«Du grønne glitrende tre, god dag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg, og høyt i toppen den blanke stjerne!»
Trallende på den koselige julesangen setter vi det nyinnkjøpte treet midt i stua. I en salig blanding brer gull og glitter, nye og gamle engler og nisser seg over de granbarduftende greinene – akkurat som i fjor. Hei hå, nå er det jul igjen!
– Skikken med å pynte juletrær oppsto blant tyske håndverkerlaug tidlig på 1500-tallet, forteller Marit Odden, formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum.
– Laugene pleide å henge små spiselige gaver på trær som sto ute. Så lot de barna høste dem i løpet av jula. Det var først etter reformasjonen vi tok gavetreet inn i stua, og privatiserte juletradisjonen, forteller hun.
Spiseling pynt
Da juletreet kom inn i varmen ble det etter hvert utstyrt med både lys, flettede kurver, julekuler og glitter–omtrent som vi kjenner det i dag. Men i begynnelsen var pynten spiselig.
– Kremmerhus fylt med knask har hengt på treet helt fra starten, sier Marit Odden.
– Det var også vanlig å pynte med epler, godteri og kakefigurer – alt mulig spiselig egentlig. Det finnes til og med eksempler på at man hengte gulrøtter i trærne, humrer hun.
Først på 1700-tallet kom resten av dekoren. Da fikk julegrana glitter – i form av skinnende, tvunnet metall. Rundt 1820 kom de første munnblåste glasskulene. Flaggpynten ble populær under nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet, samtidig som sirlig flettede julekurver avløste de enkle og praktiske kremmerhusene.
– Gjennom århundrene har juletreet gradvis gått fra å være et gavetre til å bli et rent dekorasjonstre, sier Beate Lindseth, julepyntspesialist og forfatter av boka «Julekurver».
– Mye av den gamle pynten brukes fremdeles, men en del av innholdet har nok gått i glemmeboka, sier Lindseth, som holder julekurvutstilling på Maihaugen.
Sterk symbolikk
Både juletreet og juletrepynten fikk tidlig kristent innhold. Det eviggrønne treet ble for eksempel sett som livets tre i Edens hage, og eplepynten viste til syndefallet. Stjernene symboliserte den berømte stjerna i Betlehem, mens glitteret forestilte både stjernestråler og den bibelske Jakobsstigen – stigen som forener himmelen og jorden.
– Å bruke en stor stjerne helt i toppen av treet ble faktisk ikke vanlig før på 1900-tallet, opplyser Beate Lindseth.
– Øverst i treet brukte man i stedet en engel, et lys eller et spir. Det var derimot vanlig å henge stjerner nedover juletreet, forteller hun.
Glitrende og skinnende pynt har alltid vært populært. Gamle dagers fargerike papirblomster har kanskje gått av moten, men de vel så glorete glanspapirlenkene – symbolet på samhold – henger fremdeles trygt. Juletrebelysningen har også tålt slektenes gang.
– Talglysene kom på treet allerede på 1700-tallet, mens den elektriske varianten lyste utover 1900-tallet, forteller Beate Lindseth.
– Og lysene forbindes gjerne med Jesus som jordens lys.
Forseggjorte julekuler symboliserte tradisjonelt verden – Guds skaperverk. Flettekurvenes hjerteform viste til Guds kjærlighet. Innholdet i kurvene symboliserte gjerne Guds gaver til menneskene, og fordelingen av høytidens overflod. Til og med juletrefoten har hatt mer enn praktisk betydning: Tidligere var det vanlig å bruke korsformet fot, og den symboliserte Jesu korsfestelse.
– Selve treet man hogget i skogen, symboliserte dessuten Jesus selv. Han ble jo også hogget fra sin rot – Gud, sier Lindseth.
Disney og dorullnisser
I dag pynter de fleste juletreet med en blanding av forskjellige stilarter og tidsepoker – kjøpt og hjemmelaget om hverandre. Bestemors glasskuler, barnas glanspapirlenker og Disneys godslige nisser henger sammen i skjønn forening. Og betydningen og minnene er mangfoldige.
– Jeg syns det er viktig at skikken med å pynte juletre forblir en levende tradisjon, sier Beate Lindseth, og oppfordrer:
– Det finnes derfor ingen riktig eller gal måte å pynte på. Hold fast ved mangfoldet i dine egne tradisjoner.
– Det er din familiehistorie – dine juletreskikker du skal bevare.