Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Som strømsøboer, og fan av en by som puster, er jeg bekymra for en del av Drammen som kunne vært ganske kul. Grønn mobilitet og fortetting skal styre, og folk skal bosettes der de lett kan ta beina eller kollektivtrafikk til jobb.
Mens Drammen taper på flere statistikker, både i levekår og i tilflytting, legger den nye «byplansjefen», kommunalsjef for areal, klima og miljø Anne-Marie Vikla fram statistikker som viser at egentlig har Drammen god plass. Da er det kanskje ikke nødvendigvis sånn at vi må bygge veldig mange boliger fortest mulig. Kanskje kan det snarere lønne seg med en fot i bakken, se det store bildet, å rette oppat feila frå i går?
1 Konnerud. Jeg skjønner at mange er glade i Konnerud, perfekt plassert for friluft som denne satelittbydelen er, men god byplanlegging er det *ikke*. Med evige rushtrafikk- og kapasitetsproblem, kommer det bare til å bli verre med de nye boligene der oppe. Lykke til med dén flaskehalsen i arealplanlegginga. Eller så får konnerudboere jobbe på Konnerud. Hjemmekontor på hele gjengen!
2 Fjordbyen uten plan. Endelig! Endelig kom noe som høres ut som en prinsippavklaring, i form av en områdestrategi for Strømsø. Planen kom før jul og begrunnes med at store endringer kan «utilsiktet kan låse for gode innovative løsninger som kan dukke opp ved langsiktig utvikling». Endelig, for jeg har venta på at vi sikrer at enkeltprosjekter bidrar til helhet, ved at prosjektene utvikler nye kvaliteter som gir tilbake til byen, og ivaretar Strømsøs mangfoldige stedsidentitet og historie. Dette siste er sitat fra Rådmannens saksframlegg. Men eksemplene som bygges på Slippen/Nøste/Tangen nå bevarer ingen stedsidentitet. Og hvis de påstår de bygger boliger for de mange, kan jeg fortelle at reklamen jeg har fått i postkassa oppgir doble inngangspriser av hva en alenemor kan få tak i rimelig i dag. Prosjektet Slippen er nok det som gir utbyggerne størst definisjonsmakt over kystlinja. Tenk om denne tynne bystripa heller tok utgangspunkt i hva byen var eller hva byen som fellesskap kommer til å trenge.
3 Kniveåsen – lille-Konnerud. Etter å ha sett på hvordan fjordbyen Drammen aldri ble planlagt – den bare blir sånn – flytter vi blikket opp på gullåsen like over. Full av «2020-funkiser» gjentas feilene fra Konnerud. Noen bør bremse ned og telle antall teslaer inn og ut av området opp mot antall arbeidsplasser og infrastruktur.
4 Gulskogen senter. Arbeiderpartiets Arve Vannebo har nok rett når han peker på smarte føringer om familieboliger langs Professor Smiths Alle. Avisas arkitektanmelder ser gamle byprinsipper gir gode rom i og mellom husene. Hvorfor et folkeparti som Ap og posisjonen ikke har jobbet for slikt i flere store prosjekter, skjønner jeg ikke. Men la oss holde oss på Gulskogen: Lest om han som ga opp å få bilen ut, og lot den stå igjen på kjøpesenteret? Problemene ut og inn av senteret må ses som et gruppeproblem, ikke bare fra den enkelte bilkupé eller fra enkeltdrivere på senteret. Det er dessverre lite snakk om å rette opp noen av feilene fra da det overdimensjonerte kjøpesenteret la seg i enden at Proffen. Men med så mange gjester i ukentlig i trafikkaos til og fra, drømmer jeg om at lokalene som lå brakk i pandemien ble gjort om til noe vi trenger. Regulere butikkvadratmetre om til … kjøkkenhager? Boliger?
5 Globusgården – hvorfor er det så mange som kjøper deg, som egentlig ikke vil ha deg? Byantikvarens prinsipp om utvikling gjennom bevaring burde vært lagt som føring. La stå.
6 Trafikken. Der Bragernes fikk gjennomgangstrafikk ledet under jorda og vekk fra hagene, er strømsøboerne prisgitt veiene. Generasjoner av barn og unge stenges ute fra friluft og rekreasjon. Er det tilfeldig at området med de største levekårsutfordringene aldri havner på budsjetter som kunne fjernet helseutfordringene svevestøv og dårlig tilgang på kult firluftsliv? Når Konnerudgata, Bjørnstjerne Bjørnsons gate og E18 nå ligger der de ligger, burde politikerne sett sentrumslivenes egentlige behov og strupet biltrafikken drastisk. Rushtidsavgift. Veiprising. Samme for meg, så lenge det er begrensninger, for i trafikkplanlegging fungerer gulrot og pisk best sammen.
7 Høyhus. Jeg digger utseendet på flere av de nye, organiske høyhusene langs elva, jeg. Men ett høyhus åpner for flere, og sammen danner de en mur mot det som elvepromenaden ga oss: tilgang til elva, til blå og grønn natur. Reglene sier at sentrum tåler noe høyere hus enn byen ellers – men vi mangler en forankring om hvilket type sentrum de skaper for oss rundt.
8 Å glemme hvem vi var fordi vi ikke veit hvem vi er. I de fleste av de store prospektene vi ser gjengitt i avisa og på sosiale medier, er historien fraværende. Unntaket er ei kran som skal få lov å stå i det gamle verftsområdet på Tangen. Snarere enn å finne opp sementen på nytt, burde utbyggingene følge den europeiske trenden med å la ny arktiektur preges av gamle pakkhus, gamle møtesteder, organiske strukturer. Slik byantikvaren som nevnt heier fram: Utvikle gjennom å bevare.
Det er en «offentlig hemmelighet» at Drammen gikk fra å være urbant framoverlent til en saktegående «alle skal med»-prosess. Jeg skjønner ikke hvorfor, for prinsippene om fortetting lå i de gamle planene også. Men byen som en gang vant priser for å tenke nytt har blitt til byen som bare ble sånn … Mens administrasjonen finner seg sjøl igjen etter sammenslåing? Det er veldig fint om noen, den nye arealsjefen Vikla for eksempel, kan tilbakevise skepsisen min. Svare oss som er bekymra med at vi skal klare å få ned sentrumstrafikken, vi skal klare å bygge uten å presse svake grupper ut av bykjernen, vi har en plan om å løfte fram identiteten. Fortell oss hvordan.
MER FRA SIRI NARVERUD MOEN:
Ting som passer og ting som ikke passer – eller hvordan ta fremtiden i våre hender
Unnskyld meg mens jeg sitter her og passer mine egne saker ved siden av deg
Blir det litt mye med alle homoene?
