Riksnissen

IKKE GLEMT. Tore Johansen (60) er ikke vanskelig å be når han blir bedt om å hente den brune kofferten med klærne til Rundtomnissen. Innimellom alle klærne holder nissemusen Torvald seg godt skjult. FOTO: TORE SANDBERG

IKKE GLEMT. Tore Johansen (60) er ikke vanskelig å be når han blir bedt om å hente den brune kofferten med klærne til Rundtomnissen. Innimellom alle klærne holder nissemusen Torvald seg godt skjult. FOTO: TORE SANDBERG

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Rundtomnissen sprengte telenettet og fikk kjeft av sjefen sin. Men det hjalp ikke.

DEL

Tore Johansen (60) henter fram den brune kofferten sin. Den inneholder mange nisseminner.
Innimellom nissebukse, nissevest, nissestrømper, nissevotter, nisseskjegg, nisselue og nissefrakk skjuler stakkars Torvald seg. Musa til Rundtomnissen som har gledet hundretusenvis av barn over hele landet. Den brune musa med nisselue og veldig rød tunge er 30 år i år. Men nå har den ligget uvirksom i kofferten til kameraten sin de siste seks årene. Den ene tanna er vekk. Men stemmen er den samme. Noen ruster visst aldri!

SPRENGT. -Toppen ble nådd i desember 1981. Da sprengte vi telenettet, sier den tidligere teleingeniøren, som ble innkalt på "teppet" til daværende sjef Olav Løkke.
-Han var en humørfylt kar som så det morsomme i påfunnet. Derfor velsignet han like godt nissen og utnevnte seg selv til nissefar.
På det meste gikk det 30 telefonsvarere og surret.
-Nettet var så sprengt at fjernsentralen i Oslo fikk henvendelse fra Tyskland. Folk kom rett og slett ikke igjennom til Norge, sier nissen.
Og da ble Løkke kalt inn på "teppet" til toppsjefen i Televerket. Men det stoppet ikke nissen i telesentralen på Rundtom i Drammen.
Det hele begynte som en familiegreie. Tore Johansen sendte julehilsen til sine egne barn fra telesentralen. Snart visste "hele byen" om denne underlige stemmen de fikk høre hvis de ringte et bestemt nummer.
-I perioder tok jeg telefonen og svarte manuelt. Da ble det ofte lange prater, sier teleingeniøren.
De ni siste årene har Tore Johansen jobbet ved signalavdelingen i Jernbaneverket. Han fikk nemlig oppfylt guttedrømmen om en gang å jobbe med spor og signaler. Men noen NSB-nisse har han ingen planer om å bli.
-Jeg var nisse på toget én gang i regi av Byen Vår Drammen. Men aldri mer, sier den pensjonerte Rundtomnissen.

TRO OG LIVSSTIL.Tore Johansen gikk så opp i rollen sin en periode at han faktisk var i ferd med å tro på julenissen.
-Det ble en livsstil for meg, sier Tore.
Barnetroen har han beholdt. Det viste han tydelig da Rundtomnissen laget julepreken i Åssiden kirken sammen med daværende sogneprest og senere biskop Sigurd Osberg.
-Han var både morsom og barnslig, sier eksnissen.
Så morsom var ikke presten i Halden som hadde samme nummeret som Rundtomnissen, bortsett fra at retningsnummeret var forskjellig.
-Han ringte og var hoppende gal. For sognebarna kom ikke fram til ham, sier Johansen.
Etter hvert ballet det hele bare på seg. Foreldre ringte og ville gi barna sine en eksklusiv opplevelse. Da gjorde han avtale om å ringe opp på et bestemt tidspunkt. Andre sto nærmest i kø for å få Rundtomnissen til å komme på besøk når de hadde juletrefester. Til og med på skøyter måtte han gå. Det skjedde under et arrangement på Landfalltjern.
-Da fikk jeg et hardt møte med isen.
Nissesesongen strekte seg som oftest fra desember til midten av januar. I den perioden hadde ikke nisseingeniøren mye Televerket i tankene.
-Jeg ble vel til slutt fritatt for jobben i desember. Men det var ikke bare, bare. Janteloven gjaldt den gangen også, sier Tore Johansen.

RIKSKJENDIS.Rundtomnissen ble rikskjendis for nissestuntet. Selv da nummeret ble sperret for alle utenfor Buskerud da nettet ble sprengt i 1981, var det flere utenfra som "snek" seg innpå.
-VG avslørte Rundtomnissen. Jeg ble avbildet uten maske. Det angret jeg på i lang tid. Nisselivet ble liksom ikke det samme etter det, sier Johansen.
Og da den samme avisen slo stort opp at barn over hele landet ble lurt av en telefonsvarer, ble Rundtomnissen ordentlig lei seg.
-Nissen ville umulig ha greid jobben sin uten telefonsvarere. Dessuten tror jeg ikke barna tenkte på det i det hele tatt. For dem tror jeg stemmen var den samme, uansett om den kom live eller fra en telefonsvarer, sier han.
I tillegg fikk han enormt med julekort. I perioder så mange at han ikke hadde mulighet til å besvare alle.
-Dessverre. For det var morsom lesning.
Rundtomnissen var landsnisse på julekort inntil Drøbak overtok. De fleste kortene inneholdt ønskelister. Men en del kort var også koselige og inneholdt mer enn akkurat det å ønske seg noe.
-Det passet nok Rundtomnissen bedre, sier han.

MENINGSFULLT.Rundtomnissen ble aldri rik. Men sammen med sin gitarspillende kollega Nisse-Oskar, som tro støttende til da det toppet seg, samlet de inn mange penger som de bestemte seg for å gi til sårt trengende. Ett år kjøpte de krykker til dem som trengte det.
-Deg skulle jeg gjerne vært gift med, sa en gammel dame som fikk krykker av oss i julegave, minnes Tore.
For allerede på slutten av 70-tallet viste Rundtomnissen interesse for de gamles ve og vel. Og det har han fortsatt med. I dag er han en av åtte i Aksjonsgruppa for bedre eldreomsorg i Drammen.
-Vi har en lang vei å gå, sier Tore.
-Det er for få hender og for få langtidsplasser. Og vi er for dårlig på demente. Omsorgsboliger har vi nok av, sier den pensjonerte nissen.
Tiden som Rundtomnisse lærte ham mye. Ikke minst om barn og hva som er viktig i forhold til dem.
-Vi må ta bedre vare på den yngre generasjon. Det blir altfor mye datastyr med ungene i dag. Faktisk er det blitt så mye at de har utslettet den ordentlige nissen. Datanissen har overtar og fremstår som en sterk konkurrent til den ordentlige nissen. Barna får ikke utviklet seg som de skal lenger. For de fleste får en pc trædd ned over hodet, sier den erfarne nissen.
For ham er nissetiden definitivt over. Noen ringer fortsatt og spør om en tjeneste i førjulstiden, men han sier som regel nei.
Julaften skjermet han alltid i sin nissetid. Den var forbeholdt egne barn.
-Jeg vet ikke om de syntes det var så all right at faren deres tråkket rundt i nissedrakt hele desember, sier Tore, og ler i skjegget.
Så minner han om en detalj som er viktig å huske på for alle nisser.
-Leppene må synes gjennom skjegget. Barna må se at de beveger seg. Det er kjennetegnet på at nissen er ekte.
Tore pakker nissetøyet pent sammen igjen og legger det ned i den brune kofferten. Torvald har han puttet innimellom alt utstyret. Slik han fant ham da han åpnet kofferten. Så presser han på lokket og knepper til låsene. Kanskje for siste gang.
-Kan hende blir det en liten nissetur på pleiehjemmet.




Artikkeltags