– Se her:

– se her: Politisjef Ion Tudor viser fram et villaområde der han sier det bor mange romfolk som tigger i Europa. Frelsesarmeen og Drammens Tidende fant noen ganske andre forhold på adressene vi oppsøkte. (Foto: Tore Sandberg)

Rumensk politisjef: – Vi gir tiggerne bøter

Rumensk sosialstønad er på ca. 200 kroner måneden. I Norge kan de tjene like mye på én dag som tiggere. Politisjefen i Targu Jiu mener det eneste som hjelper mot tigging er forbud og bøter.

Politisjef:

politisjef: Ion Tudor mener at rumenere har fått et ufortjent dårlig rykte i Europa, og vil gjerne understreke at Romania er en kulturnasjon og at tiggere ikke er representative. (Foto: Tore Sandberg)

SOSIALARBEIDER:

SOSIALARBEIDER: Daniel Andreè er talsmann for sosialkontoret i Targu Jiu når det kommer utenlandske gjester. (FOTO: TORE SANDBERG)

FAKTA:

I Drammen: For to uker siden fortalte vi om Larissa og Victoria Caldararu som tigger i Drammen for andre sommeren på rad. De anslår at det nå er 19 faste tiggere i byen, i tillegg til flere besøkende. I Norge har det siden 2006 vært lov til å tigge
I Romania: I lørdagens avis kunne du lese om familien og landsbyen til Larissa og Victoria. Her fortalte moren at hun trengte pengene søstrene sender for å overleve.

ROMANIA: Politisjef Ion Tudor sitter foran en vegg belagt med krusifikser og flagg.

Facebook-knapp kommer her

– Jeg har ventet på at dere skal komme, og jeg vet hvorfor dere kommer, sier Tudor.

Han har hatt besøk fra Norge før. I fjor kom Frelsesarmeen for å oppsøke adressene til de som tigger i Oslo. Det leder dem til Tagu Jiu, denne tidligere gruvebyen sørvest i Romania.

Noen kilometer utenfor byen bor familien til Larissa og Victoria Caldararu, som denne sommeren tigger i Drammen. I lørdagens avis sa lillebroren deres, Catalin, at han kjenner 15 andre ungdommer som nå er i Norge for å prøve lykken.

LES OGSÅ: Endelig jobb i Norge

Ulovlig i Romania

– Selvfølgelig kommer de til Norge for å tigge, for der er det lov. Hvis dere vi løse problemet deres, kan dere forby tigging, sier politisjef Ion Tudor.

Han ber en sekretær hente paragraf 61 i den rumenske straffeloven, og får tolken til å oversette.

Her står det at tigging er forbudt i Romania, hvis den som ber om penger er arbeidsdyktig.

Politisjef Ion sier at de praktiserer loven likt for alle, med unntak av under religiøse høytider da det er lov å be om gaver utenfor kirkene.

LES OGSÅ: Her drømmer de om Drammen

– Vi gir bøter opp til 100 euro til den som tigger. Men vi bruker skjønn, og noen ganger tar vi bare det de har fått inn, sier Tudor.

– Er de som tigger virkelig fattige?

– Selvfølgelig er de fattige, hvis ikke ville de ikke tigget. Men det er en enkel måte å finne det ut på, prøv å gi dem mat og se om de tar imot, sier Tudor og legger til at han ofte erfarer at tiggere er mer opptatt av penger enn brød.

Ion Tudor mener at norske myndigheter bør ha mer kontroll på tiggerne.

– Dere kan lære av oss. Vi kjenner miljøet, og sender dem tilbake allerede når de kommer på jernbanestasjonen. Tiggerne i Targu Jiu kjører vi til sosialsenteret, men dit vil de ikke. De vil ikke jobbe for pengene, sier Tudor.

LES OGSÅ: Ordføreren vil ha vekk tiggerne

Tjener mer på tigging

I Romania ligger sosialstønaden på 210 kroner i måneden. Til sammenligning er gjennomsnittslønnen i Romania på 2700 kroner. Sosialantropolog Ada Ingebrigtsen har regnet ut at tiggerne i Oslo tjener 300 kroner om dagen, og etter å ha betalt alle utgiftene sitter igjen med ca. 2800 kroner i måneden.

– Vår erfaring er at mange i romfolket ikke vil arbeide, og de tjener mer på å reise til Europa for å tigge, sier Daniel André ved sosialkontoret i Targu Jiu.

For å få sosialhjelp i Romania må man jobbe fem dager for kommunen med for eksempel å vanne i parken eller feie gata. Men det er flere kriterier for å få pengene: Du må også være registrert, bo lovlig og bevise at du har skattet til myndighetene. 

LES OGSÅ: – Vær så snill, gi oss en sjanse

Hvis du ikke oppfyller disse kravene, får du verken sosialstøtte eller barnetrygd. Du får heller ikke legehjelp hvis du er syk. Mange av romfolket kan ikke oppfylle disse kravene, og er derfor aldri registrert av de offentlige myndighetene.

Ifølge sosialkontoret er det også mange foreldre som ikke sender ungene på skolen.

– Foreldrene har ikke penger til mat og klær til ungene, og er redd for at skolemyndighetene skal ta ungene fra dem, sier André.

– Hvordan merker dere at mange i byen er i Europa?

– Vi merker ikke så mye til det, men mange barn blir forsørget av besteforeldrene. Derfor reiser vi rundt for å passe på at alle blir registrert, sier Daniel André og legger til:

– Men for at vi skal komme på døren, må vi få en bekymringsmelding.

LES OGSÅ: Ønsker totalforbud mot tigging

Ond sirkel av fattigdom

Da Frelsesarmeen dro på besøk til Targu Jiu i fjor, fant de et området i byen der det kun bor romfolk. Husene hadde ikke tak, bakgårdene var fulle av rot, det luktet utetoalett og luften var svøpt med tykk håpløshet.

– Romfolket vi møtte satt på en måte fast i fattigdommen. Vi må hjelpe dem til å forstå at de må sende ungene på skole, dyrke litt i hagen og ikke bare leve fra hånd til munn, sier Knut Haugsvær, kaptein i Frelsesarmeen.

Han mener at Romania ikke gjør nok for å få rombarna på skole.

– Det viktigste er å få barna på skole, hvis ikke blir det en ond sirkel. Dette handler om mødre som fikk barn i 14-15-årsalderen, som tenker at skole ikke gir jobb uansett og som ikke klarer å hjelpe ungene med leksene, sier Haugsvær.

Hver lørdag gir Frelsesarmeen mat, andakt og dusj til ca. 200 tiggere i hovedstaden. Men aller helst vil de hjelpe tiggerne der de kommer fra.

– Vår tanke er at vi bør hjelpe dem til et nytt liv, men vi vil ikke anbefale et tiggerforbud, sier Haugsvær.

LES OGSÅ: Tiggere slipper meldeplikt

 
()