Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ikke lenge rakk vi glede oss over avviklingen av koronatiltakene før en ny, dødelig hendelse mørkla hverdagen. En diktator smittet av uklare motiver gikk 24. februar til angrep på all positiv global utvikling de siste 77 årene, og har i samarbeid med andre, voksende autoritære krefter gått til storstilt aksjon for å skru klokka tilbake før demokrati, menneskerettigheter, humanitet og fred forsiktig ble lagt til grunn for en ny verden.
Heldigvis mobiliserte dette samtidig det største europeiske samholdet vi har sett siden 1945. NATO og EU står endelig samlet.
I Norge har de ukrainske fargene midlertidig tatt over landets flaggstenger. Tusenvis av leiligheter og hybler er lånt ut til den største mengden mennesker på flukt Norge har tatt imot noensinne.
Vi har denne våren vist oss på vårt aller beste som nasjon, og demonstrert de norske verdiene mange av oss er aller mest stolt av.
Likevel mener jeg vi i Drammen må bestå én prøve til før vi kan gli inn i nasjonaldagen og med stolthet ikle oss rødt, hvitt og blått, fargene som symboliserer frihetene våre besteforeldre ofret livet for at vi skulle beholde og bygge nasjonen på.
Lørdag 14. mai kommer provokatørene i Sian (Stopp islamiseringen av Norge) tilbake til Drammen. Igjen skal en liten gruppe mennesker rope ut svært ytterliggående meninger på Strømsø Torg, om religionen de karakteriserer som en farlig politisk ideologi. De skal ytre og gjøre ting som kan krenke en del av innbyggerne i Drammen sterkt.
Stenger under demonstrasjonen: – Det er helt hodemist hele greia
SIANs bidrag til den offentlige samtalen om kultur og verdier er svært lite konstruktivt. Jeg klarer ikke ta Sians leder Lars Thorsen på alvor når han sier at organisasjonens aksjoner handler om noe annet enn hat. Det smaker ekkelt når Sian misbruker ytringsfriheten som forsvar for å invitere til «ny eksponeringsterapi for tilhengerne av den tilbakestående ørkenideologien».
Likevel er ytringsfriheten nettopp det. En bauta festet i FNs verdenserklæring og i vår egen grunnlov paragraf 100 om menneskerettigheter.
Retten til å ustraffet spre eder, galle og tåregass for ekstreme organisasjoner var helt sikkert ikke det som sto fremst i motivasjonen til Max Manus, Kjakan Sønsteby og alle andre som ofret alt for blant annet ytringsfrihet i Norge. Men prinsippet er det samme. Det eneste alternativet til frihet er ufrihet. Det finnes ingen syntese mellom liberal og illiberal.
I politikken kan vi inngå kompromisser på våre viktigste saker, for å kjøpe flertall for løsninger flest mulig kan leve med. Det samme er ikke mulig å gjøre med de aller mest grunnleggende prinsippene og rettighetene som skal være naturgitt alle mennesker, uten at de blir svekket eller ødelagt.
Gjør vi de absolutte frihetene til en handelsvare for å forsøke å oppnå fred, så blir vi bare mindre frie, og kanskje heller ikke fredeligere.
Din frihet skal likevel slutte der min begynner. Våre lover regulerer og definerer våre felles friheter tydelig.
Arrangerer gratiskonsert under SIAN-markering: – Ikke fall for fristelsen til å møte opp på Strømsø
Straffelovens paragraf 185 trekker opp grensen mellom ekstrem, lovlig religions- og kulturkritikk, og det vi definerer som hatefulle ytringer, ytringer som er egnet til å skape eller spre hat mot bestemte grupper, og oppfordre til vold. Loven er allerede anvendt mot Lars Thorsen en gang og vil anvendes igjen ved behov.
Men å innskrenke dette ytringsrommet til å ikke lenger kunne omfatte ekstrem kritikk av bøker og symboler, det mener jeg vil være en alvorlig, prinsipiell reduksjon av våre hardt tilkjempede friheter.
Å bære det norske flagget med stolthet krever at du også kjemper for Sianss rett til å ytre seg lovlig. Mener jeg.
For å sitere meg selv og kollega Wengen etter SIAN-sirkuset i fjor: vi må øve oss på å tåle å bli krenka. Norske verdier handler om toleranse, det å tåle ytringene til folk du synes er idioter, uten å undertrykke dem.
Men det handler naturligvis også om respekt. SIAN utviser ingen respekt for en stor del av Drammens befolkning, ei heller lokalt næringsliv som må betale dyrt for nedstengning av offentlig byrom. SIAN har derfor heller ingen moralsk rett til å ikle seg, langt mindre pervertere, de norske fargene, slik jeg ser det.
Sian-markering: Stenger torget og visiterer alle som skal inn
Klarer vi å vise både mer toleranse og mer respekt, da tror jeg vi blir et sterkere og bedre Drammen og Norge.
Det er mye som står på spill i disse maidagene. Hva som skjer i Putins hode og i behandlingen av nye NATO-søknader får vi ikke påvirket. Det eneste vi kan gjøre er å forstå verdiene som ligger bak rødt, hvitt og blått – og vise det i praksis. Den utfordringen håper jeg vi løser med like mye klokskap og mot som vi har utvist hele denne våren.
Hvordan en vil løse dette når SIAN kommer lar jeg være opp til den enkelte å vurdere. Men jeg håper det kan skje uten bruk av, eller oppfordring til, vold – fra noen parter.
For første gang i min levetid føler jeg at 17. mai virkelig handler om noe ordentlig viktig. I år handler 17. mai om verdier. Årets feiring beviser at nasjonaldagen i høyeste grad er en politisk dag – i motsetning til hva som ofte påstås.
Ha en nydelig feiring.
DT-LEDER OM SIAN OG DRAMMEN:
Dette må ikke skje igjen
LES OGSÅ:
Nytt løp i Oslofjordtunnelen øverst på Vegvesenets nye prioriteringsliste
Niklas (29) gikk videre i «The Voice»: – Det var sinnssykt mye nerver
