Kommunestyrets leder i helse- og omsorgskomiteen Eivind Knudsens (Ap) etterspør i et leserinnlegg i Drammens Tidendesvar på når vi i Venstre med flere vil bygge de utsatte sykehjemsplassene på Krokstad.

Svaret er at vi ikke vet. Men det gjør ikke Knudsen heller, samme hvor mye han ønsker å tvinge et umulig vedtak gjennom. Forskjellen på oss er at Venstre, Senterpartiet, NTB, KrF og Høyre med flere var ærlige i kommunestyrets junimøte og innrømte at det er umulig å svare på når enorme investeringsprosjekter faktisk kan gjennomføres i disse helt ekstraordinære tider.

Vi kunne nylig lese i Eikerbladet at boligutvikleren JM må utsette salgsstarten av sitt prosjekt Signalgården i Stasjonsgata på ubestemt tid.

Et av våre største og mest kompetente firmaer på feltet mener altså at usikkerheten knyttet til det de selv må betale for å bygge kvartalet, akkurat nå er for stor til at prosjektet kan fortsette.

I den virkelige verden er det disse vurderingene som styrer fremdrift på prosjekter. En utvikler som JM vil aldri styre sine beslutninger etter et partiprogram. Da går de konkurs.

Med mindre Eivind Knudsen har en hemmelig plan for å starte storskala betong-, stål- og sementproduksjon, ingeniørutdanning og kraftproduksjon i Drammen kommune på rekordtid, så har han ingen forutsetninger for å vite verken når noen faktisk kan levere en totalentreprise på Krokstad sykehjem, eller hva det kommer til å koste.

Derfor valgte Venstre og andre nevnte partier å utsette dagens prosjekt på ubestemt tid, og ta det ut av investeringsbudsjettet midlertidig. Dersom forutsigbarheten rundt materialer og arbeidskraft er på plass innen ny budsjettbehandling i desember, så vil Venstre naturligvis vurdere å gi prosjektet en ny tidsramme.

Om det er akkurat dette prosjektet eller noe annet, er imidlertid en annen sak. Vi har nemlig i mellomtiden bedt rådmannen gjøre to ting, som er våre primære ønsker:

For det første vil vi ha utredet nye alternativer til dagens prosjektdesign. Krokstad sykehjem startet sin reise gjennom en omfattende kvalitetssikringsprosess etter vedtak i Nedre Eiker for over seks år siden. Siden da har utviklingen skjedd i rasende fart på mange samfunnsområder og deler av prosjektet har blitt utdatert både når det kommer til den såkalte omsorgstrappa, til klima og miljø og til kostnadseffektivitet.

Å tvære videre på dette designet mener vi er uklokt. Vi vil se nye muligheter som både er billigere, mer miljøvennlige og som møter våre nye omsorgsstrategier bedre.

For det andre har vi bedt rådmannen utrede mulighetene for å utvide dagens eksisterende sykehjem. Vi mener at det er fullt mulig å opprette 100 nye plasser ved omsorgsbyggene vi allerede har, inkludert Fredholt og Gulskogen, hvor vedtatte nedleggelser må reverseres. Dette vil være i tråd med alle kommunens øvrige ambisjoner om gjenbruk, sirkulærøkonomi og sparing.

Gamle Nedre Eiker har behov for flere sykehjemsplasser. Det er det ingen som er uenige i. Alle alternative strategier vi utreder må lede fram til en løsning på dette problemet – i offentlig regi – før tiden løper ut.

Å privatisere dette offentlige ansvaret eller å basere oss på eksternt innkjøp av plasser, slik Knudsen spekulerer i at våre motivasjoner er, er ikke aktuelt.

Å si at utsettelsen er «et historisk svik», slik Nedre Eiker Arbeiderlag påstår, er både absurd og fordummende og bidrar til lite annet enn demonisering av meningsmotstandere og økte splittelser.

Rådmannen mener at vi fortsatt trenger å kutte 60 millioner kroner på drift for å komme i budsjettbalanse. Innbyggerne fortjener ikke politiske feilgrep som medfører enda mer kutt.

Det eneste ansvarlige i en situasjon hvor usikkerheten rundt et investeringsprosjekt er så høy, er derfor å reve seilet og vente på at vinden stilner fra perfekt storm til varm bris.

Enn så lenge vil vi oppfordre Eivind Knudsen til å heve blikket fra partiprogrammet og heller studere de faktiske omgivelsene i verdensmarkedene her og nå.

Når kartet ikke lenger passer med terrenget, er det kartet som må tilpasses endringene – ikke landskapet som må tvinges inn i en umulig ramme. Det er prøvd før, og det går sjelden bra.