267 deltakere løp for å hedre Eirik Møller Johnsen (12): - Vi er rørt til hjerterota

TAKKNEMLIGE: Katharina og Vegard Møller Johnsen er rørte og utrolig takknemlige for at så mange ville støtte opp om minneløpet etter sønnen Eirik (12). Bare på Brunes stilte et trettitalls deltakere, men totalt i hele landet var 267 aktive på en eller annen måte.

TAKKNEMLIGE: Katharina og Vegard Møller Johnsen er rørte og utrolig takknemlige for at så mange ville støtte opp om minneløpet etter sønnen Eirik (12). Bare på Brunes stilte et trettitalls deltakere, men totalt i hele landet var 267 aktive på en eller annen måte. Foto:

Det sier foreldrene Katharina og Vegard Møller Johnsen etter minneløpet som ble arrangert for å hedre sønnen Eirik (12) som døde etter en ulykke i Modum Skisenter i mars.

DEL

(Bygdeposten) Lørdag formiddag ble det løpt, gått og syklet over hele Norges land. 267 deltakere hedret minnet etter Eirik Møller Johnsen ved å være i bevegelse.

På Brunes i Vikersund stilte mamma Katharina og pappa Vegard opp sammen med et trettitalls andre for å løpe eller gå minneløpet, som på grunn av koronaen ble et virtuelt arrangement der alle kunne gjennomføre der de ønsket.

I utgangspunktet skulle minneløpet vært en del av Holmestrand maraton, men da dette ble avlyst, ble det arrangert på denne måten.

- Dette tok helt av. Vi håpet på 100 deltakere, men så bare ballet det på seg. Målet var å få til en eller annen form for mosjon og det klarte vi, forteller Kai Hakvåg som var initiativtaker sammen med Leif Arne Berget.

Mange følelser

På Brunes var det flere slitne deltakere, men alle med et fornøyd smil om munnen. De minnet en glad gutt som elsket liv og festivitas, og ikke minst norske flagg og dem var det mange av på Brunes.

Pappa Vegard løp halvmaraton sammen med noen kompiser rundt på furumoene. Mamma Katharina løp fem kilometer.

- Nå er jeg skikkelig, skikkelig sliten. Både av å løpe og å kjenne på alle følelsene underveis, men da det buttet, så jeg for meg Eirik på et bilde vi har hvor han gliser og holder fram en gullmedalje. Det ga meg motivasjon til å fortsette, forteller Vegard Møller Johnsen. Han satte ny personlig rekord på halvmaratondistansen med 1.41.45.

Gjennomgangsmelodien blant dem som møtte fram på Brunes, var at dette ble en fin dag og en riktig måte å minnes 12-åringen på.

(Saken fortsetter under bildet)

HEIET I MÅL: Her blir Ann Kristin og hunden Pippi og Linn Cathrine Eriksen heiet i mål etter å ha deltatt i Eirik Møller Johnsens minneløp. Bak kommer også Arve Brekkhus, Lasse Tangen og Arve Fosnæs.

HEIET I MÅL: Her blir Ann Kristin og hunden Pippi og Linn Cathrine Eriksen heiet i mål etter å ha deltatt i Eirik Møller Johnsens minneløp. Bak kommer også Arve Brekkhus, Lasse Tangen og Arve Fosnæs. Foto:

LES OGSÅ: Håper på minst 100 deltakere i et virtuelt minneløp for Eirik Møller Johnsen

Gode minner

- Jeg har spilt fotball med Vegard i mange år og Eirik var en fast tilskuer. Jeg synes det var fint å stille her i dag for å støtte familien, sier Lasse Tangen fra Vikersund.

Arve Fosnæs var også blant de som løp.

- Jeg jobbet på Ekornstua der Eirik var av og til. Han var en god gutt og dette er et flott tiltak for å minnes han, sier Fosnæs.

Bestemødrene Anne Møller og Wenche Johnsen var også med på Brunes.

- Det ble en fin dag. Eirik likte seg veldig godt her på furumoene. Vi har mange gode minner herfra, sier Anne Møller.

Wenche Johnsen mener minneløpet forteller mye om et nærmiljø som stiller opp for hverandre.

- Det er fantastisk for meg som ikke bor her å se engasjementet og at så mange bryr seg.

(Saken fortsetter under bildet)

RØRTE: Bestemor Anne Møller, bestemor Wenche Johnsen, mamma Katharina og pappa Vegard Møller Johnsen og tante Ane Johnsen Lien var alle rørte og utrolig takknemlige etter minneløpet lørdag.

RØRTE: Bestemor Anne Møller, bestemor Wenche Johnsen, mamma Katharina og pappa Vegard Møller Johnsen og tante Ane Johnsen Lien var alle rørte og utrolig takknemlige etter minneløpet lørdag. Foto:

Takker

Katharina Møller Johnsen ønsker å komme med en takk til alle som var med å minne sønnen.

- Vi er rørte helt til hårrota, sier hun.

- Vi synes initiativet til minneløpet var utrolig hyggelig. Det er helt i Eiriks ånd. Det har vært sterkt for oss å oppleve den store oppslutningen, men vi føler veldig på omsorgen som vises rundt dette, sier Vegard Møller Johnsen.

Foreldrene er ikke fremmede for at minneløpet kan bli et årlig arrangement.

- Vi synes i alle fall det er en fin tanke, og det hadde vært moro å få til. Eirik elsket når folk møttes og var aktive, forteller de to.

LES OGSÅ: «Hva skal man si? Den helt vanvittig nydelige og skjønne gutten vår er borte»

- Savnet er nesten tidvis umulig å bære

På spørsmål om hvordan de har det, er svaret:

- Det går opp og ned. Vi tar hver dag som den kommer. Savnet er tidvis nesten umulig å bære - men vi får ikke gjort noe med det. Han er borte. Nå må vi prøve å gå videre så godt vi kan. Minnene er heldigvis mange og gode - og det er en stor trøst. Vi har en liten, men uvurderlig familie som står med oss gjennom tykt og tynt - og masse venner og kolleger som har vært helt uvurderlige for oss.

De setter også stor pris på hvor godt tatt vare på de har blitt etter ulykken.

- Over alt møter vi folk som bryr seg om oss og lurer på hvordan det går. Mange er overrasket og glade for hvor bra det tross alt går med Katharina, etter den alvorlige ulykken. I tillegg merker vi jo at Eirik har vært viktig for langt flere personer enn vi var klar over. Vi får stadig tilbakemeldinger fra folk som forteller om sitt møte med gutten vår. De beskriver han utelukkende som om en blid og omsorgsfull fyr - og det er jo slik vi kjenner han, også, sier Vegard Møller Johnsen.

Foreldrene skryter også av at Vikersund skole, der Eirik var elev.

- I en veldig vanskelig tid, med coronastengt og hjemmeundervisninger, laget skolen et minnested for elevene. Det var rørende å lese de mange hilsenene som ble lagt der. Barns formuleringer har en helt egen gjennomslagskraft - og stikker dypt. Det har også vært folk innom graven hans og lagt igjen både brev og blomster. Alt sånt varmer, forteller Katharina Møller Johnsen.

(Saken fortsetter under bildet)

T-SKJORTE: Alle deltakerne løpe med enten blå eller oransje T-skjorte med denne teksten trykket på.

T-SKJORTE: Alle deltakerne løpe med enten blå eller oransje T-skjorte med denne teksten trykket på. Foto:

LES OGSÅ: Har laget minnested for Eirik (12) i skolegården

- Et fantastisk helsevesen

Begge skryter uhemmet av oppfølgingen de har fått av helsevesenet.

- Først og fremst fikk vi veldig god oppfølging på først Ullevål - og deretter Sunnaas. Vi har virkelig fått kjenne på hvilket fantastisk helsevesen vi har - både i forhold til fysiske helse, og omsorg på personlig plan. Selv om jeg ikke er personlig kristen, var det godt å ha sykehuspresten som støttespiller de første par ukene. Det hjelper å få ting i perspektiv. Norsk helsevesen har fått oss på beina og støttet oss gjennom de vanskeligste månedene i våre liv, sier Vegard takknemlig.

Både han og Katharina retter en kjempestor takk for all støtte de har fått etter ulykken.

- I slike vanskelige tider gjør det godt å være del av et varmt og omsorgsfullt lokalmiljø. Vi ønsker at folk ikke skal være redde for å snakke med oss. Kriser som dette kan være skummelt for alle, og det er vanskelig å vite hva man skal si eller gjøre. Men det er viktig og bra med åpenhet. Det trengs å kunne snakke ut om ting - og det er det heldigvis mange som har gjort, noe vi tror gjør det lettere for både oss og dem. Da kan man kanskje ufarliggjøre akkurat den delen av det, i alle fall, sier de to.

- Er det noen erfaringer dere har gjort, som dere vil dele med andre?

- Det er vanskelig å si om det er nyttig for noen andre. Den viktigste erfaringen vi har gjort er at livet er skjørt. Du har ingen garantier, så det gjelder å ta vare på hverdagen - være takknemlig for de man har rundt seg. Samtidig bør man prøve å leve livet - og ikke gå rundt og bekymre seg hele tiden, og bare tenke på det verste som kan skje. Også er det viktig å pleie vennskap og relasjoner i en hektisk hverdag. Vi hadde ikke klart oss uten vennekretsen som har stilt opp på alle mulige måter.

En som helt sikkert hadde vært en sliten og fornøyd gutt etter minneløpet, er Eirik Møller Johnsen etter å ha sett så mange aktive mennesker og så mange norske flagg vaie i vinden.

SLITNE, MEN FORNØYDE: Arve Brekkhus (t.v.), Kai Hakvåg, Vegard Møller Johnsen og Katharina Møller Johnsen strekker ut etter minneløpet.

SLITNE, MEN FORNØYDE: Arve Brekkhus (t.v.), Kai Hakvåg, Vegard Møller Johnsen og Katharina Møller Johnsen strekker ut etter minneløpet. Foto:

Artikkeltags