Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
A38 arkitekter ønsker å gi en oppklarende og konstruktiv tilbakemelding på debattinnlegg vedrørende Galleriet, anmeldt av arkitekt MNAL Kristian Hoff-Andersen i Drammens tidene 19. november 2021.
Galleriet ble markedsført som noe nytt og annerledes med skrå stålsøyler, murvegger med fine skyggerelieffer, små nisjer med felles sitteplasser, store trær på taket og en avslappende asymmetri i fasadene. Den fargerike pussen kunne gjort enhver italiener sjalu, og selv bronseplatene fra forgjengeren var gitt et lite nikk i form av noen skinnende, brune fasadefelt. Den grafiske profilen refererte til oljemalerier og kubisme, og mottoet var «kunstverket ved parken»
Med sterke bilder og poetisk språk tegner Kristian Hoff-Andersen et lite flatterende bilde av Galleriet. Han tar til orde for en mer hardfør arkitektur som tåler forenklinger, som kanskje legger seg opp til eldre arkitektur i nærheten. Han foreslår at man bruker arkitekturpsykologi og forskning som støtter bruk av symmetri, detaljering og ornamenter i fasaden.
Han karakteriserer prosjektet som typisk intetsigende og forsøker å forklare «tragedien»: «En pandemi og forsinkelser, alt fra leveranser til arbeid på tomten, og de blir pålagt kutt av utbygger. Terningkast 2.»
Som forklaring på hvorfor han anmelder folks hjem og kollegaers velmente arbeid i kritiske ordelag sier han følgende: «Det holder ikke med gode planløsninger og en hyggelig bakgård for beboerne, når fortauene og parken vi andre bruker, bare mister sol, luft og utsikt til karakteristiske bygninger.»
Det er arkitekten som stort sett får gjennomgå og Hoff-Andersen utviser liten interesse for rollen til de øvrige beslutningstakere i byggeprosessen. Det er dessverre sjeldent, eller kanskje aldri slik at bygget blir slik arkitekten alene ønsker det. Vårt motiv for å svare på Hoff-Andersens kritikk er ikke i hovedsak å forsvare bygget slik det står, men å løfte debatten til et sted der vi alle forhåpentligvis kan få noe ut av den.
Et byggeprosjekt av denne størrelsen har en lang, kompleks reise, med mange involverte parter og beslutningstagere. En byggherre erverver eiendommen og regulerer den i samspill med sin reguleringsarkitekt og kommunen. Naboer og andre berørte får anledning til å uttale seg flere ganger. I løpet av reguleringsperioden fattes de fleste beslutninger, byggets høyde og utforming, uteoppholdsarealer, adkomster, maksimal utstrekning av takterrasse, antall p-plasser, sykkelplasser, renovasjon, antall leiligheter og til dels fasader og planløsninger. Ønsker man å påvirke byggenes størrelse og utforming, er det på dette stadiet man må melde seg inn i diskusjonen.
A38 ble engasjert som arkitekt etter reguleringsfasen. Vår oppgave ble dermed å ivareta det regulerte prosjektet gjennom rammesøknad og nabovarsel. På grunnlag av godkjent rammetillatelse utvikles prosjektet videre i detaljprosjektering i samarbeid med øvrige konsulenter i de ulike fag. I en totalentreprise som i dette tilfelle, vil entreprenøren organisere byggeperioden og arkitekten blir bare en av underleverandørene.
Det avholdes prosjekterings- og byggemøter, og det søkes om igangsettingstillatelse. Hele veien skal plan- og bygningsloven, Teknisk forskrift, entreprenørens byggeregler, framdrift, økonomi, naboklager, dårlige grunnforhold, spunting, lys-, lyd- og brann med mer ivaretas. På grunn av disse utredningene må prosjektet ofte søkes endret.
Når Hoff-Andersen kritiserer prosjektet, hopper han bukk over disse problemstillingene. Han har en svært teoretisk tilnærming og det virker ikke som han forstår kompleksiteten i en byggesak. Kritikken retter han mot arkitekten, og velger å se bort i fra at arkitekten dessverre har liten påvirkningskraft på de fleste punktene han kritiserer, og at mange av avgjørelsene var tatt lenge før A38 var inne i bildet. Det overrasker oss at en kollega bruker en så viktig stemme, som han er blitt gitt av Drammens Tidende, uten å løfte diskusjonen dit den kanskje kan føre til endring.
Han ønsker arkitektur som tåler forenklinger og vil samtidig ha mer ornament i fasaden. Dette blir motstridende, hva ønsker han å oppnå med denne type kritikk?
Vi anerkjenner arkitekturopprøret, initiativet og engasjementet, men kritikere må også sette seg inn i kompleksiteten i byggeprosessen. Å slå terning blir for lettvint.
Det er krevende å forstå hvordan Hoff-Andersen mener arkitekturen i dette tilfelle kunne blitt bedre. Han tar til orde for bruk av arkitekturpsykologi og forskning som støtter bruk av symmetri, detaljering og ornamenter på fasaden, men er det virkelig løsningen?
Vi i A38 mener det som bygges i dag bør gjenspeile vår tid. Så langt det er mulig ønsker vi å bidra til moderne, god og bærekraftig arkitektur i alle våre prosjekter. Galleriet er, etter vår mening, ikke så mye verre enn det meste annet i Drammen og etter vårt syn bedre enn flere av nabobyggene.
Vårt håp og tro er at boligbygget med de 51 leilighetene står seg over tid og tilfører Drammen by positive aspekter. Vi håper at beboerne trives og at de får glede av sine leiligheter, felles utearealer og nærheten til parken og bykjernen, til slutt er det jo beboerne og byens innbyggere som skal evaluere bygget.
LES OGSÅ:
Avslører ny jobb: Skal lede TV 2s store helgesatsing
Slik ser brannåstedet ut dagen derpå: – Helt klart store materielle skader
