20 dommere i Høyesterett avgjør. Barnebarna får svi hvis det ikke stopper

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Angår Klimasøksmålet i Høyesterett folk i Drammen?

Svaret er ja.

Høyesteretts avgjørelse i Klimasøksmålet vilfå følge for drammenseres barn og barnebarn.

I 2016 ble Staten saksøkt etter å ha gitt tillatelse til ny oljeleting i Arktis. Påstanden til saksøkerne, Greenpeace og Natur og ungdom, var at disse tillatelsene var brudd på Grunnlovens §112, Miljøparagrafen. På et senere tidspunkt ble også Besteforeldrenes klimaaksjon og Norges naturvernforbund en del av saksøkerne, som partshjelpere.

Begge de to sistnevnte har lokalavdelinger og mange medlemmer i drammensområdet.

Slik lyder §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Spørsmålet er om det som er kalt verdens vakreste grunnlovsparagraf har noen praktisk betydning. Det spørsmålet behandler Høyesterett nå i plenum, det vil si at alle de 20 høyesterettsdommerne skal ta stilling, bortsett fra de som er inhabile. Plenumsbehandling skjer sjelden, kun når en sak er særdeles viktig.

Denne saken er særdeles viktig. Her møtes politikk og jus. Noen mener at olje- og klimapolitikk ikke hører hjemme i en rettssal. Men - demokratiet bygger på balanse mellom de tre statsmakter. Den tredje statsmakt, her Høyesterett, har en rett til å prøve om lovgiverne i sin virksomhet følger Grunnloven. Setter Grunnlovens §112 grenser for hva storting og regjering kan tillate seg eller er det fritt fram?

Saksøkerne mener myndighetene har tråkket over grensen som miljøparagrafen setter, i og med tillatelsene til å gi oljeselskapene lov til å lete etter enda mer olje og gass. Vitenskapen er klar. Kloden tåler ikke at verden forbrenner mer enn 1/5 av de fossile brenslene som er funnet. Verden styrer p.t. mot 3-4 graders oppvarming. I denne situasjonen har norske myndigheter gitt tillatelse etter tillatelse til å lete etter enda mer.

Barnebarna får svi hvis ikke dette stopper.

Har vi håp om å vinne fram i Høyesterett? Kanskje. Det har vært en viss utvikling undervegs.

Vi tapte i tingretten. Ordene om at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen (osv)» innebar nok en rettighet», sa tingretten. Men utslippene til atmosfæren som skyldes forbrenning av norsk olje, hadde ifølge tingretten ingen betydning.

Vi tapte også i Lagmannsretten. Men også Lagmannsretten slo fast at §112 gir rettigheter og at utslippene til atmosfæren fra forbrenning av norsk olje i utlandet faktisk teller.

Dette er upløyd mark. Her gir ikke jusen klare svar. Det er rom for skjønn, noe som både kan gi håp og skape betenkeligheter. Høyesteretts medlemmer er fagpersoner, men også vanlige mennesker med ulike samfunnssyn, noe som kan dra vurderingene i ulike retninger.

Klimasøksmål finnes i land etter land. Det er forståelig. Folk vender seg til domstolene når de ser at politikken ikke gjør jobben. Petroleumsindustri og annen virksomhet får lov til å styre verden mot 3-4 graders oppvarming.

Dommen i «Urgendasaken» i Nederland dømte den nederlandske staten til å skjerpe klimapolitikken sin. Nederlandsk Høyesterett fant at staten hadde brutt Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2 og 8 som handler om retten til helse, familieliv etc. Her til lands har Norsk Menneskerettighetsinstitusjon lagt fram et omfattende skriv med støtte til miljøorganisasjonene i rettssaken.

Vi i Besteforeldrenes klimaaksjon i Drammen og omegn venter spent på hva norsk Høyesterett kommer til. En avgjørelse av stor betydning for de som skal leve etter oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken