Gå til sidens hovedinnhold

Å gå med høye skuldre og panikkangst i brystet på jobb er ikke greit

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Akkurat nå har det raknet litt for meg. Nå skjer det igjen. Myndigheten tar valg på vegne av elever i skolen, barn i barnehagen og lærere. Og vi sitter igjen som de store taperne.

Fredag kunngjorde de å «lette» på karantenereglene, slik at barn og unge som er nærkontakter av en smittet kan få lov til å gå på skolen før de har gjennomført hurtigtesting. Det vil si. At man som lærer kan risikere å stå smilende i døra for å ønske velkommen, uten verneutstyr, stå hele eller deler av dagen i et klasserom, uten verneutstyr, og vite at her er det potensielt mange andre som er smitta. Noen timer seinere, blir de samme elevene kjørt ned og møtt av et pandemiregime og folk i smittevernsdrakter. Allerede her skurrer det jo ganske mye.

Jeg elsker virkelig jobben min som lærer. Jeg er på rett plass. Men å gå med høye skuldre på jobb, panikkangst i brystet, og se hvordan kollegaene mine sliter på grunn av redsel, frykt og frustrasjon er ikke greit. Ikke nok med det. Hvordan i alle dager skal man planlegge for en slik dag? Er testingen klokken ti kan du i praksis ha noen elever frem til halv ti, for så kanskje å få dem tilbake igjen. Og dette må vi regne med skal skje jevnlig.

Hvem man gjør dette for skjønner jeg ikke. Det er ikke for elevene, ikke for oss lærere, og jeg tviler på at det er så mange foreldre som er for denne løsningen. For meg som mor er det ikke ok å vite at medelever kan gå rundt min barn som potensielle smittebomber.

Det må da være mulig å si at man ikke skal komme tilbake til skolen før dagen etter negativ test.

Jeg vet at vi omgås potensielle smittebomber hver dag, men en ting er å være uvitende om det. En annen ting er å vite at noen er i risikosonen.

Vi vet det er lærermangel. Jeg tror ikke dette akkurat gir flere søkere. I tillegg er vi en gjeng lærere som i utgangspunktet ønsker å fortsette i yrket, men hvem skal vi henvende oss til for å få det vernet vi trenger på arbeidsplassen? Vi kan ikke gå med verneutstyr på jobb. Vi kan gå med munnbind, men det hjelper mest for de andre, ikke oss selv. Og hvor er vernet til barna våre. Vil vi at alle barn i Norge skal igjennom Covid?

Selv brukte jeg flere måneder på å bli kvitt restsymptomer etter covidsykdom.

Vi kan ikke ha det sånn her lenger. Argumentet er at barn ikke blir så syke. Kanskje ikke. Men enten så må vi behandle dette som en pandemi, og da må vi ha vern i skole og barnehage, eller så må frykten bli avblåst. For dette går på helsa løs.

LES OGSÅ:

Les også

Fare for rask smitteøkning: – Kan bli aktuelt med munnbind igjen

Les også

Rush til Drammen legevakt: – Voldsomt hektisk

Les også

Delte ut 14.000 hjemmetester til elevene: – Ikke vanskeligere enn en svangerskapstest

Kommentarer til denne saken