2020: Hva var dette her for et år? Hæ!? Makan!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kjære 2020!

Hva var dette her for et år? Hæ!? Makan! Det startet jo så greit med januar og februar.

De største sakene på nyhetene så langt var Melodi Grand Prix sitt stemmekaos, at Ari Behn og Jahn Teigen ikke var med oss lenger og at FrP snubla seg ut av regjeringa.

Så, før snøen var borte, så rota du det skikkelig til for deg sjøl og ikke minst alle oss andre.

Covid-19 som vi hadde fulgt med på med et halvt øye, var plutselig midt blant oss. Det tok ikke lang tid før butikkene var fulle av folk, men tomme for dopapir, fiskeboller, joikakaker og hvetemel. Det var full forvirring og folk hamstret.

Det ble raskt bestemt at skoler skulle stenges, vi måtte ha hjemmekontor og strenge karanteneregler. For mange ble denne nye normalen et mareritt. Både for barn som ikke ble sett nok i hverdagen, men også for mange av de som tidlig ble permitterte.

Plutselig var det sommerferie. Etter ferien så de fleste frem til en mer normal hverdag igjen, men nei.

Etter en lang norgesferie for de fleste fortsatte elendigheten med hjemmekontor og nye permitteringer for mange.

2020, du klarte aldri å komme deg på rett kjøl. Mange gruer seg til 2021, men kan du ikke sørge for at det blir et knallår a?

Nå er det jul. For mange en ensom jul og for alle en annerledes jul. Vi må feire julen med få, og flere enn før feirer alene. Vet du om en som sitter alene? Ta en telefon på julaften eller nyttårsaften da vel!

Men 2020, vet du hva? Du har ikke bare vært fæl. For jeg har også sett det beste i mange mennesker dette året. Samhold og solidaritet - på avstand. Mange har vært mindre alene sammen, uten å være sammen.

Hæ? Ja. Det går visst an!

Tenk på det. Vi har stått sammen, med en til to meters avstand og vist at uansett hva, så skal ikke noe eller noen få hindre oss i å føle på fellesskap, kjærlighet og glede. Det er jo ganske fantastisk å se tilbake på! Tenk på alt det vi har klart oss igjennom på tross av det du har stelt i stand, 2020.

Og en annen ting, 2020, for meg har du bevist at det jeg lenge har ment har stemt: Størst av alt er HÅPET. For hvor mye har vi ikke håpet på i år, 2020? Du har vært håpets år! Håp om en ende, en vaksine, en løsning. Og i april så håpet vi bare at vi snart kunne dra på hytta igjen. «....Gi meg tre bokstaver som står i evighet....Håp, bare håp», som Jo Nesbø sier i sangen «Håp».

Så, 2020, du har ikke vært helt håpløs.

Du har også mint oss på viktigheten av at vi trenger hverandre, renholderne, sykepleierne, butikkansatte og miljøarbeiderne.

Og Espen Nakstad.

God jul, og så godt det skal bli med et godt nytt år!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags