HÅPER: Drammenskvinnen Tsehay Addis (26) med datteren Elroie (1) er sammen med venninnen Tsedey Anbero (t.h.) blant etiopierne som har søkt tilflukt i Oslo Domkirke. (FOTO: SVEN-ERIK RØED)

– Hvis jeg kunne reist tilbake hvorfor hadde jeg kjempet så hardt for bli?

Fortvilet, trøtt, sulten og lei har drammenskvinnen Tsehay Addis (26) tatt med seg datteren Elroie (1) og søkt tilflukt i Oslo Domkirke.

VANSKELIG: En opprørt Tsehay Addis (26) beskriver hvor sliten og lei hun er av å kjempe for muligheten til å bo i Drammen hvor datteren Elroie (1) er født. (FOTO: SVEN-ERIK RØED)
(FOTO: SVEN-ERIK RØED)

Etiopia

  • Hovedstad: Addis Abeba.
  • Befolkning: 85 millioner.
  • Religion: 62.8 prosent kristne, 33.9 prosent muslimer.
  • Språk: Offisielt språk er amharisk, men det er totalt 82 ulike språk.
  • Er det eldste uavhengige landet i Afrika. Var ett av to afrikanske land som aldri var kolonisert. Okkupert av Italia 1936–1941.
  • Statsminister Meles Zenawi har vært det etiopiske statsoverhodet siden 1991.

OSLO: Sammen med 60 andre asylsøkere fra Etiopia sultestreiker hun nå i håp om å få innvilget søknaden om endelig opphold i Norge for seg og datteren sin. Hun er fortvilet.

– Vi har politiske problemer i Etiopia. Jeg er veldig redd for å reise tilbake dit, sier Tsehay, som har vært i Norge i over fem år.

Hun kom først til landet som elev ved bibelskolen i Skotselv. I går måtte hun ta med datteren Elroie på legevakten. Hun hadde blitt verre i løpet av den kalde natten i domkirken. Ettåringen hadde slitt med øreinfeksjon i noen dager og i går morges kastet hun opp og hadde 39,5 i feber, forteller Tsehay.

Slutter ikke

Flere har reagert på at barn er med på asylaksjonen. Blant dem Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg som ifølge VG kalte det et overgrep mot barna. Både barneombudet og barnevernet var i kirken i går for å vurdere barnas situasjon. Det får Tsehay til å tenne.

– Hvem tenkte på Elroie før nå? Hvem bryr seg om at hun skal sendes til Etiopia?, spør hun og synes det er et paradoks at norske myndigheter er mer bekymret for datterens ve og vel i domkirken i Oslo enn det hun frykter er et farlig liv i Etiopia.

I kirken sover Elroie i vognen sin og får den maten hun trenger, påpeker hun. Selv akter ikke Tsehay å avslutte sultestreiken. Håpet er at hun skal få oppmerksomhet og til slutt opphold i Norge.

– Jeg gir ikke opp. Nå er kirken det eneste stedet vi kan føle oss trygge, sier hun.

Etiopierne mener sakene deres ikke har fått den individuelle behandlingen de har krav på. Tsehay forteller at UDI ikke engang har fått fødelandet hennes riktig på avslagsbrevet.

– Her står det at jeg er født i Somalia. Jeg er etiopier. Jeg har ikke engang vært i Somalia, sier hun oppgitt og mener det viser at norske utlendingsmyndigheter ikke vurderer hver enkelt sak godt nok.

– Dette er ikke et spill. Dette er våre liv, sier hun.

Savner hjemlandet

I fem år har Tsehay bodd i Norge. De siste årene sammen med mannen Belete Wubet (32) i Drammen. Hun har livnært seg som renholdsarbeider fram til hun fikk datteren i januar i fjor.

– Jeg ønsker ikke å være til byrde for noen. Jeg ønsker å være en uavhengig person, å jobbe og være en produktiv kvinne. Men det er ikke mulig for meg fordi jeg ikke har oppholdstillatelse, sier Tsehay, og kjemper for å holde tårene tilbake.

Nå frykter hun at de mister den lille leiligheten i Drammen. Uten skattekort har ikke mannen mulighet til å arbeide.

– Til og med min datter har fått et «gå tilbake til ditt land» brev fra UDI, selv om hun er født her på sykehuset i Drammen, sier hun.

Hun mener det er farlig for henne å reise tilbake til Etiopia, hvor hun beskriver den sittende regjeringen som diktatorisk. Men hun skulle gjerne dratt hjem.

– Etiopia er et vakkert land. Jeg savner hjemlandet mitt fryktelig. Jeg skulle ønske jeg kunne reise tilbake, sier Tsehay mens tårene triller.

UDI: Alle vurderes grundig

Utlendingsdirektoratet (UDI) understreker at de vurderer alle asylsøknader grundig og individuelt, også søkerne fra Etiopia. I 2010 kom det 566 etiopiske asylsøkere til Norge. 156 fikk opphold som flyktninger, mens 314 fikk avlslag.

De som oppholder seg i Norge ulovlig har Politiets utlendingsenhet (PU) problemer med å tvangsreturnere.

– Det er ikke mulig for politiet å få utstedt reisedokumenter til Etiopia uten at den enkelte bidrar. Derfor er det ikke gjennomført rene tvangsreturer til Etiopia, opplyser PU på sine nettsider.

– Det er ikke korrekt å kalle etiopiere for ureturnerbare, de kan returnere frivillig, skriver PU. I fjor returnerte til sammen 29 etiopiere i et frivillig returprogram. Ti reiste med politiets assistanse.


Ifølge rapporter fra menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch og Amnesty International foregår det ulike former for forfølgelse og undertrykkelser i Etiopia.

I 2010-rapporten fra Human Rights Watch, beskriver de både tortur og mishandling som metoder brukt av Etiopias politi, militære og sikkerhetsstyrker til å straffe forskjellige meningsmotstandere. Dette inkluderer studenter, politiske opponenter og påståtte tilhengere av opprørsgrupper. Det rapporteres om forsvinningssaker, hemmelige interneringssentre og fengsler. Også UDIs egen fagenhet, Landinfo, beskriver undertrykking av myndighetskritikere.

På forsiden nå


To bilbranner på samme sted

Politiet mistenker ildspåsettelse

...

Juletrafikken stengt over fjellet

■ Snøras sperrer E134 ■ Hardangervidda stengt