Å rive statuer gir ikke mindre rasisme

Av
DEL

MeningerVisst har vi rasisme i Norge, men å rive statuer bidrar ikke til å bekjempe rasismen.

Ideen om å rive statuer for å ta avstand for rasistiske holdninger er kommet i kjølvannet av politidrapet på George Floyd og demonstrasjonene «Black life matters».

Reaksjonene på politivold mot afroamerikanere som startet i Indianapolis går verden over, 4. juni var det demonstrasjon i Oslo. Protester mot politiet i Indianapolis startet før drapet på George Floyd i Minnesota. Allerede 7. mai ble Dreasjon Reed (21) stoppet for hensynsløs kjøring i byen. 21-åringen skal ha løpt fra stedet og blitt jaget. En konfrontasjon med politiet endte med at Reed ble skutt flere ganger og døde.

Vi har sett de voldsomme konfrontasjonene mellom politi og demonstranter i USA og presidentens håndtering som provoser demonstrantene ytterligere. Demonstrasjoner mot politivold har utviklet seg til å bli en demonstrasjon mot slavehandel og undertrykking.

Buskerudbenken - Kristin Ørmen Johnsen

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre.

Kommende uke er det Jon Helgheim fra Frp som har ordet.

Statuer av den kjente europeeren Kristoffer Columbus er blitt revet ned eller fått hode kappet av. Han har blitt et symbol på tiden som innledet kolonialiseringen og slaveriet i det som i dag er USA. I Storbritannia har statuen av Winston Churchill flere steder blitt tagget ned, og i London har statuen ved parlamentet blitt pakket inn, demonstranter har truet med å rive den. Det er Churchills holdninger til England som kolonimakt som provoserer.

Nå pågår en kampanje i Norge for å få fjernet statuene av Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo.

Over 4.400 personer hadde onsdag kveld skrevet under på oppropet «ta ned rasist-/slavehandler-statuene i Norge» Jeg mener dette er et feilspor.

Mer av Kristin Ørmen Johnsen:

I Norge har vi et godt utdannet politi som har høy tillit. Vi har andre utfordringer enn i USA. Det er hverdagsrasismen vi må til livs, vi må ta tak i negative bemerkninger og hatefulle ytringer i sosiale medier, i skolegården og på arbeidsplassen. Rasisme og diskriminering hindrer mange menneskers muligheter til å kunne delta og bruke sine ressurser i samfunnet. For hva hjelper det med god utdanning om du ikke får jobb fordi du ikke har et norsk navn, fordi du ikke har det riktige nettverk eller den riktig adresse.

Arbeid mot rasisme og diskriminering krever langsiktig og tung innsats fra barnehage, skole, idretten og ikke minst arbeidslivet. Alle kommuner trenger en oppdatert handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023) inneholder 50 punkter. De skal bidra til fornyet og forsterket innsats. Der er tiltak som; forsøk med anonyme søknader til stillinger i Staten, videreutdanning i politiet i mangfold og konflikthåndtering og midler til denne type arbeid i grunnskolen.

Utenforskap må bekjempes, den som er på vei ut av skole og inne i destruktive gjenger må tas tak i. Det hjelper ikke å rive statuer, brenne bøker, eller fjerne gatenavn. Det er historieløst, statuene forteller en historie og den må forstås mot den tiden personene levde. Vi kan ikke redigere eller sensurere fortiden.

Flere fra Buskerudbenken:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags