At venstresida vil legge ned private barnehager er like lite sant som at Høyre vil legge ned de kommunale, Sandra Bruflot og Mathilde Tybring-Gjedde. Med dagens finansiering av barnehager er det faktisk det siste som skjer.

LES INNLEGGET TIL BRUFLOT OG TYBRING-GJEDDE HER:

Les også

I dag er det nesten 150 private barnehager i Buskerud. De skal vi beholde

I Drammen spås det et betydelig antall færre barn i barnehagealder de neste åra, og allerede nå blir kommunen trukket for midler for 60 barn hvert år. Det betyr at vi ikke lenger trenger alle barnehageplassene som har blitt bygd opp etter barnehageforliket.

For å møte denne utviklinga, ble det derfor foreslått at fire av de kommunale barnehagene skulle legges ned. Takket være et stort engasjement fra barnehageansatte og foreldre, ble nedleggelsene stoppa. Vi som sitter som representanter i Hovedutvalget for oppvekst og utdanning fikk møte foreldre, ansatte og styrere i de nedleggingstrua barnehagene, og alle var klare på at barnehagen deres naturlig nok var den beste.

Sånn er det for foreldre i både private og kommunale barnehager. Både foreldre og barn får et nært forhold til barnehagen sin, og mange har valgt den fordi den ligger i nærheten av der de bor. Posisjonspartiene i Drammen ønsker ikke at noen skal oppleve at barnehagen deres blir lagt ned, så nå må vi finne andre måter å nedskalere de kommunale barnehagene på. Vi har nemlig ikke råd til å la mange barnehageplasser stå tomme.

I dagens finansiering av private barnehager har ikke kommunen mulighet til å samarbeide med de private barnehagene om nedskalering av plasser, til tross for at det er kommunen som finansierer dem. Det betyr at det kun er de kommunale barnehagene som må ta støyten når barnetalla går ned. Kommunale barnehager er også en del av mangfoldet som Sandra Bruflot og Mathilde Tybring-Gjedde er så opptatt av. Når en kommunal barnehage legges ned, blir valgalternativene til foreldrene færre, mangfoldet snevres inn og det blir mer tungvint for familiene som blir berørt.

Som lokalpolitiker ønsker jeg derfor flertallsforslaget i Du er henta!, rapporten fra Storberget-utvalgets arbeid med en ny finansieringsmodell for private barnehager, velkommen. I modellen står det ingen ting om tvangskommunalisering av private barnehager. Rapporten legger derimot vekt på likebehandling, forutsigbarhet, samarbeid og demokratisk kontroll. Ingenting av dette oppfylles i dagens system, der store barnehagekonsern har hatt anledning til å ta ut høye summer gjennom eiendomssalg og utbytte, noe som er dokumentert i flere rapporter, seinest i Velferdstjenesteutvalgets rapport bestilt av høyreregjeringa sjøl.

At noen kan tjenes seg rike på offentlige midler, ødelegger for alle private barnehagers legitimitet. Det fører også til en konflikt mellom private barnehager og kommuner, fordi den eneste måten kommunene kan hindre at penger lekker ut av barnehagene, er å bevilge så lite som mulig til de kommunale barnehagene.

Kommunale barnehager som er billig i drift, gir mindre tilskudd til de private. Dette taper både kommunale og små enkeltstående barnehager på. For å gjøre noe med dette uføret, foreslås det i rapporten at det skal innføres et krav om at alle barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt, det vil si at hver enkelt barnehage i et stort konsern må føre regnskap og rapportere på lik linje med enkeltstående barnehager for å hindre at offentlige midler forsvinner ut av barnehagen.

Et viktig element i flertallsforslaget er samarbeid. Hvis kommunen og de private samarbeider, vil antageligvis ingen barnehager måtte legges ned når barnetalla synker. Da kan nedskaleringa tas der det er minst behov for plasser, og på en måte som verken rammer barn eller ansatte. Det vil for eksempel være mulig å gjøre barnegruppene mindre i barnehager der ansatte går av med pensjon.

Foreldre og ansatte i private barnehager, særlig små enkeltstående, kan istedenfor å frykte venstresida, glede seg over disse gode forslaga i Storberget-rapporten:

  • Små barnehager får bedre økonomi fordi alle uansett størrelse får det samme grunntilskuddet i tillegg til tilskudd per barn.
  • Barnehagene vil få dekt det de faktisk har i pensjonsutgifter sånn at barnehager med mange eldre ansatte ikke taper.
  • Barnehagen trenger ikke lenger å vente i to år på tilskudd fra kommunen. Hvis kommunen bestemmer seg for å øke antall ansatte, skal også de private gjøre det samme med en gang.
  • Eldre barnehager vil få økte tilskudd til å vedlikeholde og oppgradere.
  • Kommunen kan velge å gi mer i tilskudd til små enkeltstående barnehager enn til de store kjedebarnehagene og på den måten sikre reelt mangfold i barnehagesektoren.
  • Det skal stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, for i dagens system får også barnehager uten tariffavtale tilskudd.
  • Det vil fortsatt være samordna opptak sånn at foreldre kan velge fritt mellom kommunale og private.

KATHY LIE (SV) om barnehager og profitt:

Les også

Fem grunner til at barnehager skal drives uten profitt

LES OGSÅ:

Les også

Skuffer i barnehagedebatten. Frp takler ikke omstilling