Aldri har det passet bedre å satse på boliger for unge familier som vil bo urbant

Av

Drammensregionen med alle sine byutviklingstomter på flata kan bygge attraktive og miljøvennlige boliger for unge folk som vil bo urbant og slippe å kjøre bil til alt. Det har faktisk aldri passet bedre.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er alltid befriende å møte representanter fra «de nye drammenserne». De som har funnet ut at det er liv også utenfor Ring 3, men som fortsatt vil bo i en ordentlig by. De kjenner ikke historien, har ikke vært med på den store forvandlingen, men føler likevel at de har oppdaget drømmen om Drammen. Ta for eksempel familien Gundersen/Skovbro som Drammens tidende har møtt i forbindelse med en kartlegging Drammens Tidende har gjort over alle de nye boligprosjektene i kommunen.

Blant de nyfrelste finner vi også komiker og forfatter Kristopher Schau og blogger og Skal vi danse-deltaker Kristin Gjelsvik. Om ikke akkurat i tungetale, så fremsnakker de den uoppdagede perlen østenfor vannskillet og vestenfor Asker med slik entusiasme at det er til å bli varm om hjertet av. Og nå driver de aktiv drammensmisjonering blant venner og kjente fra Oslo-området. Hallelujah!

Det positive med de nye drammenserne, er at de ser regionen med nye øyne. De ser muligheter og stiller krav. Forventninger som lokalpolitikere og byplanleggere er nødt til å ta hensyn til når regionen de neste 20 til 30 årene skal gjennom tidenes vekst og byutvikling.

Som Drammens Tidendes kartlegging av boligprosjekter viser, skal regionen vokse med hele 24.000 boliger de neste tiårene.

SE HELE BOLIGKARTET HER

Hvis alle planene realiseres, betyr det intet mindre enn 60.000 nye hoder, eller like mange innbyggere som gamle Drammen bikket i 2007. De fleste av boligprosjektene er planlagt i og nær sentrum, noe denne delen av kommunen sårt trenger for å holde liv i kafeer, butikker og restauranter.

Men hva slag innbyggere vil vi ha?

Det holder ikke lenger å være fornøyd med å ha nådd det årlige målet om 1,5 prosent befolkningsvekst, slik tilfellet var på 2000-tallet. Nå har også politikerne innsett at veksten må ha et innhold og at det i større grad må legges føringer på hvem man vil tiltrekke seg. Det er viktig fordi regionen trenger flere arbeidsplasser, innovasjon og omstilling i næringslivet og ikke minst flere skatteinntekter.

Da står selvsagt de høyt utdannede småbarnsforeldrene med gode inntekter øverst på ønskelisten. De som har helt andre vaner og forventninger til å bo og leve enn generasjonene før dem. De som vil bo urbant, men samtidig har kvalitetene til en enebolig, de som er vant til å være med i bildelingsordninger, som vil bo miljøvennlig og som anser trygge p-plasser for sykkel under tak som viktigere enn å ha to garasjer.

Ser vi på hvor de nye boligprosjektene er plassert, i bunnen av Drammensdalen, fra Hokksund via Mjøndalen og Krokstadelva og til den nye fjordbyen på Lierstranda, ligger det store muligheter for å lage attraktive bo- og bevegelsestraseer i denne regionen. Både til lands og til vanns.

«Drammen kan jo bli Norges beste sykkelby,» foreslo en av ny-drammenserne jeg møtte her om dagen. Jeg fortalte at sykkelandelen i Drammen er på skarve fire prosent, men at kommunen har en ambisjon om 20 prosent innen 2030.

«Klart vi kan», mente innflytteren og slo ut med armene som om han hadde fanget verdens største fisk. «Her er det jo så flatt», særlig i områdene som etter hvert skal huse de nye innflytterne, på Gulskogen, store deler av Bragernes, Travbanen, Tangen, Strømsø, Sundland, Nybyen og Fjordbyen. Vedkommende skrøt også av de ti eiendomsutviklerne som nylig lanserte ideen om å ta i bruk fjorden og elva til ferjetransport, etter inspirasjon fra Fredrikstad.

Politikerne skal prise seg lykkelige over at det allerede eksisterer slike ønsker blant regionens innbyggere, selv om det kanskje ikke er mainstream tankegods. Drammen er fortsatt en av landets største bilbyer.

Men siden drammenspolitikerne vraket Buskerudbypakke 2 i fjor, og fortsatt står fast på å få til en byvekstavtale uten bompenger – mot samferdselsminister Knut Arild Hareides klare anbefaling – trengs både politisk vilje og mot for å oppfylle det såkalte nullvekstmålet, altså at all vekst i persontrafikken skal tas med andre fremkomstmidler enn bil.

Det handler ikke bare om å bidra til det store klimaregnskapet, slik mange tror. Men like mye å gjøre det triveligere, tryggere og sunnere å bo i byområdene, enten de heter Mjøndalen, Lierbyen, Hokksund eller Drammen.

– Det kreves litt modige valg av politikerne for å få til dette, sier ny-drammenser Kristian Skovbro til Drammens Tidende.

La oss si at de klarer det. Da stiller politikerne også sterkere i kampen om å få sin andel av potten på hele 66 milliarder statlige samferdselskroner, som for eksempel kan brukes til bedre kollektivtilbud, og bedre gang- og sykkelveier. Som igjen vil gjøre regionen mer attraktiv og bysentrum mer levende.

Drammensregionen går en uhyre spennende tid i møte. Det kommer til å bli vanskelig å få ligningen til å gå i null, og det må tas mange upopulære beslutninger.

Men hvis det gjør regionen til et bedre sted å bo for flere, så er det klart vi kan.

Les også:

Hæ! Har vi ikke byplansjef?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken