Jentegjengen i Glassverket som satte Drammen på håndballkartet på begynnelsen av 70-tallet. Men lilla drakter og røde treningsdresser til tross, det ble mesterskap av det.
Smedsgård-søstrene var sentrale. Sussi (53) som kaptein og strekspiller, Turid (44) som keeper.
-Jeg ble omskolert fra back til strekspiller, sier Sussi og ler.
-Jeg sto back og var høy. Derfor så det ut som jeg var god.
Turid har alltid stått i mål. Under VM i Ungarn i 1982 ble hun kåret til verdens beste keeper.

Lang karriere. Søstrene har holdt ut i årevis. Begge med en rekke landskamper på CV"en. Turid stoppet på 115, Sussi på 36. Men nå er det slutt. Sussi spilte sin siste kamp som old girls for Eidsvold IF som 50-åring.
-Det ble bare færre og færre av oss. Men jeg kunne godt spilt enda lenger, sier hun.
Turid spilte sin siste kamp for 4. divisjonslaget til Nordstrand i fjor. Og fikk med seg fire eliteseriekamper som "nødhjelp".
-Det verste var at hun forsvarte plassen, sier søster Sussi.
-Jeg sto ikke like bra i alle kampene, mener Turid.
At hun spilte e-cup for Bækkelaget som 40-åring, var kanskje en like stor prestasjon. Men nå er det definitivt slutt for begge. Nå er de kun tilskuere. Mest for egne barn. Sussis tre døtre har alle vært keepere på Glassverket. Turids 15-åring spiller fortsatt og har allerede vært på landslagssamling for yngre.
-Hun er strekspiller, akkurat som tante, sier Turid.

Historien. Søstrene gir fire håndballvenninner æren for at Glassverket ble et storlag. Gunn Moen, Torill Iversen, Karin Lundgren og Karin Mathisen.
-Og Ulf Lundgren, da. Den første treneren vår. Han var en stor ressurs, sier Sussi.
Senere overtok Magne Fauske og utviklet laget videre.
-Glassverket var litt forut for sin tid. Klubben hentet inn spillere utenfra. Synnøve Kvernmo fra Trøndelag og Gunni Bardalen (Pedersen) fra Svelvik er eksempler på det, sier Turid.
Hun var ikke med da Glassverket vant historiens siste utendørs-NM. Det skjedde på asfalten ved Åskollen skole i 1974. Freidig måtte bite i gresset. Dermed fikk de revansj for finaletapet mot trønderne året i forveien.
- Jeg var med i heiagjengen den gangen. Husker jeg hadde plakat med bilde av spillerne på, sier Turid.
-Og jeg husker Gunnar Grimstad som satt på taket av søppelskuret og laget innslag for Sportsrevyen, sier Sussi.
Da Turid debuterte i 1. divisjon noen år senere, var også det mot Freidig. Glassverket vant 6-4.
-Vi var ikke kjent for å score mange mål. Derimot var vi kjent for å slippe inn få mål. For vi hadde alltid gode keepere og et godt forsvar, sier søstrene Smedsgård.
I en periode hadde de to landslagskeepere i troppen, Turid Smedsgård og Liv "Bobo" Fauske.

Høydepunktet. Selv om begge søstrene har opplevd mye gjennom et langt liv, både som klubbspillere og landslagsspillere, er det ett øyeblikk som overgår alle andre: NM-seieren i Drammenshallen i 1981 da Skogn, med nåværende landslagssjef Marit Breivik i spissen, ble slått 16-12.
-Utrolig. Og uforglemmelig, sier begge to.
- Jeg mistet nesten pusten da jeg kom inn i den fullsatte hallen. 2500 tilskuere. Det ble nesten for voldsomt for oss jentene fra Åskollen, sier Sussi.
- Selv om jeg ble kåret til verdens beste keeper under VM året etter, tror jeg faktisk NM-finalen må rangeres høyere, sier Turid.
Begge er stolte av lagvenninnene fra den gangen.
Flere av dem holder de fortsatt kontakt med. Turer til Syden har vært med på å holde vennskapet ved like.
-Alle dugnadene sveiset oss ekstra sammen. Vi høstet kål i Lier, delte ut brosjyrer for firmaer og gjennomførte spørreundersøkelser for MMI. Det skjedde ofte før vi dro på trening, sier jentene.
Veteran-NM har vært et høydepunkt for jentene de senere årene. Der har de truffet massevis av spillere fra sin egen tid som aktive.
-De fleste ser nesten akkurat ut som de gjorde den gangen, sier Turid.
-Tror vi, ja, sier Sussi.

Samme yrke. Søstrene omgås daglig. Begge som formidlere av tolketjenesten ved Hjelpemiddelsentralen i Akershus. Den ligger på Strømmen. Derfor må Sussi pendle fra Minnesund, Turid fra Oslo.
At de havnet på kontoret ved siden av hverandre, skjedde litt tilfeldig. Sussi var på vei inn i en annen jobb. Men de ville nødig miste henne. Da ble hun spurt om hun visste om et dyktig menneske som kunne erstatte henne i jobben.
-Søsteren min, sa jeg.
Og slik ble det. Men ikke lenge etter var Sussi tilbake på sin gamle arbeidsplass. Den tredje av søstrene, Bodil, som også spilte ett år sammen med dem, jobber også i trygdeetaten.
At to av dem jobber med tolketjeneste, har ingen sammenheng med at begge foreldrene deres var døve. Det var kun tilfeldigheter som gjorde at de havnet i den jobben.
-Vi har likevel mye å takke foreldrene våre for. De støttet oss hele veien, sier Sussi.
Begge ivrige friidrettsutøvere som unge. Faren ble olympisk mester, moren, som forøvrig var dansk, ble verdensmester i lengde. Hun hadde den danske rekorden inntil bare for 15 år siden.
-De traff hverandre under VM i 1951. Siden var det bare dem. Nå er dessverre begge døde, sier Sussi og Turid Smedsgård.
Alt mens de ivrig kikker på bilder fra storhetstiden på håndballbanen. Men ett av bildene slipper de ikke av syne. Det med kongepokalen fra Drammenshallen for 25 år siden.
-Tidenes håndballøyeblikk for oss begge, sier søstrene.