Gå til sidens hovedinnhold

Arkitekturopprøret: All god byutvikling setter mennesket i sentrum

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arkitekturopprøret med 56.000 Instagram-følgere har i vår startet en diskusjon om triste nybygg og bymiljøer. For oss som jobber med arkitektur og byutvikling er diskusjonen etterlengtet, selv om mange mener at budskapet om å kopiere gamle bygg er et sidespor.

Utviklingen vi ser i deler av Drammen viser samtidig at det er på høy tid at kravet om bedre arkitektur tas på alvor her i byen. Det er på tide at Drammen får bedre planverktøy, og fagpersoner hos administrasjon og rådmann med mandat til å sikre at alt som bygges bidrar positivt til byutviklingen.

Estetikk er et vanskelig tema, fordi det som oppleves som vakkert eller stygt, kan være personlig. Allikevel er det ingen tvil om at man kan snakke om god og dårlig arkitektur i form av attraktive og lite attraktive steder. Alle kjenner igjen følelsen av trivsel i møtet med omgivelser som kjennes meningsfylte og stimulerende, mens andre steder oppleves ubehagelige eller avvisende.

Fellesnevnere for vellykket arkitektur er ofte tilpasning til byrommet, menneskevennlige størrelser, gode materialer, liv på gateplan og variasjon i volum og fasader. All god byutvikling setter mennesket i sentrum. Dette er prinsipper som bør innarbeides i alle bygg og byrom, uansett om man er tilhenger av ny eller gammel arkitektur. Det hjelper lite å sette sprosser i vinduene hvis ikke bygget i seg selv har en god utforming og sammenheng til omgivelsene.

Drammen ønsker en positiv utvikling med vekst og sosial stabilitet, og da er det ikke nok å snakke om hva vi skal bygge. Vi må også stille krav til hvordan det bygges. Attraktive bymiljøer gir økonomisk vekst fordi det tiltrekker seg mennesker og stimulerer næringsliv, innflytting og aktivitet. I tillegg har kvaliteten på omgivelsene våre en stor innvirkning på trivsel og adferd, og det er en klar sammenheng mellom arkitektur og folkehelse. God arkitektur skaper verdi. Når det motsatte skjer, får det alvorlige konsekvenser.

De nitriste bildene fra Lørenbyen i Oslo, hvor grå husvegger danner mur langs en avvisende gatestrekning, har i vårens diskusjon blitt et sterkt symbol på bebyggelse som preger omgivelsene negativt. Byggene er ensformige, med en størrelse og tetthet som virker fremmedgjørende for menneskene som beveger seg på gateplan.

Bymiljøer hvor samspillet mellom nybygg og mennesker svikter finner vi dessverre også mange av i Drammen. En byvandring rundt Engene er et tidvis nedslående møte med monotone nybygg, hvor forholdet mellom bygg og gaterom er fraværende. Det finnes noen få prisbelønte unntak, men vi ser ofte en kombinasjon av pregløse fasader og volumer som ikke er tilpasset det eksisterende bymiljøet.

Ofte rives eldre bygg som kunne vært verdifulle i utviklingen, hvis det hadde vært vilje til å bygge videre på eksisterende kvaliteter. I Drammen har vi med god grunn mottatt mange lovord og priser for en langsiktig og positiv byutvikling, men disse nybyggene vi snakker om her, kommer aldri til å vinne noen pris eller bidra til at flere folk og bedrifter ønsker å etablere seg i Drammen. Når sentrale byområder oppleves som lite attraktive, er det på tide vi spør oss hvordan ting kan gjøres bedre.

I arkitektmiljøet har det lenge pågått en kamp for kvalitet. Seriøse og dyktige arkitekter ønsker seg mer drahjelp fra kommunen for å nå frem med gode faglige vurderinger i byggesaker. Det finnes heldigvis utbyggere som har forstått at verdiskapingen i et prosjekt handler om mer enn bunnlinjen, og at det å skape attraktive bymiljøer er et samfunnsoppdrag. Dessverre finnes det andre som er lite opptatt av hvordan byggene deres påvirker omgivelsene, og det finnes arkitekter som senker standarden for å tilfredsstille disse aktørene. Derfor er styringen av plan og byggesaker i administrasjonen av en avgjørende betydning. For når en tomt er utviklet og utbygger har fått fortjenesten sin, er det byen og innbyggerne som skal leve med resultatet.

Det er urovekkende å følge sakslistene til teknisk utvalg og formannskap her i Drammen, og se den politiske behandlingen av byggesaker hvor dårlig tilpasning og manglende kvalitet er åpenbar.

Derfor bør det ikke være opp til politikere å sikre kvaliteten i byggesaker. Premissene som sikrer god byutvikling, må legges i startfasen av byggesakene og være godt kjent av alle parter. Når sakene lander på bordet i bystyret er det for sent. I Drammen må det nå tas grep for å unngå at byen mister store verdier i form av tapte muligheter og ødelagte bymiljøer.

Drammen har endelig fått en byantikvar som er en etterlengtet stemme for verneverdige bygg og byens historie. Kanskje tiden er inne for at Drammen får en byarkitekt etter modell fra Bergen, et arkitekturråd eller et annet mandat som sørger for at arkitekturkvalitet, langsiktige verdier og gode bymiljøer prioriteres i alle plan- og byggesaker.

I Oslo ble det i 2020 vedtatt en arkitekturpolitikk for å supplere kommuneplanen og løfte frem visuelle kvaliteter i byggesaker.

I nye Drammen utformes nå arealplaner, visjoner og strategier for den fremtidige byutviklingen i kommunen. Arbeidet med kommuneplanen gir et handlingsrom til å kreve bedre planverktøy og sette tydelige rammer og forventninger til det som skal bygges fremover.

Vi må gjøre noe med en situasjon som oppleves alvorlig for oss som er glade i byen vår, og snu bekymring til begeistring.

LES OGSÅ:

Les også

Hit flytter småbarnsfamiliene Drammen vil ha: - Vet vi er attraktive

Les også

Klar beskjed fra eiendomsutvikler: – Politikerne mangler visjoner. De må tørre å ta de upopulære avgjørelsene

Les også

Et arkitekturopprør må inneholde noe mer enn nesegrus beundring for fortiden

Les også

Etter å ha kranglet meg gjennom arkitektstudiene fordi jeg ville jobbe med gammeldagse prosjekter, har det endelige Arkitekturopprøret kommet

Kommentarer til denne saken