Det var stinn brakke under søndagens finaler på Lyngåsbanen. Og dramatikk så det holdt på banen.

Folkefesten på Lyngåsbanen i Lier

Tusenvis strømmet til Lyngåsbanen da Martin Schanche herjet som verst på 80- og begynnelsen av 90-tallet. Rallysøndagen var større enn 17. mai i Lier.

Stein Grøndahl, som her hyller rallykongen Martin Schanche, var en av de lokale kjendisene i sirkuset.

Arne Langlie Andersen (76) var en av tre som tok initiativet til å bygge banen i grustaket på Lyngås. Han var med i 20 år før han ga seg i 1992.

lykkes. 9. september 1991. Martin Schanche revansjerer seg på Lyngåsbanen og vinner overlegent.

Arne Langlie Andersen var med på moroa, helt fra starten i 1972 og fram til han takket for seg i 1992.
Han var en av tre som tok initiativet til å bygge denne banen i Lier.

Den gang var han formann i NMK Drammen. De to første årene var han løpsleder, de 18 siste løpssekretær.

Minnene er derfor mange. Og noen har satt seg bedre fast enn andre.

Martin Schanchevar et kapittel for seg. De fleste rallyinteresserte glemmer sikkert aldri episoden da han truet daværende ordfører Olaug Granli med å kaste henne over rekkverket utenfor speakerbua. Han ble presset av banen og følte seg urettferdig behandlet av dommerne.

Martin hadde kurs for speakerbua for å overta mikrofonen, men gikk i stedet løs på ordfører Granli siden hun var den første som "sto i veien" for den hissige finnmarkingen.

Den store dagen

Den første helgen i september var stor i Lier. Særlig søndagen da finalene gikk.

– Vi var en guttegjeng som kjørte smårally den gangen. Derfor snakket vi litt om å få til en bane i grustaket på Lyngås, sier Langlie Andersen.

Som sagt, så gjort. Den første søndagen i juni i 1972 gikk guttegjengen opp traséen. Bak kom en bulldoser og meiet ned småskogen. Snart var det bane.

29. oktober samme året gikk det første løpet. Gudbrandsdølen Kjell Wangen vant. Men det skjedde ikke uten dramatikk. Arne Langlie Andersen husker det som om det skulle vært i går.

– En konkurrent ble fly forbannet fordi han mente Wangen hadde kjørt ureglementert. Det endte opp med at han løp etter Wangen med en diger tollekniv. Men det gikk heldigvis bra, sier Langlie Andersen.

Billettsystemet var primitivt og brøt sammen stadig vekk. Men publikumsrekorden skal etter sigende lyde på 25.000 mennesker fordelt på lørdag og søndag.

"Menigheta" talte mellom 3000 og 4000, minnes Langlie Andersen.

Det var rallyfrelste fra hele landet som dro til Lyngås. De var så interessert at de tok seg inn på baneområdet og satt og ventet i campingstolene sine da de første fra arrangørstaben kom ved 04-tiden på morgenkvisten.

Dugnad og kaos

Dugnadsinnsatsen var enorm. Over 600 deltok og gjorde en formidabel innsats i løpet av denne ene helgen.

Lier Idrettslag stilte med 400 og utgjorde hovedstaben i dugnadsgjengen. De 200 andre kom fra Nordal skolekorps og Vestre Lier og Sjåstad Idrettslag som det het den gangen. Menighetsrådet i Lier stekte vafler for harde livet.

På veiene var det kaos enkelte år. Arne Langlie Andersen husker spesielt ett år. Da var det nesten full kork.

– Vi var avhengig av at bøndene hadde høstet grøden og jordene var tørre. Ett år var det ekstremt bløtt. Da fikk vi lov til å sperre av slik at folk kunne parkere både langs riksveiene og på gårdsveiene. Bussen til Sylling brukte én time fra Lierbyen til Lyngåskrysset, sier Langli Andersen, som også har enda et minne som har brent seg fast.

– Det var da banen og løpet ble godkjent. Daværende samferdselsminister Kjell Borgen sto for åpningen og fikk sitt på en runde med "kongen" selv, Martin Schanche.