Regionreformen har utløst et salig kaos. Ikke bare at mange regioner ønsker å gå tilbake til tidligere fylker. Det slutter ikke der. Flere kommuner kan komme til å bytte fylke. Hvis ikke regjeringen er villig til å gi regionene flere oppgaver og mer makt, kan man like gjerne legge hele forvaltningsnivået ned.

Vi opplever en merkelig debatt. Da kommune- og regionreformen var til behandling i Stortinget, var Ap, Sp og SV enige i behovet for større og bærekraftige kommuner og regioner enn tidligere fylker. Når et vedtak først er fattet, har pipa fått en annen låt. Nå er det blitt en uverdig, politisk maktkamp om å få beholde statlige arbeidsplasser. Ja, forstå det den som vil.

Regionenes fremste oppgaver er:

  1. Videregående skoler og voksenopplæring.
  2. Tannlege.
  3. Fylkesveier, skoleskyss og trafikk/kommunikasjon.
  4. Fylkesbibliotek.

I tillegg kommer desentraliserte oppgaver til Statsforvalteren, som også skal informere Regjeringen og de ulike departement om hva som skjer i regionene. Hvorfor ikke legge disse funksjonene inn under allerede etablerte departement, og/eller la kommunene overta ansvaret for f.eks. tannlege, bibliotek, voksenopplæring, etc.

Når politiske kjepphester går foran det «vanlige folk» har behov for, blir diskusjonene meningsløse. Ja, hva har «vanlige folk» behov for?

Vi er ute etter en raskere saksbehandling og en kortere avstand mellom bruker og besluttende, politisk organ. Det Sp kaller for «nærhetsprinsippet». Vi er opptatt av om vi får kvalitativt bedre offentlige tjenester, og at felleskapets midler blir forvaltet forsvarlig.

I stedet for å bruke flere hundretalls millioner på å etablere nye regioner, for deretter å bruke hundretalls millioner på en reversering, burde Regjeringen i en overgangsfase beholde regionene, og nedsette tverrfaglige utvalg til å vurdere hvordan kommunene bør organiseres i en desentralisert modell med to forvaltningsnivåer. Man vil miste statlige arbeidsplasser, samt drift av store og kostbare signalbygg, ja, men vil i stedet få frigjort milliardbeløp av kroner.

Disse kan gå til:

  1. Styrke kommuneøkonomien.
  2. Opprettholde og eventuelt videreutvikle dagens velferdsordninger.
  3. Møte en varslet eldrebølge.
  4. Møte investeringsbehovet ved overgang til grønne arbeidsplasser.
  5. Redusere et sendrektig byråkrati og avstanden mellom bruker og besluttende politisk organ.

Dette er «nærhetsprinsippet», og en desentralisert beslutningsprosess i praksis som «folk flest» er opptatt av.

Det som nå foregår er et politisk maktspill som både er baktungt og lite fremtidsrettet, og fyrer opp under politikerforakt. I lille Norge bør man gå sammen og finne løsninger som tjener «folk flest».

LES OGSÅ: