Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Rettferdig pensjon er et krav fra Arbeiderpartiet: Han og hun som jobber og betaler sin trygdeavgift, skal ha igjen for det som pensjonist. Minsteytelsen skal være anstendig. Det samme skal gjelde for uføre, folk på arbeidsavklaring (AAP) og enslige forsørgere.
«Sliterne» skal fortsatt få gå av ved 62 år. Alle skal ha rett på pensjon fra første krone, også de en million i privat sektor som har vært nektet dette til nå. Arbeidsledige og permitterte – ofte de med lavest lønn i utgangpunktet – skal få feriepenger som alle andre. Trygdeoppgjørene skal igjen behandles i Stortinget, og ikke minst: Ingen pensjonister skal gå i minus når de yrkesaktive går i pluss.
Alt dette har vært Arbeiderpartiets linje i en årrekke, i tråd med våre beste tradisjoner som vanlige folks parti. På noen av punktene har vi endelig fått gjennomslag, fordi Fremskrittspartiet har snudd nå i valgåret.
Sylvi Listhaug (Frp) sa nylig til VG at «– Vi har fremstått veldig forvirret det siste året overfor velgerne.» Morten Wold (Frp) bekrefter inntrykket med sitt innlegg om pensjoniter og ledige i Drammens Tidende 11. februar. Han skriver: «Vi kunne ikke lenger sitte stille og se på uretten.» Hvilken urett? Den Frp selv skapte i regjering? Det er en ærlig sak å snu, men ikke å underslå hvem som har gjort hva:
- 2015: Høyreregjeringa, med ansvarlig statsråd fra Frp, tar feriepengene fra de ledige. Ap stemmer mot.
- 2015: For første gang går trygdeoppgjøret i minus for pensjonistene. Frp-ministeren lover nye regler, ingenting skjer. Pensjonistene har gått i minus gang på gang etter det.
- 2016: Finansminister Siv Jensen (Frp) slutter brått å legge trygdeoppgjørene fram for Stortinget. Ap protesterer og har fremmet flere forslag for å få dem tilbake. Frp har stemt mot.
- 2016: Ap foreslår som første parti økt minstepensjon med 4.000 kr, og får flertall med KrF. Ap har fremmet samme forslag hvert år siden, men ble nedstemt for 2020. Da hadde KrF gått i regjering med Frp. I regjering fremmet Frp aldri forslag om ei krone ekstra til minstepensjonistene.
- 2017: Ap foreslår en mer rettferdig regulering, slik at ingen pensjonister kan gå i minus når de yrkesaktive går i pluss. Vi er nedstemt gang på gang. Med støtte fra Frp da, ville gjennomsnittspensjonisten nå hatt 20.000 kr. mer å rutte med.
- 2018: Ap foreslår pensjon fra første krone. Vi er nedstemt gang på gang.
- 2020: Ap tar igjen opp sak om feriepenger til ledige. Vi er nedstemt gang på gang.
Ifølge Morten Wold (Frp) er alle de andre på Stortinget «tvunget i kne» i flere av de nevnte sakene. Sannheten er stikk motsatt: Vi i Ap har endelig fått gjennom våre forslag, fordi Frp har snudd.
Wold serverer en rekke usanne påstander. Blant annet om hvem som har ansvaret for at det til nå ikke har vært pensjon fra første krone, og hvem som «fikk til» at ny regulering av pensjoner skal gjelde tilbakevirkende for 2020 (forslaget ble ført i pennen av meg).
Han nevner ikke at Frp har tatt fra de uføre det lille tillegget de til nå har hatt til alderspensjonen sin, fordi de ikke kan øke pensjonen sin ved å jobbe mer. Heller ikke at Frps forslag, som de ikke fikk vedtatt, ville medført at ingen «slitere» heretter kunne gått av ved 62 år.
Frps forslag om økt minstepensjon gjelder dessuten bare gammel folketrygd, ikke ny. Det vil skape et klasseskille mellom minstepensjonister født før og etter 1953. Ap vil det skal være likt for alle.
Ap er glad for at Frp har snudd på pensjon fra første krone, men hvorfor vente helt til 2026? Og på feriepenger for ledige, men hvorfor skal det bare være midlertidig? Vi har vunnet en halv seier, men Frp bør gå stille i dørene.
Til slutt: Morten Wold nevner bistanden. I Norge bruker vi 99 kroner av hver hundrelapp på oss selv. Den siste krona går til barn i fattige land som må gå sultne til sengs. Frp mener vi skal løse våre gjenstående problemer her hjemme ved å kutte i den krona. Med det avslører han noe det aldri har hersket forvirring om: I verdisyn er det en avgrunn mellom Arbeiderpartiet og høyrepartiet Frp.
Høye strømpriser og korona-kontor fyrer opp under familiens sidegeskjeft: – Nå for tida går det i ett
– Dersom hun ringte for å si at jeg var for gammel, så hadde jeg blitt forbannet
