mennesker herfra til Hawaii denne høsten, men overfarten ble tøff og krevde mange menneskeliv. Mellom 20 og 30 av passasjerene, mesteparten barn, kom aldri til land i live.
Beta var framme etter bare 118 dagers seilas, mens søsterskipet Musca var mer uheldig med vær og strømforhold. Først etter nesten seks måneder nådde de utsultede passasjerene havnen i Honolulu.
Kanskje ikke så rart at dette også ble den eneste norske masseinnvandringen til øyriket i Stillehavet?

Et historisk bakteppe. Panama-kanalen åpnet først i 1914, så reisen til Hawaii ble lang. I 1880 var det faktisk fire ganger så langt som til New York.
Båtturen gikk via Kapp Horn og medførte to krysninger av Ekvator. Folk var desperate og gjorde nesten alt for å få et bedre liv.
I slutten av 1870-årene var det alvorlige nedgangstider i Drammen, og både trelasthandelen og skipsfarten fikk etter hvert store problemer med påfølgende konkurser. Folk slet med arbeidsløshet, fattigdom og nød.
Da det dukket opp forlokkende annonser i lokalpressen, var det lett å bli fristet. Arbeiderne måtte binde seg til å jobbe tre år i sukkermarkene mot å få gratis reise til Hawaii.
I realiteten var ikke reisen gratis, for nordmennene fikk litt mindre lønn enn de andre sukkerarbeiderne. På denne måten betalte de egentlig reisen selv.
Grunnen til at nettopp Drammen ble valgt som utreisehavn for denne utvandringen, skyldes flere ting. Blant annet at initiativtakeren, kaptein Christian L'Orange fra Halden, i 1877 giftet seg med Caroline Faye fra Drammen (gravlagt på Strømsø kirkegård i 1935). I tillegg var Drammen en sjøfartsby med et stort omland med mange arbeidsledige hender.

Slit. L'Orange fikk lokket mange med seg, men noen suksess ble det ikke.
Etter ankomsten ble de voksne plassert på forskjellige sukkerplantasjer som lå spredt rundt på flere av de litt større øyene på Hawaii.
Nordmennene følte at de ble behandlet som slaver, og de sendte blant annet klagebrev til hjemlandet og organiserte streiker.
Lange arbeidsdager, hardt fysisk arbeid og mye regnvær var ikke så fristende likevel. En av fjelltoppene på Kauai har mest nedbør i verden, hele 12 000 mm i året (fire ganger så mye som Bergen).
Da arbeidskontraktene var oppfylt etter tre år, forsvant derfor de fleste nordmennene fra sukkerrørsmarkene. Noen dro til USAs fastland, mens andre returnerte til Norge.
En som likevel fikk suksess på Sydhavsøya, var Caroline L'Oranges bror, Hans Peter Faye fra Drammen. Han jobbet seg oppover fra arbeidsformann på L'Oranges plantasje på Maui til å bli direktør og eier av både sukkerplantasje og sukkermølle på Kauai.

Feriested. Nå er produksjonen av sukker opphørt, men dagens etterkommere på Kauai har utviklet feriestedet Waimea Plantation Cottage på dette området.
I Waimea er nedbøren langt fra like intens som på den andre siden av åsene. Solen skinner, det er en behagelig varme og i bakgrunnen høres dønningene fra Stillehavet. Rundt ligger autentiske boliger fra plantasjetiden som er restaurert og brukes som ferieleiligheter.
Jeg har aldri vært i Drammen eller Norge, men vi er veldig opptatt av slekten vår fra Drammen, sier Christine Faye. Hun er oldebarn til Hans Peter Faye.
Det henger mange bilder av de utvandrede slektningene fra Drammen på veggen i et lite rom som huser en liten lokalhistorisk utstilling på Waimea Plantation Cottage. Slektstreet til Faye-familien er også på plass med både Den eldre og Den yngre Drammenslinje.
Selv med sterke Drammens-aner snakker ikke Christine norsk.
Nei, min bestefar var den siste som gjorde det. Og det skyldtes nok i stor grad et norgesopphold i 1911 hvor de gikk på skole der, forteller hun.
Hans Peter Faye har vel rundt 150 etterkommere, men det er ikke mange igjen på Kauai i dag, sier Christine Faye.

Akamei. På folkemunne har det blitt fortalt i Drammen at de utvandrede drammenserne ble kalt for akameier av lokalbefolkningen på Hawaii.
Årsaken skal være at de synes livet på plantasjene var både varmt og slitsomt. Da skal de ha sukket tungt og ha sagt: "Akk a' mei". De innfødte synes dette var morsomt og kalte nordmennene for akameiene.
-Dette fortalte Hans Faye L'Orange til meg på en av mine turer til Hawaii, forteller Øyvind Pettersen fra Drammen.
Hans var sønnen til kaptein L'Orange og Caroline Faye, så han burde vite det, mener Pettersen, som selv har blitt helt betatt av Hawaii.
Det blir vel en tur til Hawaii i hvert fall annethvert år, sier han.
Førsteamanuensis i antropologi ved Universitet i Bergen, Knut Rio, skal lage en liten dokumentarfilm om de norske sukkerfarmerne.
Faye, Knudsen, L'Orange, Blakstad, Kruse og Hofgaard har helt fram til nå vært viktige familier i området rundt Waimea Town. Dette er en spennende historie. Målet er at alt skal inkorporeres i en utstilling som omhandler norske interesser i Afrika og Stillehavet i kolonitiden.
Ordet akamei betyr intelligent eller flink på hawaiisk.
Derfor får jeg det ikke helt til å stemme at nordmennene skulle blitt kalt akameier fordi de klagde så fælt, sier Rio.
.


Mange slektninger. Det fins flere drammensere som har hatt slekt på Hawaii.
Sønnen til presten i Strømsgodset menighet, Nils Emil Aars, var med på reisen med Beta til Hawaii i 1880/ 1881. Den 23 år gamle teologistudenten skrev dagbok fra overfarten, og dette verdifulle dokumentet er nå oppbevart på Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy. Ellers ligger det fullstendige passasjerlister fra både Beta og Musca i Statsarkivet i Kongsberg.
Andre med drammensblod i årene i tillegg til den omtalte Faye-familien, er arkitekt Jean Lorange fra Konnerud. Han er en fjern slektning av mannen som startet det hele, kaptein Christian L'Orange



Skiftlige kilder: Greipsland, Torbjørn: Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii, 2004.
Moe, Jon: Akamai Sagaen om den norske utvandringen til Hawaii, 1975.
Semmingsen, Ingrid: Veien mot vest, annen del. Utvandringen fra Norge 1865-1915, 1950.
Sælleg, Jo.: Fra tømmer til høyteknologi. Drammen Næringslivsforening 1847-1997, 1997
Muntlige kilder: Christine Faye, Torbjørn Greipsland, Jean Lorange, Øyvind Pettersen og Knut Rio.








På forsiden nå


...

40 tulleanrop til 112 på seks timer

- Folk må ikke glemme hvorfor vi har et nødnummer

...

DHK fikk bank

- Sesongverste