Gå til sidens hovedinnhold

Attic er et bidrag mot utenforskap, dropouts og ungdomsarbeidsløshet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Igjennom tre tiår har Attic bevis for å representere et inkluderende ungdomsmiljø som danserne med god grunn kaller «sitt 2. hjem». Her utvikler de personlige egenskaper som er kritiske for på den ene siden å utvikle sitt potensial og på den helt andre siden å forebygge utenforskap. I lys av dette er Attic en svært lønnsom investering for lokalsamfunnet.

Forfatterne bak dette innlegget er senior og junior i familien Haals. Fra hvert vårt, men likevel sammenfallende, perspektiv påpeker vi nedenfor vesentlige og til nå lite anerkjente kvaliteter i Attics arbeid med ungdommene - kvaliteter som flytter Attic fra kategorien «nice» fritidstilbud til «need» som et kritisk bidrag mot utenforskap, dropouts, ungdomsarbeidsløshet og mulig exit fra arbeidsmarkedet i ung alder – for slet ikke å snakke om fostringen av såkalte vinnere.

Kommunen har tilsynelatende de beste intensjoner om å overta driften av Attic, men det er åpenlyst utfordringer på veien. I konkurransen med den altdominerende fotballen er det klart at Attic har store utfordringer om å få kommunens oppmerksom. Vi frykter derfor at en vellykket landing for Attic vil kreve mer politisk overbevisende argumenter enn de hittil i denne avis presenterte av mer emosjonell karakter. Attic tåler en nøktern kost-/nyttevurdering!

På hvilket grunnlag kan forfatterne med troverdighet snakke om Attic i kontekst av innenfor- og utenforskap, samt tillate seg å mane politikerne til vilje og motivasjon for å finne de kanskje vanskelige løsningene for kommunens overtakelse av driften i Attic? Se egen tekst om forfatternes bakgrunn.

Junior vet fra egen erfaring hva Attic kunne ha gjort for de ungdommer som han har jobbet med i forhold til manglende mestringsfølelse, mobbing, sinne, og sviktende tro på seg selv. Han vet hvilken ballast Attic har gitt ham selv for å lykkes med ikke bare dansen, men å utvikle ham med de myke ferdighetene som i voksen alder kvalifiserer ham til arbeidet med mennesker.

Senior vet fra sitt mangeårige engasjement med barn og ungdom prisen ved mobbing og utenforskap. Og her møtes senior og juniors perspektiv i forhold til lokalsamfunnets behov for Attic som ikke bare et fritidstilbud på linje med f.eks. fotballen, men mest av alt som en inkluderende inkubator for utvikling av emosjonelt intelligente gutter og jenter med velutviklede myke ferdigheter. Oppfatning av dans og Attic som en jentegreie bygger derfor på utdaterte fordommer og ignoranse. Rapp-kulturen med breakdance og hiphop har med årene flyttet dans nærmere akrobatikk og for lengst gjort dette til et maskulint tilbud som tøft og kult med appell til begge kjønn. Det går sågar an å både danse og spille fotball/handball.

Er derfor en videreførelse av det glitrende ungdomsarbeid som Attic har prestert i tre tiår kritisk for kommunen? Er det «nice» eller «need». Så lenge Attic betraktes som et ordinært fritidstilbud eller som en elitefabrikk for de få, da blir svaret antakelig «nice», og da er kanskje politikernes oppfinnsomhet og løsningsvilje ikke mobilisert. Med 1.000 dedikerte dansere årlig skal imidlertid ikke Attic bidra til å flytte særlig mange ungdommer fra utenforskap, til i stedet å være ressurssterke personligheter som lykkes med utdanning og jobb, for at sparte samfunnskostnader gjør det lønnsomt og dermed anstrengelsene verd for politikerne å finne en varig løsning for Attic som et instrument i kommunens bidrag til utvikling av barn og ungdom.

For å sette Attics kvaliteter i et litt større perspektiv: På World Economic Forum 2018 ble det uttalt at to av tre av dagens seksåringer vil i voksen alder få jobber som ennå ikke eksisterer. Emosjonell intelligens og relasjonskompetanse, det som EU og FN kaller 21-century-skills, anses som ultimativt kritiske for å lykkes allerede i morgendagens arbeidsmarked. Likevel fokuserer dagens utdanningssystem i hovedsak på handlingskompetanse.

Allerede i dag ser vi resultatene av manglende emosjonell intelligens og relasjonskompetanse, herunder empati, nemlig den omfattende mobbingen blant barn og ungdom – noe som dessverre er minst like aktuelt i dag som for 20 år siden i seniors FAU-arbeid. Også her kan Attic være en av lokalsamfunnet viktige og veletablerte bidragsytere, selvsagt i et samspill med skolene og andre ungdomstilbud som fremmer emosjonell intelligens.

Det er vår oppfatning at en siste appell til politikernes vilje til løsningsorientering trenger å flytte Attic fra «nice» til «need» ved å anerkjenne samfunnsnytten. Målet med denne kronikken er derfor å synliggjøre den positive og samfunnskritiske nytten som Attic tilfører vårt lokalsamfunn, hvor den største og viktigste målgruppen nettopp ikke er de få suksessfulle talentene innenfor kunst og kultur, men derimot «vanlige» ungdommen som også skal få oppleve mestringsfølelse hos Attic.

I beslutningen om Attics fremtid kjenner politikerne allerede kostnadssiden. På nyttesiden av likningen skal politikerne huske å sette opp både sparte samfunnskostnader til de ungdommer som med Attics bidrag ikke blir mottakere av offentlige velferdsmidler pga. dropouts og utenforskap, samt i tillegg til de samfunnsmessige merinntekter som målrettet og utholdende ungdom kan skape i jobb. Store deler av både sparte kostnader og merinntekter vil tilfalle kommunen. Derfor er «det større bildet» kritisk ikke bare for oss som kjemper for Attics fremtid, men også for kommunen.

I mange år har kommunen nytt godt av Wenche Brun og den øvrige Brun-familiens engasjement til både hverdag og forestillinger, i tillegg til mange frivillige foreldre. Det er ikke akkurat billig å drive et så omfattede tilbud med den kvalitet på privat basis og uten vesentlig kommunal støttel. Det har derfor for mange familier også representert en merkbar del av budsjettet å ha flere barn på Attic, til tross for noe familiemoderasjon. Vi håper at i kommunens regi vil enda flere gutter og jenter i det nye Drammen bli presentert for, samt kunne ha økonomi til, å nyte godt av tilbudet fra den inkluderende Attic-familien.

Les også

Ber om mer tid for å redde Attic: – Det er komplisert

Les også

Kjendisene kjemper for dansestudioets levetid: – Må ta vare på de gode tingene som har vært der

Les også

Kjendisene kjemper for dansestudioets levetid: – Må ta vare på de gode tingene som har vært der

Les også

Kritisk for Attic: – Kan bli kroken på døra

Kommentarer til denne saken