Pynt med innhold

Bak juletrepynten skjuler det seg en skog av kristne symboler.

Bak juletrepynten skjuler det seg en skog av kristne symboler.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Bak den skinnende juletrepynten skjuler det seg en skog av symboler.

DEL

«Du grønne glitrende tre, god dag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg, og høyt i toppen den blanke stjerne!»

Trallende på den koselige julesangen setter vi det nyinnkjøpte treet midt i stua. I en salig blanding brer gull og glitter, nye og gamle engler og nisser seg over de granbarduftende greinene – akkurat som i fjor. Hei hå, nå er det jul igjen!

– Skikken med å pynte juletrær oppsto blant tyske håndverkerlaug tidlig på 1500-tallet, forteller Marit Odden, formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum.

– Laugene pleide å henge små spiselige gaver på trær som sto ute. Så lot de barna høste dem i løpet av jula. Det var først etter reformasjonen vi tok gavetreet inn i stua, og privatiserte juletradisjonen, forteller hun.

Spiseling pynt

Da juletreet kom inn i varmen ble det etter hvert utstyrt med både lys, flettede kurver, julekuler og glitter–omtrent som vi kjenner det i dag. Men i begynnelsen var pynten spiselig.

– Kremmerhus fylt med knask har hengt på treet helt fra starten, sier Marit Odden.

– Det var også vanlig å pynte med epler, godteri og kakefigurer – alt mulig spiselig egentlig. Det finnes til og med eksempler på at man hengte gulrøtter i trærne, humrer hun.

Først på 1700-tallet kom resten av dekoren. Da fikk julegrana glitter – i form av skinnende, tvunnet metall. Rundt 1820 kom de første munnblåste glasskulene. Flaggpynten ble populær under nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet, samtidig som sirlig flettede julekurver avløste de enkle og praktiske kremmerhusene.

– Gjennom århundrene har juletreet gradvis gått fra å være et gavetre til å bli et rent dekorasjonstre, sier Beate Lindseth, julepyntspesialist og forfatter av boka «Julekurver».

– Mye av den gamle pynten brukes fremdeles, men en del av innholdet har nok gått i glemmeboka, sier Lindseth, som holder julekurvutstilling på Maihaugen.

Sterk symbolikk

Både juletreet og juletrepynten fikk tidlig kristent innhold. Det eviggrønne treet ble for eksempel sett som livets tre i Edens hage, og eplepynten viste til syndefallet. Stjernene symboliserte den berømte stjerna i Betlehem, mens glitteret forestilte både stjernestråler og den bibelske Jakobsstigen – stigen som forener himmelen og jorden.

– Å bruke en stor stjerne helt i toppen av treet ble faktisk ikke vanlig før på 1900-tallet, opplyser Beate Lindseth.

– Øverst i treet brukte man i stedet en engel, et lys eller et spir. Det var derimot vanlig å henge stjerner nedover juletreet, forteller hun.

Glitrende og skinnende pynt har alltid vært populært. Gamle dagers fargerike papirblomster har kanskje gått av moten, men de vel så glorete glanspapirlenkene – symbolet på samhold – henger fremdeles trygt. Juletrebelysningen har også tålt slektenes gang.

– Talglysene kom på treet allerede på 1700-tallet, mens den elektriske varianten lyste utover 1900-tallet, forteller Beate Lindseth.

– Og lysene forbindes gjerne med Jesus som jordens lys.

Forseggjorte julekuler symboliserte tradisjonelt verden – Guds skaperverk. Flettekurvenes hjerteform viste til Guds kjærlighet. Innholdet i kurvene symboliserte gjerne Guds gaver til menneskene, og fordelingen av høytidens overflod. Til og med juletrefoten har hatt mer enn praktisk betydning: Tidligere var det vanlig å bruke korsformet fot, og den symboliserte Jesu korsfestelse.

– Selve treet man hogget i skogen, symboliserte dessuten Jesus selv. Han ble jo også hogget fra sin rot – Gud, sier Lindseth.

Disney og dorullnisser

I dag pynter de fleste juletreet med en blanding av forskjellige stilarter og tidsepoker – kjøpt og hjemmelaget om hverandre. Bestemors glasskuler, barnas glanspapirlenker og Disneys godslige nisser henger sammen i skjønn forening. Og betydningen og minnene er mangfoldige.

– Jeg syns det er viktig at skikken med å pynte juletre forblir en levende tradisjon, sier Beate Lindseth, og oppfordrer:

– Det finnes derfor ingen riktig eller gal måte å pynte på. Hold fast ved mangfoldet i dine egne tradisjoner.

– Det er din familiehistorie – dine juletreskikker du skal bevare.

Artikkeltags