Gå til sidens hovedinnhold

Barnehageleder: Frustrerende å ikke få gitt den klemmen eller det lille «sparket» bak

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse koronatider kan man kjenne på mange følelser. Den følelsen jeg kjenner på mest er hvordan jeg driver ledelse i min barnehage? Hvordan leder er jeg for mine fineste kolleger?

Jeg kan bekrefte at de har en «annerledes» leder og hverdag.

Tja, i denne pandemisituasjonen vi står i nå føles det ikke helt ut som jeg driver med ledelse.

Le(d) – Del – Se

Jeg er vanligvis svært nær og helst også leder. Vi vet at det å være til stede, pushe, dra, støtte og gi er ting vi ledere bør være gode på. Det å se hver enkelt kollega, det å lytte til de som har utfordringer enten på hjemmefronten eller på andre arenaer. Det å vise interesse for de ansatte. Vise at vi setter pris på dem, at de er gull verdt for det arbeidet som gjøres hver eneste dag de er på jobb.

I disse dager gjør jeg meg noen tanker rundt det å være ansatt i barnehage med leder som enten er på hjemmekontor eller «gjemmekontor».

Vi blir kanskje anbefalt eller oppfordret til å sitte på hjemmekontor. Som styrer i barnehagen er jeg sosial og opptatt av å være en del av hverdagen og livet som skjer der. Det å kunne le sammen med noen og stille spørsmål rundt pedagogikken eller tanker som deles. Det er viktig. Ettersom timene går blir følelsen av å ikke «høre» til noen ganske tøff.

Det å skulle lede på avstand er ikke spesielt godt. Det å ikke få gitt den klemmen eller det lille «sparket» bak som enkelte liker at jeg gjør, det liker jeg ikke. Det å vite at alle mine kolleger og ansatte kjenner like mye på kroppen at det gledes til denne pandemien snart er over. Vi har troen for å bli ett igjen og være Best Sammen!

Det er mye vi styrere snakker om og kjenner på. Jeg vet det er flere med meg som kjenner på at det er krevende å stå i beredskap over så lang tid. Vi orker rett og slett ikke særlig mye lenger. Vi har stått i beredskap 24/7, vi jobber tidlig, seint, i helger og i ferier. Vi er klare med handlingsplaner, beredskapsplaner, periodeplaner, vaktplaner, møteplaner og jeg vet snart ikke hva vi skal ha oversikt over.

Som styrer kan jeg kjenne på en evig takknemlighet for å ha et team rundt meg som virkelig fungerer. Tenk å være så heldig å ha så flotte kolleger som tar vare på hverandre og samtidig er engstelig for å møte på jobb. Det å skulle stå i frontlinjen uten beskyttelse og være utsatt for smitte hver eneste dag det er jammen krevende. Det å kjenne på følelsen av å ikke strekke til eller følelsen av å måtte stille på jobb, for «dette gjør vi jo sammen» – ingen god følelse. Jeg er så takknemlig og glad for at vi har jobbet godt med relasjoner og lederskap i barnehagen og se at det virkelig fungerer i slike «kriser» som vi er i i dag. Men vi kan også se at det ting som må endres på når vi «åpner» opp igjen.

Jeg skal være helt ærlig og si at jeg har sendt mange tanker til mine kolleger og takket de for alt de gjør for hverandre, for meg, foreldre, men ikke minst også for de aller minste som vi er der for. Vi får applaus fra foreldre og det er godt, men nå skulle jeg jammen ønske meg en skikkelig god ferie for alle i sektoren og jeg unner alle hvile og ro. Det å få puste helt ned i magen og kjenne på gleden over å komme tilbake til hverdagen.

Hold ut dere – #Altblirbra:rainbow:


Les også

Neste steg i gjenåpningen av Norge blir 27. mai – slik blir reglene da

Les også

Viderefører rødt nivå for barnehager og skoler i Drammen

Les også

Åpner for at engstelige lærere kan bruke munnbind i klasserommet: – Må vurdere hvordan barn opplever det

Kommentarer til denne saken