Dugnadsånden lever i Nesbygda

Naturkatastrofe. Her, i Jordfallbukta, er det populært å ha båtplass. Jordfallbukta fikk navnet sitt fra det katastrofale jordfallet som fant sted der på 1600-tallet.

Naturkatastrofe. Her, i Jordfallbukta, er det populært å ha båtplass. Jordfallbukta fikk navnet sitt fra det katastrofale jordfallet som fant sted der på 1600-tallet.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

I Nesbygda i Svelvik kommune har innbyggerne ønsket seg mye opp igjennom årene. Med det gode miljøet, og skikkelig dugnadsånd, har innbyggerne fått til det meste.

DEL

Nesbygda: På grensen til Drammen, og lengst nord i Svelvik kommune, ligger Nesbygda.

Ikke langt unna Norgips bor lokalpatriot og Drammens Tidendes «guide» til Nesbygda, Andreas Støa.

Gården som Støa bor på, har tilhørt familien i generasjoner.

På tross av riksveien gjennom hjembygda hans, ligger gården idyllisk til ved vannet.

– Bestefaren min var fraktemann, altså datidens lastebilsjåfør, kjøpte denne gården i 1868 da han kom hit Siden da har gården vært i familien, forteller han.

Støa har bodd i Nesbygda hele sitt liv, og har sett hvordan bygda har utviklet seg.

Han er også med i det lokale historielaget, og har mye å fortelle om bygda si, fra både før- og etter han ble født.

Les også: Fem på gata om Nesbygda

Frukt og industri

«Guiden» vår tar oss med opp på Dambråten, Nesbygdas høyeste punkt.

Foruten skogen og gårdstunet, ruver de store gamle morelltrærne. Støa mimrer tilbake til da han var med på å høste inn morellene fra de høye trærne.

– Her klatret vi opp, og høstet inn frukten med fare for liv og lemmer, humrer han, og kikker opp mot tretoppene.

– Dyrking av moreller og epler var før i tiden hovedinntektskilden på mange gårder, forteller han. Innover på godt gjengrodde stier finner omsider 74-åringen fram til Sankedammen, et vannmagasin som holdt liv i bygdas tekstilindustri på 1900-tallet.

– Det var jammen mer gjengrodd her enn jeg trodde, sier han og gliser, og legger til at Sankedammen var viktig for å holde Veveriet i Nesbygda i gang.

Dugnadsbygd

– Vi har et veldig bra samhold her, forteller Andreas Støa. Han forteller stolt videre om flere vellykkede dugnadsprosjekter blant innbyggerne i Nesbygda.

– Det er mange ting her i bygda som vi har gjort selv, det har nok spart kommunen for en del penger. Lokalpatrioten nevner blant annet kirke og diverse idrettsbaner, som mer eller mindre er stablet på beina etter flere dugnader.

– Vi har noen Tordenskiolds soldater. Noen er flinke til å planlegge og dra i gang, og vi har en brukbar oppslutning. Man kommer langt da, smiler han.

Nesbygda kirke er i stor grad restaurert og ombygd fra bedehus til kirke på dugnadsånd.

– I 1911 ga bestemora mi bort litt tomt slik at bedehuset kunne bygges. I senere tid fikk vi også en arv på 50.000 kroner som satte i gang ombyggingen av bedehuset. Så begynte bare snøballen å rulle, og det er mange som har lagt masse tid og penger i bedehuset, før det ble vigslet til kirke i 1996, sier han stolt.

Tiden står stille

Videre på runden rundt i Nesbygda møter Støa en av flere kjente. Arne Helgesen bor på et utsiktspunkt over Nesbygda, og i 30 grader begynte det å friste med litt kjølende drikke både for Arne og Andreas.

Til slutt ble de enige om at det fikk holde med utsikten og de rolige omgivelsene.

– Vi tenker ikke så mye på dagene, her er det årstidene som gjelder. Før og etter elgjakta, fleiper Arne Helgesen.

– Skal dere aldri dra herfra?

– Jo, en dag, men da skal de bære oss ut herfra i et penal, ler de.

Artikkeltags