8. mars 1915 blir regnet som den første offisielle markeringen av kvinnedagen i Norge. Markeringen av dagen er en årlig påminnelse om at vi faktisk ikke har likestilling i Norge i dag. Det er kjempet og vunnet mange viktige kamper, men fortsatt er det områder der kvinner har dårligere rettigheter enn menn.

Når det gjelder yrkesskadeerstatning har kvinner i helsesektoren betydelig dårligere rettigheter enn den som gjelder for mannsdominerte yrker. I FAFOs rapport «Yrkesskade – mest for menn?» vises det til store kjønnsforskjeller, der kvinnene kommer dårlig ut.

Sannsynlighet for godkjenning av yrkesskader er lavest i helse- og sosialsektoren. Det vises blant annet til at kvinner sjeldnere får en diagnose som gir rett til yrkesskadegodkjenning, til tross for samme symptomer, yrke og eksponering.

Rapporten viser at like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav. Likevel er 7 av 10 som får godkjent yrkesskade menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større; 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn.

Tallene bekreftes av Navs statistikk fra desember 2019 der det fremkommer at nær 70 prosent av dem som er uføretrygdede på grunn av yrkesskade, er menn. Dette til tross for at det er flere kvinner som blir arbeidsuføre enn menn.

Muskel- og skjelettlidelser er vanligste årsak til uførhet hos kvinner. Årsakene til muskel- og skjelettlidelser kan være sammensatte, men tunge løft, løft i belastende stillinger, gjentatte løft og tidspress, er kjente årsaker. Typisk de situasjonene man utsettes for i helsesektoren. Men dette er ikke yrkesskade – det er belastningslidelse – og ikke godkjent som yrkesskade. En helsearbeider som etter 20 års tungt arbeid blir syk på grunn av en belastningslidelse (muskel/skjelett), har i dag ikke rett til yrkesskadeerstatning. Hvis en mann får skader i hender og armer fordi han har brukt vibrasjonsverktøy, bankehammer o.l. på jobb, kan dette jf. yrkessykdomsforskriften godkjennes som yrkesskade.

Det er et stort likestillingsproblem at belastningslidelser i muskel-/skjelettsystemet, uttrykkelig er unntatt fra yrkesskaderegelverket. Ved å utelukke belastningslidelser generelt, fratas yrker hvor kvinner er overrepresentert rett til erstatning når de blir uføre på grunn av jobben.

Man kan ha rett til yrkesskadeerstatning hvis man blir syk av jobben. Hvilke sykdommer som gir rett til erstatning er listet opp i yrkessykdomslisten. Yrkessykdomslisten gjenspeiler arbeidslivet slik det fremsto for 60 år siden. En fullstendig revisjon er ikke gjort på over 60 år. Menn var da i langt høyere grad yrkesaktive enn kvinner, og arbeidet i industrien var tyngre og sto for mange skader og sykdommer.

I dag foregår mye av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker som i helse- og omsorgsyrkene. Det er derfor på høy tid at arbeidet med yrkessykdomslisten gjenopptas. Blant annet må brystkreft etter mangeårig nattarbeid kunne gi rett til yrkesskadeerstatning. Forskning har i mange år vist en sannsynlig sammenheng, og brystkreft etter nattarbeid ble tatt inn i IARCs (det internasjonale kreftregisteret) liste allerede i 2007. Sammenhengen ble igjen bekreftet i et stort studie publisert våren 2019. Men fortsatt er ikke brystkreft hos turnusarbeidere, godkjent som yrkessykdom i Norge. Det er det i Danmark.

Forskningen som ligger til grunn for yrkessykdomslisten er i hovedsak gjort i mannsdominerte yrker. Det mangler forskning på yrkessykdommer som rammer i typisk kvinnedominerte yrker. Det må derfor igangsettes mer forskning på kvinners arbeidshelse.

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner er tatt inn i forskriften om yrkessykdommer og kan godkjennes som yrkessykdom. Hvor mange helsearbeidere som er smittet i Norge pr. i dag, vet vi ikke. I motsetning til mange europeiske land har Norge ikke noe nasjonalt register over smittet helsepersonell. Det vi vet er at helsepersonell har tre ganger så stor risiko for å bli smittet enn befolkningen for øvrig. Vi trenger en oversikt over hvor mange som er smittet, hvor de er smittet og hvilke skadefølger de har fått av sykdommen. En slik kunnskapsbase muliggjør blant annet målrettet forebyggende arbeid.

8. mars er det helt legitimt å kreve et yrkesskaderegelverk som gir de store kvinnedominerte yrkesgruppene reell rett til yrkesskadeerstatning.

Vi krever:

  • Rett til yrkesskadeerstatning ved «akutte løfteskader» – lovendring.
  • Reell rett til yrkesskadeerstatning ved «usedvanlige belastninger» – presisering i regelverket om liberal praktisering i helse- og omsorgssektoren.
  • Nasjonal statistikk/kartlegging av vold og trusler i helse- og omsorgssektoren
  • Revidering av Yrkessykdomslisten.
  • Igangsetting av nødvendig forskning på kvinnearbeidshelse.
  • Et nasjonalt registrer over covid-smittet helsepersonell.

LES OGSÅ: