Aggressiv debatt, krangling og bruk av hersketeknikker bidrar til økt politikerforakt

Av
DEL

MeningerMer ærlighet, mer folkelighet, mindre stammespråk og fremmedord, bedre debattform, mer langsiktig tenkning og mindre kortsiktig populisme. Dette er en del av min gratis medisin for større tillit til rikspolitikerne.

Aller først. Det er mye urettferdighet i kritikken av stortingspolitikere. – Disse politikerne, blir det sagt. – De er jo aldri i stortingssalen, hva gjør de? – De har jo ferie hele sommeren! – Ikke har de kontakt med grasrota, heller. Misbruker skattepengene våre, drar på råflotte turer der det skrives feite reiseregninger. Attpåtil er noen av dem falske.

Etter mine snart tre år på Stortinget kan jeg vanskelig være enig i sånne verbale utblåsinger med klar eim av politikerforakt. De fleste stortingsrepresentanter er oppriktig engasjerte. Er de ikke i salen, så er de på komitéreiser, bedriftsbesøk, på besøk i partilag, debattmøter eller rett og slett lenket til tastaturet for å skrive innlegg, merknader eller forslag. Dessuten, en kan ikke klage på at det er få i salen under debatter, og samtidig klage på at de ikke har kontakt med grasrota, at de ikke er ute i felten.

I hvert fall føler jeg, som medlem av et mindre opposisjonsparti med elleve representanter, og alltid bærende på en ideologisk bør, at døgnet aldri strekker til. Kanskje er det litt lettere å surfe igjennom uten for lange dager og for dårlig samvittighet om en er «menig representant» i et av de største partiene. Det har jeg nok både sett og hørt, men aldri prøvd, naturlig nok.

Men, det er noen alvorlige men, det vil si stygge riper i lakken for godt rykte og tillit. Me-too-saker med alvorlige trakasseringer og falske reiseregninger er stygge elementer. Det første er kulturer som partiene sjøl får ordne opp i, det andre er lovbrudd som skal straffes. Men uansett, dette har ikke vært bra for tillit til politikerne, og det er berettiget tillitsbrudd. Gale, personlige holdninger bør straffes i forhold til nominasjoner og gjenvalg. Der har både partiene og velgerne makt.

Buskerud-benken - Arne Nævra

Hver uke skriver en representant fra Buskerud-benken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Arne Nævra fra SV.

Kommende uke er det Masud Gharahkhani fra Ap som har ordet.

Jo da, Stortinget skal på et vis speile samfunnet utenfor. Da er det vel naturlig at det skjer overtramp og lovbrudd også blant de 169? Men likevel. De folkevalgte i landets øverste, demokratiske forsamling bør ha større fallhøyde ved lovbrudd, snusk og fanteri. Jeg mener det er helt greit at pressen holder et ekstra øye med dobbeltroller, inhabilitet og regelbrudd. Når det er sagt, har det vært tendenser til heksejakt og personforfølgelse av enkelte personer, der uheldig oppførsel bare hadde blitt møtt med en hoderystelse om det hadde skjedd i det sivile samfunn, mens en stortingsrepresentant kan få hendelsen blåst opp til ugjenkjennelige dimensjoner.

Noe av det styggeste jeg har opplevd er i min tid som representant, er debattformene i radio og TV, med all krangling og bruk av hersketeknikker. Jeg tror den aggressive måten det debatteres på i for eksempel NRKs debattprogrammer, ikke bare er med på å senke seertall og lyttertall, men også bidrar til mindre politisk interesse, lavere valgoppslutning og økt politikerforakt. Folk orker ikke å høre på broilere i sin beste alder snakke og krangle på inn- og utpust med sine fremmedord og stammespråk. Det er ikke mangel på politiske flinkiser som kan snakke fort på Stortinget. De folkelige representantene som snakker så folk forstår det, i passe tempo, er derimot snart på rødlista.

Populistiske værhaner kan vi kalle dem som alltid snur kappa etter vinden. Vi finner slike partier og slike representanter i begge blokkene. Jeg snakker om dem som ikke er så opptatt av viktige mål og å holde ryggen rak i motvind og kastevind, men bøyer av fordi de er redde for neste meningsmåling.

Hva betyr vel at kloden har en stigende feber? At FNs tunge, vitenskapelige paneler, Klimapanelet og Naturpanelet gir oss klare advarsler om å ta sterke og upopulære grep? Med tidsfrister. Situasjonen er blitt så alvorlig at vi rett og slett må ha modige politikere som tenker lenger enn til neste valg. En skulle tro at tidshorisonten i hvert fall involverte barn og barnebarn.

Men nei, når lokale protester eller næringsinteresser hindrer viktige miljø- og klimatiltak, da bøyer de av. Kan jeg få nevne Buskerudbypakka, turboutbygging av nye motorveier istedenfor jernbane, fortsatt full fart i olje og gass og så videre. Mange av oss håper at ungdommens klimabrøl bare forsterkes og ikke blekner over de største partienes mangel på besluttsomhet. Neglisjering av alvoret skaper i hvert fall mistillit til politikerne blant de unge som har skjønt alvoret.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags