Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Arbeiderpartiet vil ha et mer rettferdig Norge. Etter åtte er med mest til dem med mest fra før, må det nå bli vanlige folk sin tur. Det viser vi også med vårt enkle skatteopplegg: lavere skatt på inntekter under 750.000 kroner, høyere på høyere inntekter og formuer, uendret skatt for bedriftene. Og ingen avgifter skal opp uten at andre avgifter eller inntektsskatten blir justert tilsvarende ned.
Løftebrudd skjer, det vet alle. Frp lovet å ikke gå i regjering med mindre alle bomstasjoner ble fjernet, gikk så i regjering og satte norsk rekord i både avgiftsøkning og bompengeinnkreving. Venstre og KrF lovet å ikke gå i regjering med Frp, men gikk i regjering med Frp. Eksemplene er flere. Det som derimot aldri har skjedd noen gang i historien, er at Arbeiderpartiet har lovet noe på skatt før et valg, og ikke holdt løftet i regjering etterpå. Jeg utfordrer enhver faktasjekker og historiker på dette, de vil ikke komme noen vei.
Dette er et problem for høyrepartiene. De er nemlig avhengig av Trumps metode: mytespredning på nett. En viktig slik «kommentarfeltmyte» er knyttet til Arbeiderpartiets troverdighet på skatt. Som altså er bunnsolid. Selv med et relativt sterkt SV på 8,8 prosent i 2005, var det Arbeiderpartiets skatteløfte før valget som ble fulgt av Stoltenberg 2-regjeringen gjennom åtte år. Slik blir det også med en eventuell ny, Ap-ledet regjering til høsten, uansett hvilken sammensetning av Stortinget som vil ligge til grunn for en slik regjering. Høyresidens skremsler med ulike ytterpunktpartier er rent tøv.
Hvorfor kan jeg si dette? Det handler om hva Arbeiderpartiet er og alltid har vært. Et bredt folkeparti som forstår tiden vi lever i. Og tiden vi lever i nå, er annerledes enn de «gode gamle dager». Da var det nok for Arbeiderpartiets ledelse å si at skatter og avgifter var virkemidler man ville justere ut fra den økonomiske situasjonen og velferdsstatens behov – ferdig snakka. Sånn er det ikke lenger. Man kan mislike det så mye man vil, men som politisk tema er skatt ekstremt følsomt, og medievirkeligheten helt annerledes. Derfor kan ikke det ledende regjeringspartiet si noe konkret om skatt før et valg, og så forhandle det bort etterpå.
Mer fra Masud Gharahkhani:
Når noen spør «Åssen går ´e?» - følg nøye med på svaret
Ulikt andre partier på venstresiden er Arbeiderpartiet et bredt folkeparti. En avgjørende del av våre medlemmer og velgere er vanlige folk med vanlige jobber og lave eller alminnelige inntekter. De fleste skjønner at skatt er nødvendig for at vi skal ha en velferdsstat med gratis sykehusbehandling, medisiner på blå resept og gratis skole for barna våre. Men som en Ap-velger sa for et par år siden: «For dere politikere er skatt en inntekt. For oss er det en utgift.»
Partier som utelukkende baserer seg på idealistiske velgere med høy utdanning og god inntekt, kan ta lett på skatt. Det kan ikke Arbeiderpartiet. Det gjør ikke Arbeiderpartiet. Vi tar vanlige folks økonomiske hverdagsbekymringer på dypt alvor. Noe som er ekstra nødvendig i den vanskelige tiden mange opplever nå.
Høyres valgkamp er langt på vei ødelagt med Arbeiderpartiets skatteopplegg. Utgangspunktet var dårlig, etter åtte år der man har gjort det billigere å være rik, dyrere å være pendler, dyrere å være fagorganisert, enda vanskeligere å sitte aller nederst ved bordet. Håpet var å kjøre en valgkamp på skatteskremsler. Nå er det borte. Åtte av ti får lavere skatt med Arbeiderpartiet, mens de rikeste må betale mer. Det treffer rettferdighetssansen til det brede lag av folket.
Arbeiderpartiet går til valg på styrking av velferdsstaten, av helse, skole og eldreomsorg, der folk bor. På arbeid til alle og trygt arbeidsliv. På gjenreising av statlig industripolitikk for å kutte utslipp og skape jobber over hele landet. Samtidig er vi partiet for vanlige folks liv og lommebøker, for rettferdig fordeling. Det viser vårt forslag til ny skattepolitikk, en politikk historien altså har vist at er til å stole på.
Andre innlegg fra Buskerudbenken:
Alle burde ha rett til å smile med stolthet og selvtillit – uansett lommebok
Matproduksjonen i Lier er helt avhengig av utenlandske bosatte arbeidsfolk
Hvorfor flytter ikke den innvandringsliberale eliten med barna sine til en innvandrerbydel?
