Debatt, Drammen | Alt som er galt med «Norges grønneste by»

På vei inn i hjembyen en vanlig ettermiddag siver bilene som i sirup forbi meg på høyre hånd. Allerede klokka 15 er rushtrafikken tett, sakker etter oss som sitter inne på toget, jeg kaster et blikk over på dem, teller ikke, men ser at de fleste bilistene sitter ensomme i hver sin kupé. Jeg føler meg ikke kul eller fornuftig som tar toget, jeg blir ikke glad. Jeg blir motløs over at kapasitetsproblemene – de vi delvis bygget oss ut av – har tatt igjen Drammen sentrum.

LES OGSÅ:

Anne-Marie Vikla, direktør med ansvar for klima og arealplanlegging kom på veibanen og svarte meg om mine åtte punkter på alt som er galt med Strømsø. Det skal hun ha, det har vært vanskelig å få Drammen kommune konkret når det gjelder helse- og levekårsproblemene som følger bilkøene igjennom byen. Så takk for svar, og for optimismen!

Vikla skriver at «kommunens politikere og administrasjon er opptatt av en bred medvirkning. For å ivareta den historiske identiteten i Drammens bykjerne samarbeider arealplan tett med Byantikvaren. Når det gjelder boligutvikling og trafikk på Konnerud, så er dette også et område som blir drøftet politisk i den kommende planprosessen med kommuneplanens arealdel i løpet av våren.»

Hun nevner også et tredje boligmarked som svar på hva mange på «flata» på Strømsø kan ha bruk for, og at Drammen skal bli Norges grønneste by. Først og fremst, og i kjernen av alle punktene, ligger bilene og veiene. Ligger bilene i veien.

Og her er noen punkter til:

9. Medvirkning-schmedvirkning

Vikla er nyankommet fra Oslo kommune, og kanskje trengs det friske øyne og pågangsmot for å se løsningene. Mine er litt eksostrøtte. Jeg er sjøl leder for et av byens nystarta nærutvalg, der de fleste peker på hvor vanskelig det er å trenge igjennom planprosesser og få til noe.

Det er én side ved denne stadige henvisninga til at «alle skal få si sitt». Men denne medvirkning løftes også av stadig flere byutviklere som ganske problematisk, fordi den kan stå i veien for gode resultat. Som når byforskerne Dalseide/Andersen retorisk spør om det stemmer at det ikke krever forkunnskaper for å påvirke planprosesser, slik våre plansystemer fungerer i Norge? Eller er det så vanskelige og lange prosesser at det å ha en reell påvirkning faktisk krever ekstraordinær innsikt, utover hva en lokal beboer kan forventes å ha?

Siri Narverud Moen

Siri Narverud Moen skriver fast for DT om musikk, kultur og politikk, og om å være mamma i byen og naturen. Hun har tidligere bodd i Berlin, Oslo og Trondheim, og har kommentert estetikk og popkultur i en rekke nasjonale medier.

Jeg vil ikke ha mer medvirkning, jeg vil ha godt utført fag! For eksempel i form av gode alternativer å stemme over. I dette tilfelle er ikke et godt alternativ å la bilene suse. Et godt alternativ tar helsa til sentrumsbefolkninga og klimatrusselen på alvor.

Fordi: en kan ikke sitte og regne ut effekten av antall årsdøgnbiler forbi huset sitt på et hjørne i Konnerudgata, opp mot planer for Konnerud og en fordums dust løsning for Gulskogensenteret.

Det du kan se, er at det ikke går an å åpne vinduene, og lese den årlige saken i avisa om at de med dårligst lunger ikke bør gå ut:
– Barn, gravide og syke bør vurdere begrenset utendørs fysisk aktivitet. (DT sist uke)

10. Historien. Det er moderne å utvikle boliger folk har råd til i bevarte kvartaler. Jeg er glad for at det er tett samarbeid mellom arealplanleggerne og byantikvaren, men igjen kjenner jeg et stikk av «javisst, det var på tide!» Byantikvar Vegard Lie sier at det går i riktig retning når han pusher på for at Drammen ikke skal bli en by i den grå mengden: – Det er forunderlig at ikke gamle Strømsø for lengst er utvikla som attraktiv gamleby.

11. Norges grønneste kommune. Drammen skal bli Norges grønneste kommune, skriver også arealdirektør Vikla. Jeg blir matt av alle norgesmesterskapene denne byen liksom skal vinne. Hvorfor er dette bestemt, når det sklir ut mot bedre vitende på gjennomgangstrafikken? Flere steder nærmer vi oss samme nivå som vi trodde oss ferdige med på 90-tallet. Og Vegvesenet har oppført seg mot Strømsøboere som om norsk lov om helse og støy ikke gjelder. Skulle tro byen styres etter en sånn slagord-creator av typen kontorsjefene i tegneserien Lunch styrer med.

12. Og den der «politiske drøftinga» … I går behandla de en ny struktur for å sortere byen i store og små sentra. Kan vi overlate trafikkløsninga til for eksempel Arbeiderpartiet, som kalte tusenvis av nye innbyggere til Konnerud for fortetting på Konnerud. Nytale er det.

At ikke ett parti gjorde sak ut av å begrense antall biler på Bjørnstjerne Bjørnsons gate da veien skulle bli ny viser hvor dårlig vi har tatt vare på Drømmen om Drammen.

Jeg vil se den politikeren som tar et oppgjør med egen forsamling og sier «vi tok feil. Det er feil å lede flere biler opp til Konnerud, og vi må kreve noe annet enn at et kjøpesenter får dominere trafikkflyten. Så innmari flaut at vi henger fast i 70-tallets tankegang!»

13. Baklengs inn i framtida For det er slik det kjennes. Det er topp at det kom statlige midler til sosiale løft på Strømsø. Men beboerne sa det sjøl i DT for to år siden: – Det største problemet i bydelen er trafikk og støy.

Mens de store utbyggerne har kapra deler av indrefileten før det tredje boligmarked er på plass, områdesatsinga er i gang og luftmålingene på Bangeløkka ikke blir noe bedre, håper jeg optimismen hos Anne-Marie Vikla vinner.

Dere har dårlig tid!

LES OGSÅ: