Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bildene fra turiststedene rundt Middelhavet er ikke like hyggelige i år. Vi er vitne til dramatiske skogbranner etter varmerekorder. Nord-Europa har hatt flommer som har tatt mange menneskeliv.
Se på bildene og tenk.
Global oppvarming er her. Det er ikke en teori eller en skrivebordsøvelse. Det er ikke noe venstresiden har funnet opp for å skremme småbarn eller for å få velgere til valgurnene. Klimaendringen er vår nye virkelighet og ustabile værsystemer er den nye normen. Global oppvarming er ekstremt dyrt og mye dyrere enn løsningen.
Når røyken legger seg over Middelhavet går vi gjerne tilbake til vår hverdag. Og der ligger utfordringen. Menneskearten er dårlig rustet til å håndtere katastrofer som utspiller seg over tid. Gjennom hundretusener av år med evolusjon har vi lært oss å reagere på umiddelbar fare, mens farer som er mer abstrakte, som foregår over tid, de håndterer vi dårlig.
Vi er gode til å slukke branner, redde mennesker og håndtere et akutt smitteutbrudd. Vi er elendige til å tenke langsiktig og håndtere kriser som opptrer over tid. Når alarmen i hjernen vår for umiddelbar fare blir slått av går vi inn i et beskyttelsesmodus for å håndtere hverdagens utfordringer.
Dette er godt dokumentert av atferdspsykologer og forskere. Derfor må klimaendringene løses klokt og annerledes enn slik vi slukker en brann.
Arbeiderpartiet har i år et slagord «nå er det vanlige folks tur». Partislagord pleier å være floskler, men akkurat dette slagordet traff meg i magen. For klimaendringene løses ikke uten at vanlige folk er med. Klimaendringene løses ikke med alarmretorikk alene fordi vanlige folk ikke opplever den umiddelbare faren over tid.
Klimakrisen løses med løsninger som gjør vanlige folks liv bedre. Ikke dårligere. Hvor folk ser konkret endring til det bedre.
Miljøbevegelsens retorikk er viktig og riktig, men kanskje man istedenfor å samle folk er i ferd med å splitte folk? Kanskje folk føler mer på avmakt enn engasjement? Når man snakker om forsakelse, moral, etikk og ofre, eller at vi skal inn i en frivillig økonomisk resesjon – er det rett metode for å nå fram til folk som har mer enn nok med sin egen kompliserte hverdag?
Når klima og miljø skal defineres av et lite opplyst mindretall som ofte ikke ser vanlige folk og ikke tar disse på alvor så får man ikke den handlingen man etterlyser.
Den gode nyheten er at 90 prosent av de endringene som må til for å løse klimaendringene vil gjøre vanlige folks liv bedre. Ny bedre teknologi, smartere reisemåter, mer fellesskap, flere dele-løsninger, renere vann, luft og grønnere skoger. En tryggere økonomi. Og fremfor alt mange nye spennende arbeidsplasser innenfor grønne næringer. Å løse klimaendringene er også å løse en rekke andre problemer i samfunnet.
Dermed er det ikke sagt at dette er enkelt, det krever innsats og gjennomføringsevne. Noen av tiltakene vil kunne smerte i en overgangsfase. Vi skal tross alt gjennomføre store samfunnsendringer. Alle endringer har sine tapere. Derfor kan man heller ikke overlate dette til markedet alene. Det kreves styring.
Det er vanlige folks tur til å kjempe imot klimaendringene, det er vanlige folks tur til å definere debatten.
LES OGSÅ:
FN klimapanel: Kan ikke utelukke brå endringer
Slik vil Drammen påvirkes av klimaendringene