Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Barna bak tallene som plasserer Drammen øverst på barnefattigdoms-statistikken i Norge lever under forhold de færreste kan forestille seg. Mange av dem bor på Strømsø, midt iblant oss.
Her er barn som bor i trange, nedslitte utleieleiligheter med hele storfamilien, og som ikke har mer privatliv enn en madrass på kjøkkengulvet.
Dette er familier barnevernsansatte normalt møter gjennom bekymringsmeldinger. Ofte for sent og for lite kontakt med de det faktisk gjelder, mener myndighetene, som i den nye barnevernsreformen som trer i kraft om et år, ønsker mer tidlig innsats, mer vekt på barna og familienes behov og ikke minst mer forebygging.
Pilotprosjektet som er opprettet ved Knutepunkt Strømsø, er i tråd med disse målene. De som jobber der møter familiene ansikt til ansikt, de er på hjemmebesøk og jobber i tverrfaglige team for å finne bedre måter å hjelpe familiene på. Alt for å bidra til mer kunnskapsbaserte barnevernstjenester, slik man blant annet har lyktes med i tidligere Svelvik og ikke minst i Færder kommune.
Initiativ som dette bør applauderes, også fra de ansattes fagorganisasjoner. Og kommunen kunne høstet innovasjons-heder og ære, og vist at endrings-uvilje i offentlig sektor bare er en myte.
Men da kommunestyret rett før jul skulle gi et juridisk klarsignal om å legge en del av barnevernet til pilotprosjektet på Strømsø, hadde fagforeningene, med LO-forbundene Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) i spissen, klart å stoppe hele nyvinningen.
Ap-ledelsen bleoverkjørt av sine egne. Og med stemmene fra SV, Rødt, Frp, NTB og deler av MDG, var det klart at de tolv barnevernsansatte som nå jobber i piloten, som har søkt seg dit nettopp for å kunne jobbe tettere på barna og familiene, ikke får jobbe på denne måten likevel.
Fagbevegelsen kommer til å ha mer makt i drammenspolitikken så lenge partier som SV og Ap sitter ved roret. Men styrken i det fagpolitiske vennskapet er at det går begge veier, noe partiene på venstresiden virker å ha glemt.
Fagbevegelsen representerer mange ansatte, men harogså sine egne interesser, noe som ikke alltid favoriserer enkeltansatte og pilotprosjekter. Fagbevegelsen og LO spesielt er kjent som stivbeinte, konservative organisasjoner som ofte er mer opptatt av å bevare status quo enn å endre på ting. Innovasjon møtes sjelden med applaus på medlemsmøtene i fagrørsla, noe selv arbeiderbevegelsens egen tankesmie har vært bekymret for.
Og noe denne saken også viser.
Når fortvilte ansatte i en e-post til kommunestyrepolitikerne skriver at de ikke har blitt hørt, er det grunn til bekymring. Både fordi fagforeningene burde tatt større hensyn til de berørte i saken, og fordi en rekke politikere hevder å ha «lyttet mest til de ansatte».
«Her er vi altså, ansatte i barnevernstjenesten som er positive til og ønsker å være en del av pilotprosjektet, og vi ønsker også å bli hørt!» skriver de barnevernsansatte.
De mener det er smartere å jobbe direkte med familiene enn å sitte på et kontor og behandle bekymringsmeldinger, og de påpeker at barnevernsansatte allerede er fysisk spredt rundt i kommunen. Så hvorfor kunne de ikke få denne sjansen?
Fagorganisasjonenes hovedargument er at de ikke ønsker en oppdeling av barnevernet, all den tid kommunesammenslåingen skulle bidra til å samle snarere enn å splitte opp fagmiljøer. Det kan også være forståelig at folk trenger en pause fra omorganisering og sammenslåing.
Men når Fagforbundet og FO i sin høringsuttalelse spør om «denne piloteringen er til det beste for innbyggerne eller om det er for enkeltes ansatte egne drømmer og kongstanker om tverrfaglig ledelse og én dør inn,» kan man tvile på fagbevegelsens vilje til kunnskapsutvikling og raushet overfor kolleger. Å degradere andres faglige engasjement og ønske om å gjøre en bedre jobb på denne måten, er nedlatende og arrogant, og kler fagbevegelsen dårlig. Det er vanskelig å tolke dette som annet enn misunnelse.
Ifølge Akademikernes høringssvar mener de at barnevernstjenesten ikke kan jobbe forebyggende, noe som heller ikke er deres kjerneoppgave eller hovedkompetanse. Men da er de i så fall nødt til å skaffe seg det, for om ett år er dette marsjordren fra Bufdir.
De hadde nå en gyllen mulighet til å forberede seg, de hadde engasjerte ansatte som hadde lyst til å jobbe annerledes og et prosjekt å hente kunnskap fra.
Men innovasjon får kanskje noen andre drive med?
Les også:
Høyre ville overkjøre fagforeningene: – Vi må våge å vise at vi styrer
Bittert nederlag for Ap-ledelsen: Knallharde diskusjoner om barnevernet i partiet
Skrev om vanskelig oppvekst: – Føler seg utnyttet av forlaget
