Jeg gikk tom for kaker

Av
Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

Det er så mange, mange flere som fortjener Drammens Tidendes kake, enn de som fikk den i årets nedtelling til julaften.

Faktisk er det så mange kakekandidater at jeg tror vi kunne latt jula vare helt til påske, og fortsatt å dele ut kaker langt utover i 2010.

For en fantastisk jobbedesember dere har gitt meg. Uansett hvor mye gråvær og slaps jeg har vasset i på vei til jobb, har det hver eneste dag ventet en full mailboks og en stabel med konvolutter på pulten.

Tekstmeldinger, mailer og håndskrevne kuponger som får den mest morgengretne til å smile. Fine ord om fine folk. Rørende og hyggelige hverdagshistorier.

Dere har tatt dere tid til å stoppe opp, tenke over hvem som gjør en ekstra innsats og betyr mye for dere og nærmiljøet.

Jeg er imponert. Over dere som har tatt dere bryet med å fortelle hvem som fortjener kake. Og selvfølgelig mest av alt over alle dere som hver og en gjør en innsats som virkelig hadde fortjent å bli hedret med en søt kakeoverraskelse.

Vi har delt ut kaker til vaffelstekerne, gledessprederne, minivaktmesterne, korpslederen, trenerne av idrettslag, de engasjerte naboene, kontordama, flyktninghjelpen, skateforkjemperen, rektorene som vil redde skolene sine, ekteparet som plukker søppel, mannen som sørget for gratis SFO-aktiviteter, søstra som aldri sier nei, ungdomsklubblederen, den hjelpsomme hestepappaen, de ansatte på et sykehjem, den frivillige gjengen rundt et annet sykehjem, kvinnen som reddet livet til naboen og hun som deler ut mat til rusmisbrukere.

Det å lese alle historiene om årets kakevinnere kan få enhver til å føle seg litt utilstrekkelig. Hvem er vel i nærheten av å bruke så mye av fritiden sin på andre, som for eksempel dagens kakevinner Anne Lise? Men vi kan alle gjøre litt, bare ved å bry oss om de rundt oss. Kanskje skal vi begynne med å takke de som allerede gjør en sånn innsats?

Alle de flotte kakeforslagene har fått meg til å lure på om jeg takker mine nok. Familien og vennene som alltid stiller opp uten å kreve noe igjen.

Oppvekstens håndballtrenere, speiderledere, fotballtrenere, kakebakere og foreldrekontakter. Han eller hun som tar ansvar og tømmer oppvaskmaskinen på jobben, så vi har reine kaffekopper hver morgenen. Hun som smiler og gir et kompliment for en ny genser. Han med bikkja jeg møter på kveldsturer som alltid tar seg tid til å smile og hilse.

Kanskje ikke så store ting for dem som gjør det, men til sammen får det stor betydning for en hverdag.

Vi fikk inn hele 203 kakeforslag. Håper dere benytter jula til å takke alle ildsjelene, hverdagsheltene og medmenneskene dere er omgitt av. Jeg gikk nemlig tom for kaker.

Artikkeltags