Kampfrender

STERKE KVINNER. Baksho Sunder (t.v.) og Rachel Eapen Paul kommer begge to fra India, men fra helt forskjellige miljøer. De opplevde Norge vidt forskjellig da de kom hit for første gang. FOTO: LISA SELIN

STERKE KVINNER. Baksho Sunder (t.v.) og Rachel Eapen Paul kommer begge to fra India, men fra helt forskjellige miljøer. De opplevde Norge vidt forskjellig da de kom hit for første gang. FOTO: LISA SELIN

Artikkelen er over 12 år gammel

Baksho Sunder (44) og Rachel Eapen Paul (55) er kampfrender uten å vite om hverandre.

DEL

Filosofen og kriminologen har jobbet med og for kvinner hele sitt voksne liv.
Begge kommer fra India. Men i India er det store sosiale forskjeller. Langt større enn i Norge. Mens Bakshos foreldre er analfabeter, kommer Rachel fra en ressurssterk legefamilie. Faren var i tillegg feminist. Det åpnet døren for en kamplysten datter.
- Jeg ble feminist som niåring, sier Rachel, som først kom til Norge som 23-åring.

ULIK OPPLEVELSE. De sitter på Coffee Annan i Drammen, en perfekt kafé for to kvinner som lener seg til FNs resolusjon om kvinners rettigheter i verden.
- Jo, da. Koffi Annan er en bra mann. Og han gjør en god jobb.
Rachel Eapen Paul kom til Norge med en mastergrad i filosofi i bagasjen. Baksho Sunder, derimot, var 14 og startet på scratch. Etter 30 år i Norge jobber nå begge for innvandrerkvinners ve og vel.
Som seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, er Rachel nøye med formuleringene. Det hun sier kan så lett bli misforstått. Studier av innvandrerkvinner er heller ikke hennes greie.
- Man studerer da ikke nordmenn, men derimot det som er annerledes, sier hun.
For henne er majoritetssamfunnet langt mer interessant.
-Fokuset bør rettes mot relasjoner, mener Rachel Eapen Paul.
Mens Baksho som 14-åring opplevde Norge som fritt og åpent, opplevde Rachel som 23-åring det ganske annerledes. Hun opplevde nordmenn som lukket og vanskelig tilgjengelige. Ikke minst da hun søkte jobb. Mastergraden fra universitetet i hjembyen Madras var ikke god nok for det norske samfunn. Muligheten for videre studier i Norge var også begrenset. Da viste Rachel sin styrke. Hun fant de viktige kontaktene. Derfor kan hun titulere seg som cand. polit. i kriminologi.
- Som barn er du mindre truende for et nytt samfunnet. Usikkerheten forsterkes når du møter en ressurssterk voksen, mener 55-åringen.
Hun er mildt sagt overrasket over at nordmenn ikke skjønner å nyttiggjøre seg alle de ressursene de får fra andre land.
-I stedet bryter de dem ned. Det forstår barna godt. Derfor beskytter de foreldrene sine når de ser at samfunnet holder dem utenfor, sier Rachel Eapen Paul.

HOLDNINGER. Mens Baksho har drevet frihetskampen fra hjemmet, har Rachel vært rundt om i hele verden. Hun har sittet i styrer, komiteer og utvalg, og har vært med på å løse en rekke spørsmål relatert mot innvandrerkvinner.
Å definere ordet innvandrerkvinner, gjør hun ikke.
- Det er altfor vanskelig å kategorisere en så sammensatt gruppe, mener Rachel.
Hun deler likevel noen bekymringer med Baksho. Ikke minst om hvordan en del innvandrerkvinner har det hjemme. Og at krisesenter i storbyene i store perioder har 70-80 prosent belegg av innvandrerkvinner.
- En del av disse er gift med norske menn, presiserer Rachel Paul.
Ifølge ferske tall fra FN, utgjør pakistanske kvinner den største andelen på krisesentrene. Bortimot 80 prosent av disse kvinnene utsettes for en eller annen type vold i hjemmet.
Baksho Sunder har i hele sitt voksne liv vært opptatt av tilpasning til det norske samfunn. Og at barna får frihet til å velge, enten det er måten de kler seg på, hvem de skal gifte seg med eller hvilken bryllupsform man skal velge.
Rachel Eapen Paul er litt mer usikker på noen punkter, men enig med sin kampfrende på andre.
- For mange innvandrerkvinner er det nokså problematisk å måtte tilpasse seg. Mitt spørsmål er om det er det som er frihet?
Hennes datter på 26 er fortsatt ugift. På spørsmål om mor vil gi henne frihet til å velge, åpner hun med en god latter. Deretter forklarer hun hvorfor.
- Jeg er generelt skeptisk til ekteskap. I mine øyne er det en veldig begrensende institusjon med masse regler, sier Rachel.
At mannen, historisk sett, er sjefen, gjør ikke situasjonen bedre.
- Selv de norske ritualene er kvinneundertrykkende, ikke minst tradisjonen med at det er faren din som leverer deg til den nye mannen, sier hun med skikkelig kampglød i øynene.
Samtidig minner hun om kollektivsamfunnet mange innvandrerkvinner må kjempe mot.
- I slike samfunn kan du bli mishandlet av hvilken som helst slektning. Og hvis du skiller deg i India, skiller du deg samtidig fra hele nettverket, sier Rachel Eapen Paul.

SITAT:
Jeg er generelt skeptisk til ekteskap. I mine øyne er det en veldig begrensende institusjon med masse regler.
Rachel Eapen Paul


FAKTA:

Rachel Eapen Paul
Alder: 55
Født: Madras i India
Sivil status: Gift, datter på 26.
Utdannelse: Bachelor"s Degree i zoologi, Madras University, Master"s Degree i filosofi, Universitetet i Madras, Mellomfag kriminologi, UiO og cand. polit. kriminologi, UiO.
Jobb: Seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Jobbet med bl.a.: Daglig leder ved krisesenteret i Oslo, Rådgiver: Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Likestillingssenteret, Barne- og familiedept. med ansvar knyttet til kvinner, fred og sikkerhet, vold mot kvinner, likestilling og etniske minoriteter og menneskehandel.


Artikkeltags