Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Ikke alle avtalesigneringer er like spennende. Men for litt siden ble det inngått en avtale mellom to offentlige aktører som gir grunn til fremtidsoptimisme på Drammens vegne.
Avtalen handler om at Drammen videregående skole er omdøpt til Universitetsskole, gjennom et tett samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det betyr blant annet at elever ved Drammen videregående kan være til stede når USN-studenter presenterer sine prosjekter, mens studentene får praksisplasser og kan være mentorer for ungdomsbedrifter ved Drammen videregående. For å nevne noen eksempler. Også Lier videregående har en tilsvarende avtale med USN.
Det viktigste er at det endelig settes fokus på elever med akademiske evner og ambisjoner og hvilke yrkesmuligheter de har. For hva kan man egentlig bli når man har tatt studiespesialisering? Det er ikke alltid så lett å manøvrere i jungelen av fag, studier og utdanningsinstitusjoner. Når elevene knyttes tettere på akademia og får smake på hva det vil si å jobbe i høyere-utdannings-yrker, som forskere, lærere, offentlig ansatte eller ingeniører, så vil det ha enormt mye å si for den enkelte, men også for samfunnet.
Som rektor ved Drammen videregående skole Kristine Novak uttaler på skolens nettside: – Sammenhengen mellom videregående opplæring og høyere utdanning bør styrkes. Det er ganske oppsiktsvekkende hvor liten oppmerksomhet det er rundt denne overgangen i utdanningskjeden.
Dette bekreftes i undersøkelser blant norske studenter. De er bare sånn passe fornøyde med hvordan videregående opplæring forberedte dem til høyere utdanning. Særlig misfornøyd er de med informasjonen de får om hvilke muligheter studiet gir dem i arbeidslivet, om opplæring i kritisk tenkning og akademisk skriving, og kontakten mellom praksis og utdanningsinstitusjon. Her er det et stort gap, som overraskende få har tatt ansvar for.
Der politikere og myndigheter i flere år har vært flinke til å snakke om viktigheten av yrkesfag og kontakten mellom yrkesopplæring og arbeidsliv, har dette nærmest vært fraværende for de mer teoretiske fagene. Uvisst av hvilken grunn. Vi vet jo at også de som tar høyere utdanning, skal ut i praksis til slutt. Selv forskere gjør ting. Men hvor godt trent er de til det? Hvor mange oppdager ikke før langt ut i studieløpet, og med et voksende studielån, at de har valgt feil?
Derfor er det så viktig at rektor Novak og hennes kolleger ved Drammen videregående har tatt dette samfunnsansvaret. Det er også noe herlig ambisiøst over det hele, å snakke i store bokstaver om høyere utdanning uten alltid å måtte legge inn et forbehold om at yrkesfag også er viktig.
Når Drammen videregående blir universitetsskole, er det forhåpentligvis også et ledd i utviklingen av kunnskapsbyen Drammen, med aksen Grønland-Strømsø som hovedpulsåre. Rektor Kristine Novak har nemlig latt seg inspirere av prosjektet The knowledge mile i Amsterdam, et tidligere forurenset og nedslitt strøk som er omgjort til et internasjonalt ledende næringslivs- og innovasjonsdistrikt midt i byen. I Drammen blir det i så fall hetende Kunnskapsmilen.
Drammen, som til tross for å huse et universitet med 2000 studenter og et stort sykehus, har slitt med imaget som studentby. Studentene setter i liten grad preg på bylivet, og de fleste ungdommer reiser bort fra byen når de skal studere. Selv andelen universitets- og høyskoleutdannede er lavere enn landsgjennomsnittet i Drammen (henholdsvis 34 vs. 29,7 prosent), noe som er ganske oppsiktsvekkende til å være en norsk storby.
Men alle monner drar. Tidligere i år ble det opprettet et eget studentråd i Drammen. Og politikerne har vedtatt at alle studenter som folkeregistrerer seg i kommunen, skal fristes med gratis årskort på bussen og klippekort på kino.
Med initiativet Kunnskapsmilen vil forhåpentligvis flere aktører la seg inspirere til å bygge kunnskapsbyen Drammen. Både fra nærings- og kulturlivet. Det ryktes blant annet at næringsaktørene som nå skal utvikle Strømsø torg har meldt sin interesse. Fra kommunens side handler det om å legge til rette med kreative mobilitetsløsninger, innbydende gateløp, rett og slett å se universitetet som en integrert del av byutviklingen, men også å ta ungdom og unge voksne på større alvor.
For alt i alt handler utviklingen av Drammen og denne regionen om fremtiden. Om de som skal leve, jobbe og skape verdier her om fem, ti og femten år. Og da må vi lytte til hva ungdommen er opptatt av, hvilke jobber og bomiljøer de ønsker seg, og hva slags byer de vil studere og etablere næring i.
Noe annet vil være å begå en stor demokratisk tabbe.
LES OGSÅ:
Nå åpner snart den nye hytta for «alle»: – Å bygge nytt var mye bedre enn restaurering
Sp-utspill om å skyve på Norges klimamål – SV reagerer kraftig
