Ingen glemt Spook

HJEMME HOS. Per Spooks strek er fremdeles lett gjenkjennelig. Og han tegner klær som aldri før hjemme i leiligheten i Paris. FOTO: NIKOLAI JAKOBSEN

HJEMME HOS. Per Spooks strek er fremdeles lett gjenkjennelig. Og han tegner klær som aldri før hjemme i leiligheten i Paris. FOTO: NIKOLAI JAKOBSEN

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Nei da, Per Spook har ikke gjemt seg bort på hytta i Sigdal. Hans liv som motekonge blir nå samtidskunst

DEL

-Etter at jeg stengte motehuset tror folk jeg gikk og gjemte meg i skogen. Men det har jeg altså ikke gjort, forsikrer Per Spook (67).
Han tegner klær som aldri før, og neste fredag åpner en utstilling om hans eventyrlige liv som motekonge på Nasjonalmuseet i Oslo.-Her ligger da neste års sesong, sier Per Spook og peker på skisser til fargerike stoffmønstre. Selv om han ble tvunget til å legge ned sitt eksklusive motehus og butikker i Paris, så får du fremdeles kjøpt Per Spook-klær. Men du må reise langt. Til Japan.
I gigantiske kjøpesentre i nye byer utenfor Tokyo finner du syv Spook-butikker. Alle har fått beste plassering med vinduer mot hovedinngangen og Per Spooks signatur over hele veggen. Det japanske konsernet Itokin som drive butikkene planlegger i løpet av kort tid å utvide til 20 Spook-butikker. For i Japan har Spook overhodet ikke gått av moten. -Her er han stjerne, ifølge direktør Jun Minematsu i japanske Itokin.

ROSA GRISER. -Artig, ikke sant sier Spook – og viser fram tegninger av strandstoler i regnbuefarger og rosa griser. Det er noen av mønstrene han håper japanske barn skal gå kledd i neste vår og sommer.
Og de spookske ideene til japanske dame- og barneklær kreeres bak en låst grønnmalt jernport midt i Paris. Bak den åpenbarer det seg en liten brosteinlagt allé med en gammel villvinranke hengende som et beskyttende tak mot innsyn fra luften. Per Spook liker ikke å vise fram privatlivet sitt og ber oss pent om ikke å oppgi gateadressen.
På hver side av alleen ligger små fireetasjers atelier med ett rom på hvert plan. I et av husene har Per Spook bodd i snart 30 år. I tillegg har Spook husrom i Oslo - og hytte i Sigdal. Tidligere har han uttalt at det er på hytta han føler seg hjemme, og at han vurderer å bosette seg der når han blir pensjonist. Men nå er det Paris det skal handle om: Der kommer man direkte inn i kjøkkenet som domineres av et helnorsk klaffebondebord og en kombinert telefon og telefaks. Det er slik Per Spook har kontakt med omverdenen. Ingen datamaskin, ingen e-post og ingen mobiltelefon.

KVINNEN BAK.-Det går helt fint det. Vi sjekker svareren og ringer tilbake mellom ni og ti. Og når vi er ute og går ønsker vi ikke å bli forstyrret av mobiltelefoner, da trenger vi å tenke og å observere det som skjer for å få inspirasjon, sier Caroline Boré (50), som har jobbet sammen med Per Spook i 30 år.
Hun var hans høyre hånd i motehuset og er fremdeles den som organiserer jobbe-hverdagen og alle oppdragene. Per Spook vet ikke hva han hadde vært uten Caroline.-Hun er mitt liv. Alle designere har en Caroline. Alle. De er nødt til å ha en person de kan stole totalt på, sier Spook.-Bak en suksessfull mann står det alltid en kvinne. I ditt tilfelle er det altså Caroline?-Du kan si det sånn, svarer Spook og setter opp sitt godt bevarte guttaktige smil. Han ser ut som han alltid har gjort. Rak i ryggen, latteren alltid på lur. Bare litt mer grå i hårene. De runde, brune brillene som han har hatt på seg på alle bildene som er tatt av ham de siste tyve årene, er på plass.-Jeg klarer ikke å legge dem bort, selv om jeg ikke trenger dem mer. Jeg har nemlig fått normalt syn med årene, sier han.

HEKTET PÅ MASKER. Hjemme i Paris viser Per Spook vei fra kjøkkenet og opp trappen til andre etasje. Alle veggene er dekorerte med kjente norske og franske kunstnere fra det Spook kaller "min periode" – kunst fra 50 årene og fram til i dag.
-Det er den kunsten jeg har skjønt noe av, sier han og viser verker av Inger Sitter, Anna Eva Bergman og Bjarne Røtterud – malerier med en klar nordisk stemning. Og så har han mer enn hundre afrikanske masker på vegger og i alle kriker og kroker. Mange av dem kjøpt på loppemarked, men også på reiser til Afrika-Jeg har alltid vært interessert i primitiv kunst, for å si det sånn, sier Spook – en interesse som også har preget klær han har designet.-Som du ser, på veggene mine har jeg blandet disse maskene sammen med både fotografier og malerier og gud vet hva, sier Spook og virker litt engstelig for at det ikke noe veggplass ledig til nye, fremtidige innkjøp. På tegnerbordet under glasstaket i annen etasje ligger stoffprøver, fargekart, knapper, pensler og masse tegninger med den klassiske Per Spook-streken. Siden motehuset ble nedlagt i 1994 har Per Spook gjort mer enn å designe klær.-Jeg har de siste årene hatt oppdrag blant andre for NSB Gardermobanen og Magnor Glassverk, i tillegg til sengesett og pledd for Høie, sier han.I vinter ga han også ut en bok om Paris der Per Spook har tatt alle bildene med sitt klassiske Leica-kamera.-Det er bare svart/hvitt bilder. Sort og hvitt er for meg farger, for da må du bruke fantasien din, sier han.

GULLFINGERBØL. Fra den 13 mai og i fire måneder fremover kan du bli kjent med Per Spooks liv som motekonge i Paris. På Museet for samtidskunst stilles blant annet 120 av Per Spooks mest kjente kreasjoner ut.
-Jeg har alltid spart på et par-tre ting fra hver kolleksjon. Men masse er blitt borte, så jeg har lånt en del klær av mine gamle kunder. Alle sparer på dem, jeg vet ikke helt hvorfor, sier han med dårlig skjult stolthet. Studioet han en gang hadde i Paris, der han laget klær for all verdens rikfolk og kjendiser, bygges opp igjen på Samtidsmuseet på Bankplassen i Oslo.-Det er spesielt å stille ut klær. De vises best når du har dem på deg. I det øyeblikket et plagg blir hengt vekk så mister det litt energi. Jeg har måttet gå gjennom alle plaggene for å få energien inn i klærne igjen. Og det er ikke så lite altså. For det må strykes, pusses på og repareres og du må ha en form å sette det på. Så dette er veldig kostbar utstilling. Det er ikke som når du har malerier og skulpturer som kan settes rett på plass – og så ferdig med det. Spook-epoken som stilles ut er lang og omfattende. Han kom til Paris som 20 åring i 1959. Etter praksis i motehusene Dior og Yves Saint-Laurent, åpnet han i 1977 motehus i eget navn. I årene fram til 1994 presenterte han to haute couture-kolleksjoner hvert år, for tre av dem vant han fransk motes høyeste utmerkelser: Gullsynålen og Gullfingerbølet. Fingerbølet er motebransjens svar på Oscar-statuetten. Trofeene er selvfølgelig med på utstillingen. -Akkurat nå ligger de trygt forvart i hvelvet på museet som jo en gang huset Norges Bank, sier han.

SVIDDE AV MILLIONER. Hederen gjorde Per Spook meget ettertraktet, men for eierne av motehuset utgiftene større enn inntektene. På åttitallet svidde den libanesiske forretningsmannen Joseph A. el-Khoury av 200 millioner kroner, deretter tapte de nye amerikanske eierne Haifinance flere titalls millioner.
-De som overlevde 90 tallet var de motehusene som også hadde parfyme og andre accessoirer som sko, solbriller, vesker, og belter på lisens, forklarer Per Spook. -Mine eiere drev med mange ting, deriblant olje, og jeg tror de havnet i en krise som ble helt akutt. Denne type eiere beinharde. Om de driver med stål eller motehus, så er det akkurat det samme. Alt dreier seg om gevinst, sier Per Spook.

SLOTT OG CHAMPAGNE. Men han har alltid vært forberedt på at livet som motekonge ikke kunne vare evig.
-Jeg har alltid tatt metroen og reist på reist på vanlige flybilletter. Men i en så luksusbetont bransje så er det jo også førsteklasse, Rolls-Royce, champagne, slott og ditten og datten. Hvorfor ikke? Men det ville vært helt gæ"ernt å ta det for gitt at dette skulle være fremtiden, sier Spook. Det var ikke like lett å grave fram alle gamle minner i forbindelse med planleggingen av utstillingen. -Det var vemodig å se bilder av mine gamle kolleger og sydamer – som alle heldigvis fikk jobb med en gang. Jeg hadde jo de beste da, sier Spook ubeskjedent.-Mye har gått litt i glemmeboken, for jeg prøver å se fremover. Det som ligger bak er jeg egentlig ferdig med, sier 67-åringen. Men han legger ikke skjul på at det var gøy finne igjen gamle bilder av seg selv sammen med kunder som Brooke Shields, Barbra Streisand, dronning Sonja, Sophia Loren og de franske presidentfruene Madame Chirac og Madame Mitterrand.-Noen ganger tenker jeg på hvordan jeg egentlig klarte å få det til, med det enorme tempoet som var i motehuset mitt. Det var en spennende tid, men en ting kan jeg likevel si nå: Dette vil jeg ikke gjøre igjen.

IKKE EN KLESRYNKE.Men er alle synlige spor av Per Spook borte i motehovedstaden, eller det fremdeles noen som går rundt i klærne hans i de parisiske gatene?
-Bortsett fra meg selv mener du sier han og ler. For i dag har han tatt fram et klenodium fra klesskapet – en grønn selvdesignet bomullsjakke fra åttitallet. Og fremdeles tegner han sine egne dressjakker og bukser. -Jeg har vært på mange klesvisninger i år, og faktisk møtt flere kunder som går i de plaggene jeg gjorde for 15-20 år siden. Og det er ikke verst. De så også like moderne ut. Spesielt de strikkede klærne. Jeg var ganske forbauset over å se det. Det var ikke blitt en rynke på de klærne, sier Per Spook.






Artikkeltags