Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er uenighet mellom Drammen kommune og Bane Nor om hvordan det nye inngangspartiet på togsiden av stasjonsbygningen skal utformes. Kommunen liker ikke en videreføring av dagens løsning slik byggets arkitekt ønsker. Etter sterke føringer fra byantikvaren, holder kommunen tilbake sin byggetillatelse på arbeidene. Baldakinen må omarbeides.
Arkitekten ønsker ikke dette og har levert en solid begrunnelse for sitt valg av løsning. Hen peker på den eksisterende situasjon og ønsket om å begrense antall elementer for ikke å gi anlegget et rotete preg.
Dagens skjerm med mønsterpreg ble introdusert allerede ved ombyggingen i 2010 og er gjennomført, ikke bare som himlingsplater i baldakinen, men også som fasadeelementer i sykkelavdelingen lenger øst på området, – altså et integrert og viktig designelement i eksisterende anlegg.
Les også:
Fikk nei fra kommunen – nå må politikerne være «smaksdommere»
I tillegg til å skjerme inngangen mot Strømsø torg, er baldakinen ført som et sammenhengende lys-bånd fra sideatkomsten mot øst, gjennom ankomsthallen hvor den føyes sammen med hovedinngangen fra torvet, for så å ende opp mot glassveggen på perrongsiden. Eneste logiske videreføring er derfor å «bryte» gjennom glassveggen og fortsette på utsiden, langs fasaden på togsiden, for så å føyes endelig sammen ved utgangspunktet i øst. Etter min mening en helhetlig og elegant løsning.
Byggesaksavdelingen derimot, de som administrerer plan- og bygningsloven, mener lite om saken og legger i stedet bare ved byantikvarens vurdering som grunnlag for sitt avslag.
Etter en solid oppramsing, i byråkratisk stil, av hvilke juridiske og historiske forhold som gjelder og hva dagens status innebærer, koker det hele ned til en oppfatning om at det er to forskjellige verdener (?) som eksisterer på hver side av stasjonsbygningen; én mot Strømsø Torg og én mot plattformområdet. Dette verdensbildet legger antikvaren til grunn for sin vurdering.
Les også:
Slik blir den nye stasjonen: – Vil drepe arkitekturen
Mot torget er det mye folk, liv og røre. Her kan det brukes myke former (som i eksisterende løsning). Mot togene derimot, er det tyst og stille og lange rette togskinner. Her må det tas større hensyn til byggets fasade fra 1972 og opprettholde stramme og rette linjer. Noe han imidlertid glemmer er, som sagt, at bremmen allerede i dag smyger seg gjennom ankomsthallen og vil kunne forene de to sidene på en elegant måte.
Jeg mener antikvaren i denne saken er på ville veier, – eller på feil spor, for å knytte ham mer til situasjonen. Han virker fastlåst i dagens forhold, og glemmer at den nye stasjonen skal stå ferdig om mindre enn tre år! Da vil situasjonen være en annen og hans verdensbilde mere i balanse.
Debattinnlegget fortsetter under bildet
Med trapper direkte fra bybrua til hver plattform, vil nærmere halvparten av de reisende, alle som kommer fra Bragernes, myldre opp og ned på de enkelte plattformene uten å være innom Strømsø torg i det hele tatt.
Jeg er derfor ikke enig i at formspråket mot togene kun må forholde seg til rette plattformer og skinnegang. De nye plattformtakene vil fremstå buktende og avrundet, både på tvers og på langs. Dessuten blir den nye bybrua utformet med sterke brukonstruksjoner i svært så organiske og bløte former. Med andre ord; det er flust med myke linjer å forholde seg til når anlegget står ferdig i 2025.
Rådmannen (les byggesaksavdelingen) har trukket sin negative innstilling tilbake, toer sine hender og mener nå ingenting. De legger saken fram for politikerne i hovedutvalg for tekniske (nå også estetiske) tjenester.
Når alt kommer til alt, er det følgende de arme politikerne skal ta stilling til: Skal vi holde med antikvaren eller arkitekten?
Min anbefaling er at her bør arkitektens vurdering veie tyngst.
Pristest: Handlekurven hos Rema og Kiwi har blitt 15 prosent dyrere
Vant influenserpris: – Håp for alle!
