Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Førstkommende søndag er tredje søndag i adventstiden. Julekalenderne nærmer seg styggelig fort siste ruten, men fortsatt kan de minste nesten ikke vente med å åpne sin luke. I denne spesielt rare førjulstiden i år er det deilig å se at noe allikevel er helt normalt, gleden over de små figurene, sjokoladebitene og merkelige bilder og former på kalenderen.
Mer enn noen gang, kanskje, skal vi holde fast og glede oss over de små tingene som tilværelsen vår faktisk hviler på. Og sannelig er det også voksne som gleder seg over adventskalenderne. Jeg kjenner en dame som er enda eldre enn meg, som nå gleder seg til søndag og åpning av luke i det som har form av et toetasjes hus med masse vinduer og dører og andre åpninger, så mange at du kan telle til 24.
Den tredje søndagen i advent faller i år dessuten sammen med Luciafesten, der små barn med lys i hendene og lyskranser på hodet blir som små fontener av lys og uskyld i en helt spesiell førjulstid. Og det er håp om nettopp en lysere fremtid vi hører i barnas luciasang der det første verset slutter slik: «Inn i vårt mørke hus, stiger med tente lys, Santa Lucia, Santa Lucia».
Adventstiden i år kan bli som en protest mot alt som er mørkt. Pandemien selvfølgelig, men også alt som denne epidemien kaster sine skygger over. For noe er fortsatt normalt. Julebelysningen i gatene, lyslenkene på hus og verandaer, pakking og sending av julegaver og plutselig blir det kanskje normalt å skrive og postlegge en julehilsen.
Mail og sms og Instagram er fint til sitt bruk, men julens ordinære normalitet er julekort og julebrev. Jeg skal i alle fall ta meg sammen og skrive litt i år, og følger eksemplet til Olemann i Thorbjørn Egners morsomme tekst «Julekort», og særlig det første verset om å sende julekort til alle han kjenner i landet vårt. Og så støtter jeg meg helt til ordene i Alf Prøysens positive livsholdning i visa «Julepresangen», «Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad, og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra!»
Kanskje det nettopp i år vil være særlig hyggelig å ha forventninger til postkassen. Ikke bare å se de kjedelige hvite konvoluttene du vet, fra Glitre og Fjordkraft og Drammen kommune, og brev med betalingspåminnelse fra Arvato og andre gledesdrepere.
Protest mot det mørke, ja, og den beste protesten mot mørket er vel lyset selv. Klag ikke under stjernene, sier Henrik Wergeland, over mangel på lyse punkter i ditt liv, og i dette diktet «Mig selv» frir han seg på en måte fra alt som vil trykke ned. Og det gjør han ved å se på katten som stryker seg mot leggen, slyngplanten som finner vei¸ duften av et grønt blad, og en himmel full av drivende skyer. Slik vil jeg også i adventstiden legge merke til alt lyset som bryter igjennom skyene, barnets glade latter, et vennlig blikk fra hun i kassen på Meny, og alle de små og store tegnene på at mørket er forbigående.
Akkurat i denne adventstiden vil jeg følge forventningene i adventskalenderen, der lukene blir mer og mer innholdsrike jo nærmere de kommer den 24. desember. For jeg vet at mørket ikke er det siste, verken for den enkelte eller for en koronaformørket verden. Julen vil komme med solverv for hjertene bange. Det er det normale i skaperens omsorg for det skapte.
I Tromsø er soldagen den 21. januar. Da er mørketiden over i ishavsbyen, og fjellene i sør kan ikke lenger holde solen borte. Da bakes det solboller i byen, og noen skoler har til og med solfri. Her i sør har vi sol i byen hele året, til og med rundt 21. desember. Men fra da av vender vi definitivt blikket vekk fra mørket, og ser mot sol og sommer. Da kommer hele Strømsø ut av skyggen og misunner ikke lenger Bragernes alle soltimene. Nå er det snart vår tur, med lange sommerdager i åsen, mens vi ser med medlidenhet på det skyggefylte Bragernes.
Det er ikke rart at den kristne kirke valgte akkurat denne tiden for å feire Kristi fødsel. Nettopp i årets mørkeste tid stråler Bethlehemsstjernen, og du ser den i vinduene i hjem etter hjem som feirer advent i lyset fra denne stjernen.
I hele den kristne verden feires advent ikke minst ved julekalenderen som teller ned til dagen da grunnlaget for den kristne kultur ble født. Og det er vår tro, enten vi feirer advent og jul i Kampala, Buenos Aires eller på Strømsø, at Jesu fødsel varslet lysets endelige seier over mørke og mørketid.
Slik blir julefeiringen i Drammen
I 35 år har de fått julegave fra Drammen. Så tikket det plutselig inn en e-post
