Over mange år har Plan og bygningsloven og andre regulerende lovverk utviklet seg fordi man har sett nødvendigheten av å ha klare regler for hvor og hvordan vi skal utnytte arealene våre. Det gjelder alt fra fjell og skog til dyrka mark og strandsoner.

Det er kommunene som forvalter plan og bygningsloven og er reguleringsmyndighet for utbygging i distriktene.

De ulike vernereguleringene har kommet til fordi man har sett et behov for å verne om dyrka og dyrkbar jord slik at vi kan sikre livsgrunnlaget for bonden og et minstenivå av matproduksjon. For å sikre naturmangfold, slik at vi ikke ødelegger livsgrunnlaget for flere arter av både dyr og planter. For å sikre allemannsretten som er så viktig for å sikre at vi kan ferdes fritt i skog og mark og langs strendene våre. For å ta vare på myr som en viktig CO₂ lagrer, som vi etter hvert har fått mer kunnskap om viktigheten av.

Kathy Lie

  • Navn: Kathy Lie (SV).
  • Født: 1964.
  • Bosted: Lier.
  • Yrke: Stortingsrepresentant 2021-
  • Annet: Familie- og kulturkomiteen og Stortingets delegasjon til Nordisk råd.

Likevel ser vi stadig at markedskreftene og de pengesterke presser på for å utnytte stadig mer av arealene våre til vekst og til privatisering av store områder. I denne skvisen sitter lokale politikere med ansvar for å forvalte lovverket til beste for alle innbyggere og naturen. De strever ofte med å veie hensynene til ulike aktører som de ofte kjenner, har i omgangskretsen, eller er nabo med, opp mot vern av dyrka mark, natur og befolkningens frihet til å ferdes.

Hvordan lovverket forvaltes avhenger også av kommunestyrenes sammensetning og vil variere etter valgresultater. Dette gir uforutsigbarhet både for private utbyggere og for næringsinteresser da mange reguleringsplaner behandles over lang tid. Statsforvalterne har her en viktig rolle i å påse at regelverket følges opp i tråd med intensjonen uavhengig av hvem som styrer kommunen.

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Morten Wold fra Fremskrittspartiet. Torsdag 7. juli er det Kathy Lie fra SV som har ordet.

I Klassekampen 20. april sier vår ferske kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik at han vil gi kommunene mer frihet til å overstyre statlige reguleringer. Han beskriver dette som god distriktspolitikk fordi regelverket er utformet for å ivareta pressområdene. Han mener de statlige reguleringene er til hinder for utvikling i distriktene.

I Buskerud ser vi store forskjeller på de nedre delene av fylket, hvor presset er stort på både dyrka mark og strandsone, og de mer spredt befolkede kommunene i Hallingdal og Numedal.

Alle deler av fylket, og landet, har sin problematikk. Vi ser blant annet en storstilt hytteutbygging, som går på bekostning av naturmangfold og beiteområder. Områder privatiseres og gjør at det folk søker til fjells for å finne, blir bebygd og lagt under asfalt. Vi ser at ville dyr fortrenges fra sine leveområder og at de få områdene som fortsatt benyttes til setring og fjellbeite stadig blir mindre. Buskerud bondelag ser med bekymring på denne utviklingen. De sier det kan bli kroken på døra for seterdrift i fjellområdene våre i Buskerud. Er det dette kommunalministeren fra Senterpartiet ønsker?

De signalene statsråd Gjelsvik sender ut nå vil ikke bare nå de spredt bebygde kommunene med avfolkingsproblemer. Dette vil øke presset også på sentralt plasserte folkerike kommuner som strengt tatt ikke har særlig mer arealer å ta av. Det er å spille ballen rett i beina på Høyre og Frp og tydeligvis SP-styrte kommuner som er mer opptatt av næring enn natur. Det er å levere lissepasninger til de som har nok penger til å kjøpe attraktive strandtomter for å bygge millionvillaer. Det er å privatisere stadig mer av norske arealer på bekostning av de som ikke har mulighet til å kjøpe seg rekreasjonsområder.

SV vil verne all dyrka og dyrkbar mark. Vi har ikke et dekar for mye i et land med store utfordringer når det gjelder nok matproduksjon. Vi deler bondelagets bekymringer for det flotte og næringsrike fjellbeitet.

Alarmen går for tap av natur. Vi vil verne om naturen slik at både planter og ville dyr har leveområder som sikrer at de ikke utryddes. Altfor mange arter utfordres hver dag på grunn av utbygging av næring, boliger, hytter og infrastruktur. På toppen av dette står vi overfor en klimakrise som krever at vi gjør alt vi kan for å bevare våre naturlige karbonlagre som blant annet myr er en viktig del av.

Tap av biologisk mangfold og natur er en like stor trussel mot livsgrunnlaget vårt som klimatrusselen. Og de henger sammen. Naturlovene som styrer dette bryr seg veldig lite om politikk, om vi synes det haster eller ikke. I naturen går prosessene sin gang. Overskrides grensene skapes varig skade mennesker neppe kan rette opp.

Som kommunalministeren selv sier, skal Statsforvalteren ikke gjøre egne vurderinger av hvor strengt vernet skal være, de skal bare følge opp at de reglene vi på Stortinget faktisk har vedtatt følges opp i praksis. Å frata Statsforvalteren myndighet til å utføre jobben de er satt til er ikke riktig vei å gå.

Andre innlegg fra Buskerudbenken:

Les også

Matproduksjon må bli et attraktivt yrke for vanlig dyktige ungdommer

Les også

Nei til ufrivillig heltid

Les også

«Avskilting» av erfarne lærere – en dårlig idé

Les også

Derfor bør vi bry oss om domstolsreformen

Les også

Mangelen på helsesykepleiere vil prege unge og unge voksne i årene som kommer