Gå til sidens hovedinnhold

Barnehagefolk, bruk utestemme!

Drammen har i lang tid hatt en hel arbeidsstokk med høyskoleutdanna fagfolk og erfarne barnehagearbeidere som knapt har vært synlige i mediene. Det holder ikke lenger.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er det som skjer i Drammens barnehager? Budsjettkutt og stenging av barnehager skriker til oss fra avisoverskriftene.

Det er mange som mener noe, foreldre, psykologer, politikere og næringsliv, men fra oss som jobber der kommer det lite på trykk.

For barna i barnehagen handler ytringsfrihet om at de skal oppleve å faktisk bli lyttet til. Hvis ingen lytter, slutter barna å snakke. Barna siler kjapt ut hvem som hører på, som har med seg blikket og følger opp med passende handling. Det samme tror jeg også gjelder for ansatte i barnehagen. Vi må oppleve å bli lyttet til, hvis vi skal velge å snakke.

Det er avgjørende at vi som profesjon er med og definerer hvordan vårt område skal driftes. Vi må tro på at vi kan påvirke. Vi må ikke akseptere premissene vi blir presentert, vi må stille spørsmål.

Drammen kommune er tjent med å ha en gedigen, levende, kranglevoren og rebelsk organisasjon, en lærende organisasjon som ikke er redde for å uttale seg når vi opplever at vedtak som angår oss går på tvers av det samfunnsmandatet vi er satt til å forvalte.

Politikerne våre har vedtatt å kutte millioner i barnehagebudsjettene. Først var det én barnehage som skulle stenges, så fire. Medvirkning og informasjonen virker ha vært minimal. Nå er det store spørsmålet om beregningsgrunnlaget beslutningene er tatt på, overhodet er korrekt. Det er også et spørsmål hvorfor politikerne er overrasket over at kutt i budsjett møtes med forslag om stengte barnehager.

I barnehagens formålsparagraf kan vi lese «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap».

Hvilken respekt og anerkjennelse, hvilken trygghet og ivaretakelse av fellesskapet har preget den prosessen vi alle nå er vitne til?

Vi må våge og orke å bruke ytringsfriheten og forstå hvilke muligheter og begrensninger som ligger i den, for handlingsrommet er der for den som er modig og har overskudd nok til å gripe den. Jeg har selv hatt nesa mi pekt ned og inn, mot barna, leken og det som er nært og viktig. Der kan man få lov til å være, men hvis vi alle er bare der så kommer noen andre enn oss til å definere rammene og innholdet i yrket vårt, de «noen andre» har ikke sett og erfart det vi har, det er derfor de av og til begår skivebom. Vår jobb er å hjelpe de med å sikte skikkelig.

Ytringsfriheten vår er bundet av to ting. Taushetsplikten der vi ivaretar barn og familiers personvern. Dernest er det lojalitetsplikten. Den sier at man ikke skal ytre seg om noe som kan være til vesentlig skade for arbeidsgiver, eller røpe forretningshemmeligheter. Det betyr ikke at man ikke kan uttale seg kritisk eller være uenig, også utad. Forretningshemmeligheter i barnehagen kan være vanskelig å forestille seg, men det skal nevnes at store barnehagekjeder har valgt å kalle pedagogikk de selv har utviklet for nettopp: forretningshemmeligheter. Dette er et åpenbart feilspor, da pedagogikken er et fag som skal forvaltes av pedagogene og komme alle våre barn til gode.

Mange barnehageansatte har kontaktet meg etter at jeg starte facebookgruppen «Sammen for barnehagebarna i Drammen». De forteller om styrere som vil diktere hva de kan mene noe om på Facebook, noen ville bare si fra til meg på privaten om uholdbare og utrygge situasjoner de har blitt tvunget til å håndtere på jobb. Historier om forventet gratisarbeid og fryktkultur på møter verserer, men alltid bare på privaten «mellom oss».

Journalister fra DT og Dagsavisen forteller at det er nærmest umulig å få barnehageansatte til å stille opp, og dét på saker som er lite kontroversielle.

Drammen har i lang tid hatt en hel arbeidsstokk med høyskoleutdanna fagfolk og erfarne barnehagearbeidere som knapt har vært synlige i mediene. Det holder ikke lenger.

Drammen kommune jobber med å lage kjøreregler for en ytringskultur, der nevnes åpenhet som en forutsetning for god forvaltning av fellesskapets ressurser. Men det er ikke nok å bare la vær å hindre ansatte fra å uttale seg. Ledere i alle ledd, administrasjon og politikere bør gå aktivt inn for å oppfordre fagfolka i kommunen om å uttale seg, og så må de lytte. På den måten kan kommunens barnehager bli en organisasjon der vi deler og vokser oss sterke som fagmiljø. Sammen.

Frykten for å uttale seg har blitt en ukultur, bygget på våre tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre, de passer ikke lenger, og det er opp til oss å endre dem.

Det beste med dette er at det er helt gratis, så her er det et område vi kan jobbe med uten å ofre budsjetter en eneste bekymret tanke.

Les også:

Les også

Politikerne skal besøke alle nedleggingstruede barnehager

Les også

Barnehagestriden: Her er spørsmålene kommunen må svare på

Les også

Ut mot barnehageplanene: – Som å skyte seg selv i foten

Kommentarer til denne saken