Å se «Atlantic Crossing» var en stor skuffelse

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg gledet meg virkelig til å se serien fordi det i presentasjonen av den virket å skulle være en gjengivelse av hvilket liv våre kongelige hadde under krigen.

Riktignok gjøres vi oppmerksom på at serien er inspirert av sanne hendelser, og således er fiksjon og ikke dokumentar. Men det får være måte på.

Vi har fra tidligere lest og hørt kun litt om kronprinsesse Märtha. Således var det hjertegodt å se hvilken kjærlig mor hun virkelig var.

Mine tanker gikk da straks til kong Harald og hvilken utrolig sorg han som 16-åring må ha opplevd da hun døde. Man kan bare tenke seg belastningen det var for den unge gutten å følge sin mors kiste nedover Karl Johans gate til hennes siste hvilested. Tenk også hvilket annerledes liv han ville hatt om hun hadde fått leve. Kong Haralds tanker om dette må ha vært mange.

Nettopp av denne grunn må det for han også ha vært en påkjenning å følge med på hvordan hun ellers ble fremstilt i serien.

Kanskje verst gikk det ut over kong Olav, vår folkekonge, som blir vist i fyllescener, med påstått sterk sjalusi overfor sin kone og utilbørlig oppførsel.

Vi kjenner kong Olav som en rettskaffen mann, formell og alltid opptatt av å gjøre sine plikter som forventet av en konge. Ovennevnte scener var derfor både pinlige og opprivende.

Som vi vet, har ikke kongefamilien anledning til å kommentere sine opplevelser med serien. Heldigvis protesterte kong Haralds svoger, Erling Lorentzen, med vektige ord i Aftenposten på hvilket løgnaktig inntrykk av historien «Atlantic Crossing» har gitt. Han avslutter med ordene: «En slik spekulativ utnyttelse av vergeløse personer i underholdningsøyemed er intet mindre enn skammelig». Bedre kunne det ikke ha blitt sagt.

Tilsvarende forvrengning av historiske fakta skjedde med Herman Watzinger, Thor Heyerdahls nedkommanderende, i filmen om Kon-Tiki-ferden over hav. Der gikk Watzingers datter ut og høylytt kritiserte filmskaperen bak storfilmen. Dette fordi filmen ga et helt uriktig bilde av hennes far. Hun fikk heldigvis god støtte av både filmeksperter og jurister.

Når en filmskaper lager film om navngitte personer, burde det etter min mening være direkte forbudt å forvrenge historien som vi nå har vært vitner til. Det var således helt på sin plass at Watzingers datter fikk forsvarshjelp av ekspertisen.

Men når det gjelder «Atlantic Crossing», burde hele Norge ta til orde med å forsvare vårt kongehus.

Les også:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags