Kjøpmann i 52 år

<b>Barndomsminner.</b> -&nbsp;Akkurat her i området rundt grønnsakdisken i den nye forretningen hadde jeg soverommet mitt på Holmestrandsveien for over femti år siden, sier gamlekjøpmann Per Kristensen - den eldste «kjøpmann på hjørnet» i Drammen. (Foto: Børre Ivar Ivar Lie)

<b>Barndomsminner.</b> -&nbsp;Akkurat her i området rundt grønnsakdisken i den nye forretningen hadde jeg soverommet mitt på Holmestrandsveien for over femti år siden, sier gamlekjøpmann Per Kristensen - den eldste «kjøpmann på hjørnet» i Drammen. (Foto: Børre Ivar Ivar Lie)

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Alle kjenner kjøpmannen «han Per» på Holmestrandsveien. I 52 år har Per Kristensen drevet kolonialforretning på samme sted. - Faktisk hadde jeg soverommet mitt akkurat der fruktdisken er i det nye supermarkedet vårt, sier nær 80 år gamle Per.

DEL

I Drammen har kjøpmenn kommet og gått, butikken «på hjørnet» er blitt nedlagt i gate etter gate. Nå er det stort sett bare supermarkeder igjen - unntatt i Holmestrandsveien, tidligere «Den Sørlandske Hovedvei», der kjøpmann Per Kristensen har holdt til siden 1948.

Daglig er han å finne ved reolene i det nye supermarkedet, som ble åpnet for trekvart år siden. I dag er Spar Kristensen en familiebedrift med datter, sønn, svigersønn og barnebarn bak rattet.

- Jeg rusler litt her hver dag, passer på disken med melkeprodukter og snakker med gamle kunder, sier Per Kristensen.

- Han får ikke lov til å pensjonere seg og oppsigelse er ikke på tale, sier datteren Hanne med et smil.

En mann og hans butikk

For kolonialbutikk på Holmestrandsveien er identisk med Per Kristensen.

- Vi flyttet til huset med kolonialbutikken da jeg var fire år gammel. Selv hadde jeg soverom akkurat der den nye frukt- og grønnsakdisken er nå.

I 1948 kjøpte jeg butikken av en myndig dame som alltid gikk rundt og ristet med penger i forklelommen sin. Kanskje var det lyden av penger som tiltrakk meg. Jeg satset 6000 kroner for å overta butikken i gården jeg bodde i.

- Jeg har aldri angret. Som 27-åring startet jeg kjøpmannslivet som jeg egentlig holder på med den dag i dag. I begynnelsen fikk jeg god hjelp av min mor, senere var det min kjære avdøde hustru, Synnøve, som var min støtte og som bygde opp kjøttdisken som vi alltid har vært bekjent for.

Alltid en møteplass

Sier han Per og koster på seg litt skryt.

Skulle forresten bare mangle. Kolonialforretningen til han Per var i 50- og 60-årene selv møteplassen på Holmestrandsveien.

Da utbyggingen begynte i Odinsvei, i Maria Fegthsgate og på Kobbervik med blokker i slutten av 50-årene, økte kundegrunnlaget for Per Kristensen kraftig. Løkkene rundt Holmestrandsveien ble bo-områder for arbeiderfamilier med tilknytning til brygga, Star Paper Mill, Slipen, jernbanen, Jernstøperiet, Delikat fabrikker og Nøste Bruk. Den gamle butikken som egentlig hadde vært der fra tidenes morgen, ble for liten, og i 1964 åpnet Per ny forretning på tomten ved siden av.

- Den var så stor etter dagens forhold at jeg til å begynne med hadde problemer med å fylle opp alle hyllene. Det var mindre varer den gang i begynnelsen av 60-årene. Ja, til og med bransjefolk lurte på hva jeg i alle verden skulle med den store butikken.

- Men tidene forandret seg. Vareutvalget økte og vi måtte utvide to ganger i 64-butikken.

Til slutt var det så trangt at planene om et nybygg kom, forteller Per Kristensen.

I fjor vår føyde han Per et nytt kapittel til sitt kjøpmannsliv i Holmestrandsveien. Nytt supermarked med alle fasiliteter sto ferdig - og nye kunder strømmet til familiebedriften midt mellom Rundtom og Delikat Fabrikker.

Kraftig økning

- Jeg tror vi har fått femti prosent flere kunder daglig etter at vi åpnet den nye butikken, sier datteren Hanne som sammen med mannen Manuel og broen Per Jørn nå eier forretningen.

- Ja, han Per har sin del han også. Tredje generasjon er på vei inn i kolonialvirksomheten på Holmestrandsveien, barnebarna Eva og Elena.

Ingen annen forretning i drammensgryta har et levende trivselsmoment som nær 80 år gamle Per Kristensen gående blant reolene.

- Det er alltid hyggelig å slå av en prat med trofaste kunder gjennom femti år, sier gamlekjøpmannen før han forsvinner ut på lageret etter en eske med varer som skal fylle opp metervis med nye reoler.

Artikkeltags