Gå til sidens hovedinnhold

Bakkens navlebeskuende boliganalyse

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Drammens Tidendes politiske redaktør Hege Breen Bakken benytter stadig anledningen til å ytre sine grønne holdninger – om det er å kritisere bilbruk, motstand mot sosial boligutbygging på Knive/Lolland, ønsket om å legge ned pendlerparkeringer, eller sin motstand mot å gi Aron dispensasjon til å utvide skianlegget sitt. Bakkens grønne fokus er på ingen måte nytt, men i hennes analyse av en boligpolitisk diskusjon på Facebook ble konklusjonene noe for arrogante, og det er greit med en nyansering.

I Drammen bygges 80 prosent av boligene i sentrumsaksene, og kun 20 prosent kan bygges utenfor, grunnet krav fra Buskerudbyen. Grunnen er at folk skal bruke bilen mindre, og altså bo rundt kollektivknutepunktene.

Diskusjonen tok utgangspunkt i de nye boligene på Sundland, prisnivået der, og hvordan det er å være ung både i og utenfor boligmarkedet i Drammen. Bakken hoverer over mine erfaringer som førstegangskjøper på boligmarkedet. Det er sikkert kjempemorsomt for enkelte med mange år med en god fot innenfor, men for alle som står utenfor, eller så vidt har kommet inn, er historien en annen.

Bakken snakker også om ønsket man har for høyt utdannede mennesker i Drammen. Og hvem ønsker ikke det? Likevel forenkles virkeligheten litt vel mye i Bakkens analyse. For la oss ta et for meg kjent eksempel: Min storebror på 28 år. Han er for tiden doktorgradsstipendiat i Firenze og vil ankomme Norge om tre år med en fin og lang utdannelse. Ønske om barn har han også, så han og samboeren hans må vel være midt i blinken.

Tror den politiske redaktøren at han – etter ni år på studentbudsjett – ankommer boligmarkedet med store økonomiske muskler, klar for å kjøpe sentrumsbolig i 7-11 millioners klassen? Eller trenger kanskje også høyt utdannede mennesker en mer sosial boligpolitikk i starten av sin boligkarriere?

I Bakkens kommentar er det visst også humoristisk at jeg forteller om mine erfaringer som ung innbygger, med ønske om en leilighet med hageflekk. Hun skriver om min boligdrøm som en visstnok «evig boligdrøm som stadig brister», og om mine «bitre erfaringer». Det er vel sikkert morsomt å hovere fordi jeg er FrP-politiker, men det kan være verdt å lytte til en person i etableringsfasen, med hele sitt sosiale nettverk i samme situasjon.

Nei, jeg har ikke enorm egenkapital etter seks år som student. 6 millioner er langt over mitt budsjett. Men forhåpentligvis vil også jeg en gang bli en innbygger i Drammen som gagner kommunekassa, men da kan det være en idé å legge til rette for at også de i samme situasjon som meg har råd til å bosette seg i Drammen. Ja, selvsagt fristes personer i min livssituasjon til å eksempelvis flytte til Øvre Eiker eller Sande, hvor muligheten for rimeligere boliger i større grad eksisterer.

For når vi bygger slik Bakken ønsker – hovedsakelig i sentrum – så blir prisnivået høyt. Det er ingen som tviler på at en enebolig i Krokstadelva, og en i Drammen sentrum, ligger på to ulike nivåer prismessig. Det er snakk om millioner i differanse. Når det eksempelvis ble bygd et par firemannsboliger på Hovjordet hvor jeg selv bor, ble de lagt ut til 3,6 millioner. Dette er en mye mer human pris, enn hvis de samme leilighetene lå eksempelvis på Bragernes.

Men når 80 prosent av det som bygges i Drammen kommune skal skje i sentrumsaksene, blir prisnivået høyt, og man bygger for det meste blokkleiligheter, som ikke er boligdrømmen til alle og enhver. Det er en grunn til at Arbeidergata i Mjøndalen til tider, med glimt i øyet, har blitt kalt Rullatorgata. Arealpolitikken er en pådriver for boligprisene, og er et politisk valg. Bygger vi mer utenfor sentrum, så blir det også rimeligere.

Alle i Drammen kommune lever ikke for sykkelferier i Danmark, raw-sjokolade og kaffelatte. Mange er som min beste venninne, som flyttet fra en leilighet i Betzy Kjelsberg til enebolig i mer landlige Mjøndalen – opptatt av å bo utenfor sentrum med plass rundt seg. Vi må ta inn over oss at et levende sentrum faktisk fører til trafikk, det fører til lyd fra utelivet, og det innebærer høye boligpriser og lite hage som flest på 60+ ender opp med.

Neste gang, istedenfor å hovere, kan det være lurt å lytte til oss som er i og har hele vårt sosiale nettverk nettopp i en etableringsfase, hvor slaget om blant annet valg av kommune står. Ønsker Drammen å vinne slaget om barnefamiliene, bør boligpolitikken endres, og Bakkens våte, grønne drømmer med det ensidige fokuset på de dyre sentrumsleilighetene må briste. Den ekstreme miljøpolitikken fører til en usosial boligpolitikk.

Men hva er vel mer sjarmerende, enn en middelaldrende, velsituert dame som med et hoverende smil om munnen trekker stigen til boligmarkedet opp etter seg?

Les også:

Les også

Planlegger mer enn 24.000 boliger i Drammen – se oversikten her: – Viktig og riktig

Les også

Boligdebatter kan ta uante veier: – Mange av oss ønsker ikke blokkleilighet på Fjell, heller

Les også

Mener prisen som settes er altfor høy: – Vet ikke hvilke småbarnsfamilier man sikter etter her

Les også

Slår alarm om Drammens forvandling: – Har gått altfor langt

Kommentarer til denne saken