Slik fikser du gløggen selv

Kjendiskokken Wenche Andersen (57) tipser deg om den hete juletradisjonen.

Wenche Andersen, kokk i God Morgen Norge på TV 2, viser hvordan man lager hjemmelaget gløgg.

Wenche Andersen, kokk i God Morgen Norge på TV 2, viser hvordan man lager hjemmelaget gløgg. (Foto: Alle foto: Erlend Aas, Scanpix)

DEL

– Ta det du har av krydder. De fleste har sikkert noen nellikspiker, et par kanelstenger, litt vanilje, stjerneanis, hel allehånde eller kardemomme liggende på kjøkkenet fra før. Ja, selv gamle og inntørkede appelsiner eller sitroner kan gjøre nytte for seg. Både skall og hele skiver får nytt liv som base for gløggen, sier Wenche Andersen.

Gløggtips

Hun har vært TV 2s morgenglade kokk siden kanalen introduserte «God Morgen Norge» for seerne i 1994. 57-åringen er kjent for sitt engasjement for gamle, norske mat- og juletradisjoner.

Selv grytidlig på julaften skal hun vise fram noen av dem – blant annet julegløgg. Men før den tid deler hun gjerne noen av sine gløggtips.
Gløgg for alle

I Norge er riktignok ikke gløggen blant de eldste juletradisjonene. Her hjemme slo den først gjennom tidlig på 1900-tallet, omtrent samtidig med at juletreet, julemarsipanen og julegrøt med risengryn ble vanlig blant folk flest.

Men mange av juleskikkene vi har importert fra Danmark, Sverige og Tyskland, inngår i nåtidens harde kjerne av alt det vi forbinder med jul.

Kos og tradisjon

Det gjelder også for julegløggen, som blant annet ble drukket i Tyskland for mange hundre år siden. Der heter det «Glühwein», som betyr «varm vin».

Gløgg må imidlertid ikke lages av vin, mener Andersen.

– Gløgg trenger absolutt ikke å være en alkoholdrikk. Jeg lager bare alkoholfri gløgg, som en velkomstdrink når jeg har juleselskap hjemme. Da slipper man å lage to gløggvarianter, én med og én uten alkohol. Nei, gløgg er kos og juletradisjon for alle – barn, avholdsfolk og dem som skal kjøre bilen hjem igjen. Dessuten synes jeg den nesten smaker det samme om det er alkohol i den eller ikke, sier TV-kokken.

– Og det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan ha i gløggen, legger hun til.

Kok inn, varm opp

Andersen bruker blåbærsaft, druesaft eller solbærsaft til rød gløgg, og smaker til med sukker eller honning om nødvendig. Til hvit gløgg bruker hun norsk eplemost. Saft og juice kan naturligvis byttes ut med rød- eller hvitvin.

– Rød gløgg er jo det vanligste. Men i år er trenden at den skal ha hvitvinsfarge. Derfor kan det nok hende at mange blir servert hvit gløgg denne julen. Også fordi Stabburet i år har kommet med en lys variant av Tomtegløgg. Lager du den selv, er det imidlertid en smakssak om du vil ha rød eller hvit gløgg, sier Andersen mens hun slipper krydder, appelsinskall og appelsinskiver i gryta med eplemost.

Dette koker hun inn til en base som utgjør cirka en tredel av væsken hun skal bruke. Jo lenger det koker, desto mer smak får man av krydderet og desto mer konsentrert blir basen.

– Det kan gjerne koke i én time, men 30– 40 minutter holder. Smak til med litt brunt sukker eller honning – og mer krydder og væske hvis det blir for søtt. Jeg bruker norsk lynghonning som søtningsmiddel. Når gløggbasen har kokt inn, heller jeg i resten av væsken og varmer det opp. Bruker du vin og vil beholde alkoholen, må det ikke varmes opp til mer enn cirka 70 grader, understreker hun.

Historien om gløgg

Julegløgg ble vanlig i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er verdt å merke seg at essensielle gløggingredienser – som sukker, vin, eksotiske krydder og frukt og nøtter fra fjerne strøk – lenge var sjeldne og kostbare varer her til lands.

Som medisindrikk har gløggen sine røtter fra de gamle grekerne, minst helt tilbake til 400-tallet. Da fikk den navnet «hippocras», oppkalt etter den moderne legekunstens far Hippocrates, som levde for cirka 2400 år siden.

Vin med krydder fortsatte som medisindrikk i Sør-Europa til langt utover middelalderen. Kryddervinen blir da omtalt som «hippocras» og «pimen», samt «claré» (vin, trolig med en lys rødfarge, med honning og krydder) og muligens «giroflé» eller «garhiofilac» (trolig hvitvin med krydder). Det er imidlertid ikke helt sikkert at disse gløggvariantene ble oppvarmet.

Det er også usikkert når gløggen ble en juledrikk. I 1250 skal kong Henrik III av England ha sendt en mann til York for å hente «claré» og «giroflé» til jul, slik han også fikk året før.

Johann IV av Katzenelnbogen (Rhinen i Tyskland), den første som produserte vin av rieslingdruen, skal rundt 1420 ha hatt den første gløggseidelen. Utover på 1400-tallet ble det laget varm gløgg («Glühwein») på tyske vinslott langs Rhinen rundt juletider. Trolig var det noen hutrende kalde sjeler som fant på å varme opp vin tilsatt krydder – og drikke den varm.

Gløgg på andre språk: «Glühwein» på tysk (og nederlandsk og spansk), «mulled wine» på engelsk, «vin chaud» på fransk, «vin brulé» på italiensk, «vin fiert» på rumensk og «glögi» på finsk.

Artikkeltags