Om kollektiv straff og kollektiv stigmatisering

Nærmest over natten ble et kull med lærerspirer byens mest beryktede studenter, som følge av Drammens Tidendes oppslagssak lørdag 7. februar. I den opphetede debatten som fulgte, var det imidlertid en annen, langt mer sårbar gruppe som fikk lide mest. Nå slår lærerstudentene tilbake, på vegne av både seg selv og elevene ved Børresen skole.

I midten av forrige uke overtok andreårsstudentene ved allmennlærerutdanningen i Drammen all undervisning ved Børresen skole. På godt og vondt ble det tre hektiske og begivenhetsrike dager for både elevene og oss studenter, for i løpet av denne skoleovertagelsen ble dessverre brannalarmen utløst tre ganger, som følge av hærverk.

I forbindelse med den tredje falske alarmen ble elevene som normalt evakuert fra skolens bygg, noe Drammens Tidende i sitt oppslag interessant nok formulerte ”tvunget ut i kulden”. Elevene ble deretter stående på oppstillingsplassen i 55 minutter totalt, og i 25 minutter lenger enn strengt tatt nødvendig. Disse ekstra 25 minuttene ble brukt i forsøk på å finne den skyldige i hærverket, og i løpet av denne tiden var vi flere studenter som fulgte elever inn for å hente jakker, og noen av oss fulgte også elever på toalettet. I ettertid har det imidlertid kommet frem at enkelte elever har opplevd at de ikke fikk hente klær og dermed ble stående ute og fryse, og dette ønsker vi å beklage på det sterkeste. Vi hadde ingen intensjoner om å gjøre elevene våre syke, og vi synes også det er leit at det store flertallet av uskyldige elever opplevde disse 25 minuttene som en kollektiv straff.

Som studenter som ennå ikke er halvveis i sitt utdanningsløp, har vi fremdeles mye igjen å lære, men det å feile er også en viktig del av denne læringsprosessen. Vi er alle innstilt på å gå i oss selv og se på de vurderingene, både positive og negative, vi har gjort, og ta lærdom av disse. Som en humoristisk digresjon, vil vi imidlertid påstå at det neppe er noe annet kull med lærerstudenter som har blitt så drillet som oss i rutinene rundt en brannevakuering - og det er definitivt nyttig kunnskap å ta med seg videre.

Når det er sagt, vil vi også presisere at en brannalarm på ingen måte er noe leketøy, og en alarm som er utløst for moro skyld kan få store følger. Både barn og voksne kan bli skadet i kaoset som oppstår ved en evakuering, og en falsk utrykning stjeler også viktig tid fra brannvesenet. Dersom en reell brann skulle starte et annet sted i byen, kan menneskeliv gå tapt som en direkte følge av at både mannskap og biler befinner seg på feil plass. Dette er med andre ord blodig alvor, men dessverre et fokuspunkt vi opplever at har forsvunnet helt i denne saken.

I nettdebatten som fulgte etter Drammens Tidendes oppslag, dukket det imidertid opp mye annet. Vi lærerstudenter fikk både kritikk og støtte for vår håndtering av de falske brannalarmene. Et overveldende flertall av debattantene støttet oss, men mange av dem valgte å la denne støtten gå på bekostning av Børresen skoles elever. Fra det ene øyeblikket til det andre opplevde vi at en ellers vellykket skoleovertagelse ble fremstilt som en krig av typen ”oss mot dem”, og tidlig ble det også forbausende klart at elevene ble den tapende part. Tilbakemeldingene fra Drammens voksne befolkning var ikke nådige. Ordet ”drittunger” var ett blant mange negative gjengangeruttrykk, og de andre karakteristikkene Børresen-elevene fikk tredd over seg var heller ikke mye bedre.

Som byens akutt mest beryktede studentkull, har vi i disse siste dagene definitivt fått føle negativ vinkling på kroppen. Vi har imidlertid en klar fordel i kraft av at vi er voksne mennesker - vi kan stå i dette sammen, vi kan forsvare oss der det behøves og vi kan ta et kollektivt ansvar for de feilene vi har gjort. At byens akutt mest beryktede ungdomsskoleelever etter denne hendelsen skal måtte leve med et kollektivt drittunge-stempel, synes vi derimot er høyst urimelig.

Kjære debattanter, det er barn dere skriver om på denne måten. Dere stempler ikke bare én skyldig elev, som umulig kan ha det særlig bra med seg selv etter dette, men dere stigmatiserer faktisk et helt ungdomstrinn. Hvilke signaler gir vi voksne til våre nye generasjoner ved å ikke bare avsløre, men sågar applaudere slike holdninger? Hvilken avgrunn skaper vi vel ikke mellom oss med det? Er det virkelig nødvendig å hovere slik og ikke bare påstå, men nærmest slå fast at 350 høyst forskjellige elever er ”bortskjemte snørrunger” og ”pøbelpakk”, og derfor bare ”fikk som fortjent”?

Vi er et samlet kull lærerstudenter som herved vil ta sterk avstand fra disse holdningene. Vi stiller oss også både kritiske og uforstående til det faktum at så mange voksne mennesker, i offentlighet og med viten og vilje, har valgt å markere sin støtte til oss ved å kollektivt stigmatisere flere hundre unge individer, og vi sier et krystallklart nei til å ”støttes” på denne klanderverdige måten.

Dersom det fantes et snev av sannhet i disse beskrivelsene av Børresen-elevene, ville nok ingen av oss valgt å satse på læreryrket i utgangspunktet. Vi kjenner alle det forslitte uttrykket ”ungdommen nå til dags!”, og dessverre har tenåringer gjennom alle tider møtt sterke fordommer fra de som har glemt at de en gang var unge selv. Vi som lærerstudenter vil imidlertid presisere at det ikke er noen av oss som kan erindre å ha undervist verken ”bortskjemte snørrunger” eller ”pøbelpakk” i løpet av denne skoleovertagelsen.

Vi ønsker heller ikke å la 25 frustrerende minutter og en ensidig vinklet avisartikkel overskygge alle de andre minnene vi sitter igjen med. Det vi derimot ønsker å huske er det som virkelig betydde noe for oss - fine inntrykk, interessante undervisningstimer og klasserom fulle av oppegående, læringsvillige og svært engasjerte unge mennesker. Disse dagene har vært både givende og viktige for oss alle sammen, og vi kommer alle til å ta med de inntrykkene og erfaringene vi nå har gjort oss på veien videre frem mot læreryrket.

Vi vil derfor takke samtlige elever ved Børresen skole for tre gode, spennende og lærerike dager.


På vegne av lærerstudentene ved ALÙ2007,
Høgskolen i Buskerud, avd. Drammen,

Juni Strand Fjeld